Nataša Urbans «Formørkelsen» er tatt ut til hovedkonkurransen på CPH:DOX, mens Emilie Beck deltar i det nordiske sideprogrammet med «Veien hjem».
Foto fra Emilie Becks «Veien hjem»
The Copenhagen International Documentary Film Festival (CPH:DOX) har sluppet sitt program som består av 200 nye filmer og hele 76 verdenspremierer.
Et dusin filmer skal konkurrere om den gjeveste prisen, Dox:Award, deriblant Nataša Urban og Medieoperatørenes Formørkelsen. I det nordiske programmet deltar Emilie Beck og Indiefilm med Veien hjem.
To norske produsenter er også involvert i samproduksjoner som er tatt ut: Trønderske Spætt Film samproduserer den danske dokumentarfilmen Moosa Lane, mens Bergenselskapet Aldeles er co-produsent på finske The Happy Worker som konkurrerer i det nordiske programmet
Festivalens ferske programansvarlig, Niklas Engstrøm, kan skilte med flere filmer som tar pulsen på den dramatiske utviklingen i Ukraina. Derfor er festivalen blant annet viet til Ukraina og festivalen Docudays som skulle vært arrangert i Kyiv, forteller han i en pressemelding.
Natasa Urban og Medioperatørene ved Ingvil Giske har tidligere fått tilskudd fra både NFI og Fritt Ord til Formørkelsen, som handler om «Serbias arvesynd med krig etter krig, og en solformørkelse i 1999». Filmen er som et dokumentaressay, i form av en kollasj av minner og refleksjoner rundt filmskaperens oppvekst i Serbia på 90- og tidlig på 2000-tallet. Filmen utforsker forholdet mellom tid, minner og traumer, individuelle og kollektive.
Formørkelsen er utviklet gjennom NFIs tidligere talentprogram Nye veier, og regissør Natasa Urban er også en av deltakerne i utviklingsprogrammet UP 2.0, der målet er å løfte fram flere underrepresenterte stemmer i norsk film.
– En del filmskapere har en film «inni seg» som de bare MÅ lage. Dette er denne filmen for Natasa. Den har potensiale til å bli et originalt filmverk, sa dokumentarfilmkonuslent Eirin Gjørv i NFI da hun støttet prosjektet. Her er høy kunstnerisk ambisjon, med bilder jeg føler jeg ikke har sett før. Men dette er også en filmfortelling med høy relevans. Her går Natasa løs på de store spørsmålene: Hvor går grensen for personlig ansvar når en ser onde ting utspille seg? Og hva skal til for å stoppe krig og ondskap fra å gjenta seg?
Regissør Emilie Beck og Indie Film har også fått tilskudd fra Norsk filminstitutt i flere omganger. Filmen har et totalbudsjett på 4,3 millioner.
Filmen forteller historien om Kine, som er adoptert fra Sri Lanka, og hennes etterforskning av sin egen adopsjonsprosess. Beck har fulgt Kine siden 2017, da hun ble med henne til Sri Lanka for å besøke moren og familien.
«Hennes drøm om å finne mamma blir raskt en komplisert virkelighet, og utvikler seg til en etterforskning i egen adopsjon. Her avslører hun alvorlige forhold. Sannheten om hvem hun er står på spill, og veien hjem virker lengre enn noensinne. Veien Hjem er en personlig dokumentar som viser utenlandsadopsjonens konsekvenser og de sårbare strukturene som lovliggjør handel med barn over kontinenter.»
Da NFIs konsulent Helle Hansen ga prosjektet tilskudd i desember i fjor, begrunnet hun det slik:
«Veien hjem er en personlig fortelling om hvordan det er å være adoptert i Norge; å akseptere hvem man er, finne fred med sine egne røtter og kjempe for det faktum at adopsjon er et komplekst spørsmål i en tilsynelatende selvgod kultur. Dette er et allment og viktig prosjekt som jeg tror kommer til å vekke debatt og diskusjon rundt kompleksiteten i adopsjon. Det som er unikt med denne filmen er inngangen og perspektivet. Det å få følge Kines reise, som er både nær og personlig, løfter temaet over den umiddelbare situasjonen vi befinner oss i, og åpner for økt dialog. Dette er et vakkert og modig tidsdokument om en situasjon som jeg tror kommer til å bli bare mer og mer relevant i Norge de kommende årene.»
Trønderske Spætt Film er involvert som coprodusent på den danske dokumentarfilmen Moosa Lane i samarbeid med danske Sonntag Pictures. Regissør Anita Hopland er oppvokst i Danmark med pakistansk far og norsk mor, og har gjennom 15 år dokumentert sine personlige møter med den pakistanske familien. Prosjektet beskrives som en dokumentarfilm om å eksistere mellom to verdener.
