– I fjor opplevde vi at produsentene var usikre på framtiden. Nå hersker det mer optimisme. Vi må selektere sterkere fordi mengden med film er større enn i fjor, forteller Gyda Myklebust, leder av New Nordic Films, som nok en gang satser på en digital og fysisk variant av bransjefestivalen.
New Nordic Films går i år av stabelen fra 24.-27.august, digitalt og fysisk. NNF er som kjent en nordisk møteplass for bransjen under Den norske filmfestivalen i Haugesund, i tillegg til en innfallsport for internasjonale oppkjøpere og festivalledere. Her vises et hovedprogram med nye nordiske langfilmer, det presenteres Works in Progress og nordiske samproduksjoner initieres gjennom arrangementet Nordic Co-production and Finance Market (25. august).
Gyda Myklebust er leder for New Nordic Films, som først ble initiert i 1994 av Nordisk Film & TV-fond og Kulturdepartementet med tanke på å få nordisk film ut i verden.
– New Nordic Films foregår som et lukket marked inni Haugesund-festivalen. Vi viser ferdige filmer som skal ut på festivaler og kino, og Works in Progress, som hovedsaklig er spillefilmer i post-produksjon som snart skal begynne sin internasjonale lansering. Vanligvis har vi rundt 350 deltakere fra Norden, Europa, USA, Asia, Mellom- og Latin-Amerika.
Men denne voksende tilstrømmingen har naturlig nok stanset opp under pandemien. Derfor ble det i fjor en nedskalert festival som i hovedsak ble arrangert delvis digitalt.
– Da vi nærmet oss festivalen i august lukket Europa seg sakte, men sikkert. I år har vi 150 påmeldte der 40 av dem er digitale og resten fysisk. Med mindre det skjer noen store endringer med pandemien, kommer vi til å ha en mer fysisk festival i år. Den internasjonale bransjen er veldig klar for å reise. Vi vil likevel ha med oss dem som ikke kan reise. Derfor legger vi til rette for en digital deltakelse og en interaksjon mellom de som deltar digitalt og de som deltar i Haugesund.
Mye kan skje digitalt. Men alle de uformelle møtene mellom mennesker, hvor ideer utveksles og nye samarbeid oppstår, lar seg ikke like lett improvisere digitalt.
– Selv om filmbransjen og resten av verden er blitt utrolig flinke digitalt, mister man de spontane møtene og samarbeidene som oppstår ved fysisk kontakt. Men det er enklere å delta digitalt. I tillegg er det mer bærekraftig å ikke reise til alle festivaler hvert år, men heller velge hvor man vil rette fokuset sitt.
Kommer dere til å fortsette digitalt også etter pandemien?
– Vi kommer til å ha et digitalt filmrom hvor vi viser kommende filmer digitalt. Da rekker vi lenger enn hvis vi bare har den fysiske festivalen. Men vi kommer til å ha hovedfokus på fysisk festival, fordi det bærer mest frukter for bransjen.
Hvordan har erfaringene fra fjorårets digitale versjon hjulpet dere i planleggingen av årets arrangement?
– I fjor var vi, som resten av verden, i sjokktilstand. Alle var handlingslammet. Filmbransjen ble hardt rammet, mye ble utsatt. Men vi fikk mange positive tilbakemeldinger på at vi gjennomførte festivalen og at vi holdt på vår oppgave med å promotere nordisk innhold mot verden. I år er det lettere for oss, da vi har planlagt mer. Både vi og filmskaperne har mer kunnskap. I fjor ble det å pitche en film når man ikke er fysisk tilstede en utfordring for mange. Vi visste ikke hvordan vi skulle gjøre det. Men etter ett år er vi alle tryggere på det.
De har fått 20 sterke prosjekter fra de nordiske landene, Russland, Ungarn, Tyrkia og Tyskland i co-produksjonsmarkedet sitt.
