I går ble Cannesfestivalens største overraskelse sluppet: En «hemmelig» dokumentar, laget under den kinesiske radaren, om politiets brutalitet overfor demokratibevegelsen i Hongkong. – Jeg syns det er bra at Cannes ikke lar seg skremme, mener Anders Hammer, som var Oscarnominert for sin skildring av samme bevegelsen.
Foto: fra Revolution of our Times
Visningen av filmen, utenfor konkurranse i det offisielle programmet, var ikke varslet. Helt plutselig ble det annonsert at en «konfidensiell» visning skulle finne sted for utvalgt presse. Revolution of our Times er en usminket skildring av politibrutaliteten under demokratiprotestene i Hongkong i 2019. Det forventes at festivalens allerede konfliktfylte forhold til kinesiske kulturmyndigheter vil bli verre.
For kinesiske myndigheter er filmen en potensiell pr-katastrofe. Den skildrer hvordan Kina systematisk går knallhardt fram for å knuse demokratibevegelsens protester under siste halvdelen av 2019. Vi får oppleve scener der politiet går brutalt fram og arresterer hundrevis av demonstranter.
Den eneste fra produksjonen som står fram med sitt virkelige navn, er regissøren Kiwi Chow. Han er mest kjent for å ha bidratt til antologifilmen Ten years, en dystopisk sci-fi-fortelling fra 2015 som beskriver hvordan Hongkong ville endret seg under kommunistisk styre i året 2025. Denne framtidsvisjonen ble altså en realitet lenge før det.
På grunn av den nye sikkerhetsloven i Hongkong risikerer alle som er involvert i filmen straffeforfølgelse. Derfor er hele staben, bortsett fra regissøren, anonymisert.
Chow har hatt tilgang på omfattende opptak fra demonstrasjonene i 2019/2020. Vi møter en lang rekke aktivister som står i bresjen for demokratibevegelsen. Filmen viser hvor dramatisk politiets brutalitet skulle bli under de mest dødelige gatekampene. En vesentlig del av filmen omhandler den 12 dagers beleiringen av Det polytekniske universitetet i november 2019. I en sjokkerende scene kan vi se en person bli kastet ut av et vindu i den høyreiste bygningen. Senere ble myndighetene i Hongkong anklaget for å ha kidnappet og myrdet flere av de sentrale aktivistene i bevegelsen.
Anders Hammer står bak den kanskje mest kjente filmen om Hongkongs demokratibevegelse, Do Not Split, som ble nominert til en Oscar i år. Heller ikke han kjenner til filmprosjektet som er blitt til i all hemmelighet. Han innser at hemmeligholdet er nødvendig. Det er blitt stadig vanskeligere å skildre hva som foregår inne i Hong Kong.
– Den endelig versjonen av vår film var ferdig i november i fjor og det gikk greit fordi vi tok våre forholdsregler og unngikk å ferdigstille den i Hongkong.
Scenene med personen som kastes ut av et vindu har han ikke sett noe sted tidligere. Han synes det er vanskelig å kommentere en film han ikke har sett.
– Jeg forstår det som at dette skulle ha skjedd mens demonstrasjonene pågikk, altså i 2019/tidlig 2020, og det har jeg ikke sett noen dokumentasjon for tidligere.
I Cannes regner man med at beslutningen om å vise filmen vil få konsekvenser for kinesiske filmskaperes framtidige deltakelse på festivalen – som er en av verdens mest profilerte vinduer for filmpremierer.
– Jeg syns det er bra at Cannes og andre festivaler ikke lar seg skremme og viser filmer om Hongkong og andre menneskerettighetsbrudd omkring i verden, selv om det kan føre til sanksjoner fra udemokratiske stater, mener Hammer.
Kiwi Chow har i tilknytning til snikpremieren i Cannes sluppet følgende uttalelse:
«I want to express my heartfelt gratitude to Cannes. It is our honor to have the World Premiere of “Revolution of Our Times”, a film documenting the struggle of Hongkongers, at Cannes; and receive great attention. Hong Kong has been losing far more than anyone has expected, this good news will be a comfort to many Hongkongers who live in fear; it also shows that whoever fights for justice and freedom around the world, ARE with us! And Hongkongers are staying strong!”
For Cannes innebærer beslutningen om å vise filmen en betydelig risiko for at kinesiske myndigheter ikke lenger vil samarbeide om visning av kinesiske filmer på festivalen. Men dette er ikke første gang festivalen har utfordret totalitære stater ved å vise filmene til filmskapere som oppleves som kontroversielle i hjemlandet. Da Cannes viste Jafar Panahis This is not a film satt han i husarrest i Iran. I år er det russiske Kirill Serebrennikov som sitter i husarrest i hjemlandet Russland mens filmen hans, Petrov’s Flu, vises i hovedprogrammet.
Festivalleder Thierry Fremaux lar det ikke være et snev av tvil om hvorfor festivalen viser filmen:
«Vi er stolte av å kunne vise denne filmen som belyser en viktig øyeblikk i nyhetsbildet i verden i dag.»