Foto fra Emilie Becks «Veien hjem»
The Copenhagen International Documentary Film Festival (CPH:DOX) har sluppet sitt program som består av 200 nye filmer og hele 76 verdenspremierer.
Et dusin filmer skal konkurrere om den gjeveste prisen, Dox:Award, deriblant Nataša Urban og Medieoperatørenes Formørkelsen. I det nordiske programmet deltar Emilie Beck og Indiefilm med Veien hjem.
To norske produsenter er også involvert i samproduksjoner som er tatt ut: Trønderske Spætt Film samproduserer den danske dokumentarfilmen Moosa Lane, mens Bergenselskapet Aldeles er co-produsent på finske The Happy Worker som konkurrerer i det nordiske programmet
Festivalens ferske programansvarlig, Niklas Engstrøm, kan skilte med flere filmer som tar pulsen på den dramatiske utviklingen i Ukraina. Derfor er festivalen blant annet viet til Ukraina og festivalen Docudays som skulle vært arrangert i Kyiv, forteller han i en pressemelding.
Natasa Urban og Medioperatørene ved Ingvil Giske har tidligere fått tilskudd fra både NFI og Fritt Ord til Formørkelsen, som handler om «Serbias arvesynd med krig etter krig, og en solformørkelse i 1999». Filmen er som et dokumentaressay, i form av en kollasj av minner og refleksjoner rundt filmskaperens oppvekst i Serbia på 90- og tidlig på 2000-tallet. Filmen utforsker forholdet mellom tid, minner og traumer, individuelle og kollektive.
Formørkelsen er utviklet gjennom NFIs tidligere talentprogram Nye veier, og regissør Natasa Urban er også en av deltakerne i utviklingsprogrammet UP 2.0, der målet er å løfte fram flere underrepresenterte stemmer i norsk film.
– En del filmskapere har en film «inni seg» som de bare MÅ lage. Dette er denne filmen for Natasa. Den har potensiale til å bli et originalt filmverk, sa dokumentarfilmkonuslent Eirin Gjørv i NFI da hun støttet prosjektet. Her er høy kunstnerisk ambisjon, med bilder jeg føler jeg ikke har sett før. Men dette er også en filmfortelling med høy relevans. Her går Natasa løs på de store spørsmålene: Hvor går grensen for personlig ansvar når en ser onde ting utspille seg? Og hva skal til for å stoppe krig og ondskap fra å gjenta seg?
Regissør Emilie Beck og Indie Film har også fått tilskudd fra Norsk filminstitutt i flere omganger. Filmen har et totalbudsjett på 4,3 millioner.
Filmen forteller historien om Kine, som er adoptert fra Sri Lanka, og hennes etterforskning av sin egen adopsjonsprosess. Beck har fulgt Kine siden 2017, da hun ble med henne til Sri Lanka for å besøke moren og familien.
«Hennes drøm om å finne mamma blir raskt en komplisert virkelighet, og utvikler seg til en etterforskning i egen adopsjon. Her avslører hun alvorlige forhold. Sannheten om hvem hun er står på spill, og veien hjem virker lengre enn noensinne. Veien Hjem er en personlig dokumentar som viser utenlandsadopsjonens konsekvenser og de sårbare strukturene som lovliggjør handel med barn over kontinenter.»
Da NFIs konsulent Helle Hansen ga prosjektet tilskudd i desember i fjor, begrunnet hun det slik:
«Veien hjem er en personlig fortelling om hvordan det er å være adoptert i Norge; å akseptere hvem man er, finne fred med sine egne røtter og kjempe for det faktum at adopsjon er et komplekst spørsmål i en tilsynelatende selvgod kultur. Dette er et allment og viktig prosjekt som jeg tror kommer til å vekke debatt og diskusjon rundt kompleksiteten i adopsjon. Det som er unikt med denne filmen er inngangen og perspektivet. Det å få følge Kines reise, som er både nær og personlig, løfter temaet over den umiddelbare situasjonen vi befinner oss i, og åpner for økt dialog. Dette er et vakkert og modig tidsdokument om en situasjon som jeg tror kommer til å bli bare mer og mer relevant i Norge de kommende årene.»
Trønderske Spætt Film er involvert som coprodusent på den danske dokumentarfilmen Moosa Lane i samarbeid med danske Sonntag Pictures. Regissør Anita Hopland er oppvokst i Danmark med pakistansk far og norsk mor, og har gjennom 15 år dokumentert sine personlige møter med den pakistanske familien. Prosjektet beskrives som en dokumentarfilm om å eksistere mellom to verdener.