En restaurert digital versjon av Eggs får premiere på de Cinematekene som fortsatt er åpne denne uken. Les mer om Bent Hamers spillefilmdebut og internasjonale gjennombrudd.

Det er Nasjonalbiblioteket som endelig kan gi oss en restaurert DCP-versjon av Bent Hamers langfilmdebut. Filmen vises 25. og 27.mars på de av Cinematekene som fortsatt er åpne, deriblant Cinemateket i Trondheim og Tromsø (forestillingene på Cinematekene i Oslo og Bergen er avlyst).
Eggs hadde internasjonal premiere i Directors’ Fortnight under filmfestivalen i Cannes i 1995. Kritikerne var opprømt over det de oppfattet som et eksotisk univers, og fastslo at europeisk film hadde fått en ny særpreget nordisk filmforteller.
Vi klipper følgende avsnitt om filmen fra redaktør Kjetil Lismoens bok Blant hodejegere og nazi-zombier:
«Kameraperspektivet de første minuttene av Eggs var nesten sjokkerende til en norsk spillefilm å være i Hamer og fotograf Poppes skildring av morgenritualene til det gamle brødreparet Far (Kjell Stormoen) og Mo (Sverre Hansen). I en tradisjonell lun norsk komedie ville vi kanskje blitt introdusert for de to mennene gjennom et etableringsbilde: først fra huset langs veien i skogen, og så inne fra soverommet. Men isteden sitter vi pal fast nederst i trappa og må se de to mennene manøvrere seg ned en spesiell trappeoppsats hver for seg, uten at vi i starten ser ansiktene deres. De begir seg inn på kjøkkenet – og vi blir værende ute i gangen. Vi hører det dryppe i utslagsvasken, Nitimen kommer på, og så åpner Hamer døren inn til dette vesle universet som viser seg å romme langt mer enn hva vi tror er mulig på dette tidspunktet.
De neste 80 minuttene skal vi hver morgen bevege oss slik: fra trappa og ut på kjøkkenet, mellom utslagsvasken og frokostbordet, med en avrundende kontemplativ piperøyking foran kjøkkenvinduet. Det er alt, men heller ikke så lite: Dette er Far og Mos verden, som har bestått uforandret i en mannsalder, og som kun tillater små variasjoner. Det er da Fars ukjente sønn kommer på besøk fra Sverige at denne delikate balansen forrykkes, og Hamer skaper noe som likner mer på tradisjonelt drama.
Eggs var en perfekt tittel på en så liten og annerledes film. For dem av oss som hadde drømt oss bort i amerikansk og europeisk arthousefilm, var den en etterlengtet bro tilbake til vår egen filmkultur. Marginale skikkelser kunne også bli store filmroller i norsk film, viste det seg. Hamer fylte et tomrom Oddvar Einarson hadde etterlatt seg med X i 1986 og som kinomarkedet nå var mer modent for – et lavt budsjettert portrett av noen outsidere, denne gangen typer vi tidligere bare hadde møtt i tv-programmet Norge Rundt eller sett omriss av i karikaturene til Kjell Aukrust…»
Det er Nasjonalbiblioteket som endelig kan gi oss en restaurert DCP-versjon av Bent Hamers langfilmdebut. Filmen vises 25. og 27.mars på de av Cinematekene som fortsatt er åpne, deriblant Cinemateket i Trondheim og Tromsø (forestillingene på Cinematekene i Oslo og Bergen er avlyst).
Eggs hadde internasjonal premiere i Directors’ Fortnight under filmfestivalen i Cannes i 1995. Kritikerne var opprømt over det de oppfattet som et eksotisk univers, og fastslo at europeisk film hadde fått en ny særpreget nordisk filmforteller.
Vi klipper følgende avsnitt om filmen fra redaktør Kjetil Lismoens bok Blant hodejegere og nazi-zombier:
«Kameraperspektivet de første minuttene av Eggs var nesten sjokkerende til en norsk spillefilm å være i Hamer og fotograf Poppes skildring av morgenritualene til det gamle brødreparet Far (Kjell Stormoen) og Mo (Sverre Hansen). I en tradisjonell lun norsk komedie ville vi kanskje blitt introdusert for de to mennene gjennom et etableringsbilde: først fra huset langs veien i skogen, og så inne fra soverommet. Men isteden sitter vi pal fast nederst i trappa og må se de to mennene manøvrere seg ned en spesiell trappeoppsats hver for seg, uten at vi i starten ser ansiktene deres. De begir seg inn på kjøkkenet – og vi blir værende ute i gangen. Vi hører det dryppe i utslagsvasken, Nitimen kommer på, og så åpner Hamer døren inn til dette vesle universet som viser seg å romme langt mer enn hva vi tror er mulig på dette tidspunktet.
De neste 80 minuttene skal vi hver morgen bevege oss slik: fra trappa og ut på kjøkkenet, mellom utslagsvasken og frokostbordet, med en avrundende kontemplativ piperøyking foran kjøkkenvinduet. Det er alt, men heller ikke så lite: Dette er Far og Mos verden, som har bestått uforandret i en mannsalder, og som kun tillater små variasjoner. Det er da Fars ukjente sønn kommer på besøk fra Sverige at denne delikate balansen forrykkes, og Hamer skaper noe som likner mer på tradisjonelt drama.
Eggs var en perfekt tittel på en så liten og annerledes film. For dem av oss som hadde drømt oss bort i amerikansk og europeisk arthousefilm, var den en etterlengtet bro tilbake til vår egen filmkultur. Marginale skikkelser kunne også bli store filmroller i norsk film, viste det seg. Hamer fylte et tomrom Oddvar Einarson hadde etterlatt seg med X i 1986 og som kinomarkedet nå var mer modent for – et lavt budsjettert portrett av noen outsidere, denne gangen typer vi tidligere bare hadde møtt i tv-programmet Norge Rundt eller sett omriss av i karikaturene til Kjell Aukrust…»