I går ble Cannesfestivalens største overraskelse sluppet: En «hemmelig» dokumentar, laget under den kinesiske radaren, om politiets brutalitet overfor demokratibevegelsen i Hongkong. – Jeg syns det er bra at Cannes ikke lar seg skremme, mener Anders Hammer, som var Oscarnominert for sin skildring av samme bevegelsen.
Foto: fra Revolution of our Times
Visningen av filmen, utenfor konkurranse i det offisielle programmet, var ikke varslet. Helt plutselig ble det annonsert at en «konfidensiell» visning skulle finne sted for utvalgt presse. Revolution of our Times er en usminket skildring av politibrutaliteten under demokratiprotestene i Hongkong i 2019. Det forventes at festivalens allerede konfliktfylte forhold til kinesiske kulturmyndigheter vil bli verre.
For kinesiske myndigheter er filmen en potensiell pr-katastrofe. Den skildrer hvordan Kina systematisk går knallhardt fram for å knuse demokratibevegelsens protester under siste halvdelen av 2019. Vi får oppleve scener der politiet går brutalt fram og arresterer hundrevis av demonstranter.
Den eneste fra produksjonen som står fram med sitt virkelige navn, er regissøren Kiwi Chow. Han er mest kjent for å ha bidratt til antologifilmen Ten years, en dystopisk sci-fi-fortelling fra 2015 som beskriver hvordan Hongkong ville endret seg under kommunistisk styre i året 2025. Denne framtidsvisjonen ble altså en realitet lenge før det.
På grunn av den nye sikkerhetsloven i Hongkong risikerer alle som er involvert i filmen straffeforfølgelse. Derfor er hele staben, bortsett fra regissøren, anonymisert.
Chow har hatt tilgang på omfattende opptak fra demonstrasjonene i 2019/2020. Vi møter en lang rekke aktivister som står i bresjen for demokratibevegelsen. Filmen viser hvor dramatisk politiets brutalitet skulle bli under de mest dødelige gatekampene. En vesentlig del av filmen omhandler den 12 dagers beleiringen av Det polytekniske universitetet i november 2019. I en sjokkerende scene kan vi se en person bli kastet ut av et vindu i den høyreiste bygningen. Senere ble myndighetene i Hongkong anklaget for å ha kidnappet og myrdet flere av de sentrale aktivistene i bevegelsen.
Anders Hammer står bak den kanskje mest kjente filmen om Hongkongs demokratibevegelse, Do Not Split, som ble nominert til en Oscar i år. Heller ikke han kjenner til filmprosjektet som er blitt til i all hemmelighet. Han innser at hemmeligholdet er nødvendig. Det er blitt stadig vanskeligere å skildre hva som foregår inne i Hong Kong.
– Den endelig versjonen av vår film var ferdig i november i fjor og det gikk greit fordi vi tok våre forholdsregler og unngikk å ferdigstille den i Hongkong.
Scenene med personen som kastes ut av et vindu har han ikke sett noe sted tidligere. Han synes det er vanskelig å kommentere en film han ikke har sett.
– Jeg forstår det som at dette skulle ha skjedd mens demonstrasjonene pågikk, altså i 2019/tidlig 2020, og det har jeg ikke sett noen dokumentasjon for tidligere.
I Cannes regner man med at beslutningen om å vise filmen vil få konsekvenser for kinesiske filmskaperes framtidige deltakelse på festivalen – som er en av verdens mest profilerte vinduer for filmpremierer.
– Jeg syns det er bra at Cannes og andre festivaler ikke lar seg skremme og viser filmer om Hongkong og andre menneskerettighetsbrudd omkring i verden, selv om det kan føre til sanksjoner fra udemokratiske stater, mener Hammer.
Kiwi Chow har i tilknytning til snikpremieren i Cannes sluppet følgende uttalelse:
«I want to express my heartfelt gratitude to Cannes. It is our honor to have the World Premiere of “Revolution of Our Times”, a film documenting the struggle of Hongkongers, at Cannes; and receive great attention. Hong Kong has been losing far more than anyone has expected, this good news will be a comfort to many Hongkongers who live in fear; it also shows that whoever fights for justice and freedom around the world, ARE with us! And Hongkongers are staying strong!”
For Cannes innebærer beslutningen om å vise filmen en betydelig risiko for at kinesiske myndigheter ikke lenger vil samarbeide om visning av kinesiske filmer på festivalen. Men dette er ikke første gang festivalen har utfordret totalitære stater ved å vise filmene til filmskapere som oppleves som kontroversielle i hjemlandet. Da Cannes viste Jafar Panahis This is not a film satt han i husarrest i Iran. I år er det russiske Kirill Serebrennikov som sitter i husarrest i hjemlandet Russland mens filmen hans, Petrov’s Flu, vises i hovedprogrammet.
Festivalleder Thierry Fremaux lar det ikke være et snev av tvil om hvorfor festivalen viser filmen:
«Vi er stolte av å kunne vise denne filmen som belyser en viktig øyeblikk i nyhetsbildet i verden i dag.»
