Inviterer til tidenes lengste nachspiel i serieformat

Inviterer til tidenes lengste nachspiel i serieformat

I dramaserien «Nach» inviteres vi med på åtte nachspiel av en ny generasjon norske skuespillere. For serieskaperne Mads Stegger og Ernst De Geer, og regissør Fanny Ovesen, lå fascinasjonen i den limbo-tilstanden denne tiden av døgnet åpner opp for. – Vi ville kaste en ansvarsløs karakter inn i et ansvarsfullt kollektiv.

Dramaserien Nach har premiere på strømmetjenesten Discovery+ 25. mars. Gjennom åtte ulike nachspiel på sommeren, fordelt på åtte episoder, følger vi universitets-dropouten Selma (Sarah Francesca Brænne) som flytter inn hos sin suksessrike halvsøster Elin (Ingrid Giæver) og kjæresten August (Fredrik Stenberg). Nach tar altså utgangspunkt i en spesiell fase av ungdomslivet og natten, på fest før morgengry, når hverdagen ennå ikke har begynt. Den gjenspeiler en avgrenset tid da unge mennesker tar store avgjørelser som endrer deres livsløp for alltid, heter det blant annet i omtalen av serien.

Etter mange samtaler om ulike måter å lage tv-serier på, kom manusforfatter Mads Stegger og regissør Ernst De Geer, sammen med Anne Bjørnstad i Rubicon TV, på ideen om å la hele serien utspille seg kun på nachspiel.

– Til tross for at det la begrensninger på alle plan, fikk vi følelsen av at det var et univers der alt kunne skje. Senere skjønte vi at det ikke stemte, fordi styrken og utfordringen faktisk lå i at ikke hva som helst kunne skje, forteller De Geer.

Ingrid Giæver og Sarah Francesca Brænne i de to sentrale rollene.

Nachspiel er en ansvarsløs tid før det virkelige livet starter igjen, og det er ikke over før du legger deg. Det minner om livet mellom 20- og 30-årene. Stegger forteller at de ønsket å skildre denne fasen av livet, da man er fanget i et limbo mellom å være ung og voksen.

– På denne tiden begynner flere og flere i omgangskretsen å bli mer voksne og ansvarsfulle, mens man selv kanskje enten føler seg i den andre enden eller kjemper med å finne balansen. Men vi hadde også lyst til å sette noen begrensninger på oss selv og følte at det kunne være interessant å kaste en ansvarsløs karakter inn i et ansvarsfullt kollektiv.

Fra det ene nachspielet til det andre utvikler Selma følelser for August, som han gjengjelder. Til slutt blir hun fanget mellom sine forbudte følelser for søsterens kjæreste og egen samvittighet overfor henne.

Mads Stegger

Begrensningens muligheter

Hvilke utfordringer møtte dere på ved å la serien utspille seg kun på nachspiel?

 – Siden vi valgte å være begrensende i både tid og rom for hver episode, påvirket det hvordan vi kunne gi informasjon til publikum. Samtidig håpet vi på at det skulle gjøre oss alle mer kreative. Fotograf Torbjørn Sundal Holen og produksjonsdesigner Kristian Lahn Vestby har for eksempel hatt det veldig utfordrende med å variere det visuelle universet, med tanke på hvor mye som utspiller seg i samme rom. Men etter min mening har de virkelig lyktes med dette. Det har også vært utfordrende for skuespillerne, som måtte være veldig presise med hvor karakterene deres er emosjonelt, ettersom hver episode i stor grad spilles ut i kontinuitet, forteller De Geer.

Stegger forteller at på Den norske filmskolen, der de er utdannet, opererer de etter en teori om at begrensninger øker kreativiteten.

– Rammene setter deg fri og gir deg retning på hvor du skal lede ideene. Men det var også en utfordring å la serien utspille seg kun på nachspiel, fordi det innebar at karakterene skulle være beruset hele veien. Vi måtte spørre oss selv flere ganger om vi faktisk var for begrensende. Men til slutt bestemte vi oss for å være tro mot ideen og satse på at det faktisk kunne gjøres.

Regissør Fanny Ovesen kom senere inn i prosessen. Hun har regissert halvparten av episodene. Hun forteller at det også var utfordrende å la nesten hele serien utspille seg på natten om sommeren.

– Vi hadde ikke muligheten til å bare filme om natten, med bare noen få timer om sommeren da det er mørkt. Så vi dekket alle vinduene med mørke filtre og måtte unngå å filme akkurat da solen var på.

Ny ansikter

Det er forfriskende å se mer eller mindre nyutdannede skuespillere i både hoved- og biroller, og ikke bare veldig etablerte, som lenge var en trend i norsk film og tv. Andre sentrale karakterer er Gloria (Ellen Bendu) og Veronica (Sonje Brøndmo), begge i vennegjengen til Selma, samt Milad (Arman Surizehi) i vennegjengen til August.

Hvordan har dere jobbet med skuespillerne og manuset?