– Vi slipper programmet snart. Markedet New Nordic Film skal ha såpass ferske filmer at ofte er ikke vårt program ferdig før mot slutten av juli. Vi holder åpent ganske lenge. Vi har fått god påmelding til co-produksjon og Works in Progress.
Internasjonale aktører som Sundance, South by South West (SXSW), Berlinale og Cineplex er med i år.
– Mange av disse reiser til Haugesund, men Sundance for eksempel er med digitalt. Flere folk pleier å melde seg på i juli.
Hun regner med at de som vanligvis ville vært i Haugesund, kommer til å delta digitalt.
– Vi vet ikke hva som skjer med antall seter, kinokapasitet og hvor mye avstand vi må ha når festivalen skal gjennomføres. Men vi tror det vil løse seg naturlig. Vi kommer til å ha en festival som er preget av korona. Salene må ha begrensninger. Vi tror at vi kommer til å løse det. Så har vi en backup-plan hvis det plutselig kommer en mutasjon vaksinene ikke virker imot.
Hvordan skiller årets program seg fra fjorårets?
– I fjor opplevde vi at produsentene var usikre på framtiden. Nå hersker det mer optimisme. Vi merker at en del prosjekter har sittet på vent. Vi har et luksusproblem der vi må selektere sterkere enn vi har gjort før, fordi mengden med filmer er større enn i fjor.
Fjoråret var et vanskelig år fordi alt var så usikkert, forteller hun. Da de gjennomførte festivalen digitalt var det bare Cannes som akkurat hadde gjort det samme.
– Mange fikk en positiv opplevelse av Cannes, og at det gikk an å gjøre business digitalt. Det gjorde at vi klarte å gjennomføre på en god måte. Det som er annerledes fra det digitale i fjor er at vi også personlig har vært gjennom mange digitale festivaler. Jeg har vært i Göteborg, Rotterdam og Berlin digitalt. Kravet om brukervennlighet og design har blitt bedre nå. I fjor var man bare veldig glad for å få sett innhold fra hjemmekontoret eller stuen sin.
– I fjor opplevde vi at produsentene var usikre på framtiden. Nå hersker det mer optimisme. Vi må selektere sterkere fordi mengden med film er større enn i fjor, forteller Gyda Myklebust, leder av New Nordic Films, som nok en gang satser på en digital og fysisk variant av bransjefestivalen.
New Nordic Films går i år av stabelen fra 24.-27.august, digitalt og fysisk. NNF er som kjent en nordisk møteplass for bransjen under Den norske filmfestivalen i Haugesund, i tillegg til en innfallsport for internasjonale oppkjøpere og festivalledere. Her vises et hovedprogram med nye nordiske langfilmer, det presenteres Works in Progress og nordiske samproduksjoner initieres gjennom arrangementet Nordic Co-production and Finance Market (25. august).
Gyda Myklebust er leder for New Nordic Films, som først ble initiert i 1994 av Nordisk Film & TV-fond og Kulturdepartementet med tanke på å få nordisk film ut i verden.
– New Nordic Films foregår som et lukket marked inni Haugesund-festivalen. Vi viser ferdige filmer som skal ut på festivaler og kino, og Works in Progress, som hovedsaklig er spillefilmer i post-produksjon som snart skal begynne sin internasjonale lansering. Vanligvis har vi rundt 350 deltakere fra Norden, Europa, USA, Asia, Mellom- og Latin-Amerika.
Men denne voksende tilstrømmingen har naturlig nok stanset opp under pandemien. Derfor ble det i fjor en nedskalert festival som i hovedsak ble arrangert delvis digitalt.
– Da vi nærmet oss festivalen i august lukket Europa seg sakte, men sikkert. I år har vi 150 påmeldte der 40 av dem er digitale og resten fysisk. Med mindre det skjer noen store endringer med pandemien, kommer vi til å ha en mer fysisk festival i år. Den internasjonale bransjen er veldig klar for å reise. Vi vil likevel ha med oss dem som ikke kan reise. Derfor legger vi til rette for en digital deltakelse og en interaksjon mellom de som deltar digitalt og de som deltar i Haugesund.
Mye kan skje digitalt. Men alle de uformelle møtene mellom mennesker, hvor ideer utveksles og nye samarbeid oppstår, lar seg ikke like lett improvisere digitalt.
– Selv om filmbransjen og resten av verden er blitt utrolig flinke digitalt, mister man de spontane møtene og samarbeidene som oppstår ved fysisk kontakt. Men det er enklere å delta digitalt. I tillegg er det mer bærekraftig å ikke reise til alle festivaler hvert år, men heller velge hvor man vil rette fokuset sitt.
Kommer dere til å fortsette digitalt også etter pandemien?
– Vi kommer til å ha et digitalt filmrom hvor vi viser kommende filmer digitalt. Da rekker vi lenger enn hvis vi bare har den fysiske festivalen. Men vi kommer til å ha hovedfokus på fysisk festival, fordi det bærer mest frukter for bransjen.
Hvordan har erfaringene fra fjorårets digitale versjon hjulpet dere i planleggingen av årets arrangement?
– I fjor var vi, som resten av verden, i sjokktilstand. Alle var handlingslammet. Filmbransjen ble hardt rammet, mye ble utsatt. Men vi fikk mange positive tilbakemeldinger på at vi gjennomførte festivalen og at vi holdt på vår oppgave med å promotere nordisk innhold mot verden. I år er det lettere for oss, da vi har planlagt mer. Både vi og filmskaperne har mer kunnskap. I fjor ble det å pitche en film når man ikke er fysisk tilstede en utfordring for mange. Vi visste ikke hvordan vi skulle gjøre det. Men etter ett år er vi alle tryggere på det.
De har fått 20 sterke prosjekter fra de nordiske landene, Russland, Ungarn, Tyrkia og Tyskland i co-produksjonsmarkedet sitt.
– Vi slipper programmet snart. Markedet New Nordic Film skal ha såpass ferske filmer at ofte er ikke vårt program ferdig før mot slutten av juli. Vi holder åpent ganske lenge. Vi har fått god påmelding til co-produksjon og Works in Progress.
Internasjonale aktører som Sundance, South by South West (SXSW), Berlinale og Cineplex er med i år.
– Mange av disse reiser til Haugesund, men Sundance for eksempel er med digitalt. Flere folk pleier å melde seg på i juli.
Hun regner med at de som vanligvis ville vært i Haugesund, kommer til å delta digitalt.
– Vi vet ikke hva som skjer med antall seter, kinokapasitet og hvor mye avstand vi må ha når festivalen skal gjennomføres. Men vi tror det vil løse seg naturlig. Vi kommer til å ha en festival som er preget av korona. Salene må ha begrensninger. Vi tror at vi kommer til å løse det. Så har vi en backup-plan hvis det plutselig kommer en mutasjon vaksinene ikke virker imot.
Hvordan skiller årets program seg fra fjorårets?
– I fjor opplevde vi at produsentene var usikre på framtiden. Nå hersker det mer optimisme. Vi merker at en del prosjekter har sittet på vent. Vi har et luksusproblem der vi må selektere sterkere enn vi har gjort før, fordi mengden med filmer er større enn i fjor.
Fjoråret var et vanskelig år fordi alt var så usikkert, forteller hun. Da de gjennomførte festivalen digitalt var det bare Cannes som akkurat hadde gjort det samme.
– Mange fikk en positiv opplevelse av Cannes, og at det gikk an å gjøre business digitalt. Det gjorde at vi klarte å gjennomføre på en god måte. Det som er annerledes fra det digitale i fjor er at vi også personlig har vært gjennom mange digitale festivaler. Jeg har vært i Göteborg, Rotterdam og Berlin digitalt. Kravet om brukervennlighet og design har blitt bedre nå. I fjor var man bare veldig glad for å få sett innhold fra hjemmekontoret eller stuen sin.
Legg igjen en kommentar