 – Ernst og jeg jobbet tett sammen fra dag én. Vi skrev manus først, men etter at vi hadde castet, tok vi med skuespillerne inn i skriveprosessen. Vi hadde flere leseprøver der de kunne komme med ideer, og sånn fortsatte det helt fram til opptak. Men selv under opptakene kunne Ernst og jeg snakke sammen på telefon, enten før eller etter og diskutere manus. Vi holdt prosessen åpen hele veien for at nye og bedre ideer kunne oppstå, forteller Stegger.

Ernst De Geer,

De Geer forteller at det var viktig for ham og Ovesen å jobbe med relasjonene mellom de sentrale karakterene sammen med skuespillerne, og gi dem kjøtt på beinet som ikke var en del av manus.

– For å få til dette hadde vi leseprøver der vi gjorde en del improvisasjoner. På leseprøvene måtte vi også jobbe med å lage et slags regisystem for å få kontroll på alkoholnivåene deres. Vi visste at ikke alt kunne filmes kronologisk, så det var viktig å ha styr på hvilket nivå av beruselse karakterene var på i hver scene. Vi hadde en skala fra 1 til 10, som vi refererte til på filmsettet.

Det nære og det observerende

Ovesen og De Geer er to helt ulike regissører med forskjellig tilnærming og filmspråk. Ovesen arbeider vanligvis mer subjektivt og nær sine karakterer, mens De Geer er mer observerende. Men filmspråket i Nach framstår som ganske konsistent.

– En taktikk for å få til det, var å ha samme fotograf hele veien. Men lyssettingen og stemningen inni huset kunne være ulikt fra episode til episode, så det gjorde at det gikk ganske bra, forteller Ovesen.

– Vi ville at serien både skulle ha det nære- og observerende perspektivet. Derfor var det ikke noe vi måtte jobbe mot. Det var en styrke å ha to ulike perspektiv, forteller De Geer.

Fanny Ovesen

Atmosfæren i filmen er stemningsfull, der musikken, som er komponert av Rhys Edwards (artistnavn Astrel K) bidrar til å løfte og drive historien videre. Serieuniverset bærer preg av å være et drama, og defineres som det. Men det har også innslag av komedie.

De Geer forteller at pandemien gjorde at det tok lenger tid å bli ferdig med serien.

– Vi ble tvunget til å pushe hele innspillingen, fordi vi trengte tid for å finne ut om det var mulig å lage et trygt opptak. Dette førte til litt ekstra tid med manus, noe som på en måte hadde en positiv effekt. Men det var selvfølgelig også utrolig frustrerende for alle som var involvert i prosessen, og gjorde arbeidet på sett vanskeligere, da det til tider var ganske krevende å få til en trygg innspilling.


Om serieskaperne og regissørene:


Mads Stegger er utdannet ved Københavns film- og fotoskole og Den norske filmskolens manuslinje. Han har blant annet sittet i skriverom på sesong 2 av Beforeigners. Han er medforfatter på Ernst De Geers debutspillefilm Hypnosen, som for tiden er i utvikling hos Garagefilm, og har en serie i utvikling hos NRK og en spillefilm med manusforfatter Jan Trygve Røyneland og instruktør Ole Christian Madsen hos SF Studios.

Ernst De Geer er regissør fra Stockholm, utdannet ved Den norske filmskolens regilinje. Tidligere har han studert manus på Biskops Arnö i Stockholm. Han var Amanda-nominert i 2019 for eksamensfilmen Kulturen (2018). Han har gjort et par andre kortfilmer, blant annet Wimbledon (2019) og Suksess (2018) i samarbeid med Mads Stegger. For tiden arbeider han med debutspillefilmen Hypnosen sammen med Mads Stegger og produsent Mimmi Spång for Garagefilm i Stockholm.

Fanny Ovesen har regieksamen fra Den norske filmskolen. Eksamensfilmen She-Pack (2018) hadde internasjonal premiere på Berlinalen i 2019 og har vunnet over ti priser siden, inkludert en Amanda for Beste norske kortfilm. Med debutspillefilmen sin Laura, som for tiden er under utviklings- og finansieringsfasen, har hun vunnet Nordic Talents Pitchpris og Svenska Filminstitutets skissefilmsstøtte Wild Card, og deretter Annaprisen. I sommer skal hun regissere en svensk tv-serie i samme format som Nach. Les vårt intervju med Ovesen fra ifjor om flere av hennes egenutviklede prosjekter.

Inviterer til tidenes lengste nachspiel i serieformat

Inviterer til tidenes lengste nachspiel i serieformat

I dramaserien «Nach» inviteres vi med på åtte nachspiel av en ny generasjon norske skuespillere. For serieskaperne Mads Stegger og Ernst De Geer, og regissør Fanny Ovesen, lå fascinasjonen i den limbo-tilstanden denne tiden av døgnet åpner opp for. – Vi ville kaste en ansvarsløs karakter inn i et ansvarsfullt kollektiv.

Dramaserien Nach har premiere på strømmetjenesten Discovery+ 25. mars. Gjennom åtte ulike nachspiel på sommeren, fordelt på åtte episoder, følger vi universitets-dropouten Selma (Sarah Francesca Brænne) som flytter inn hos sin suksessrike halvsøster Elin (Ingrid Giæver) og kjæresten August (Fredrik Stenberg). Nach tar altså utgangspunkt i en spesiell fase av ungdomslivet og natten, på fest før morgengry, når hverdagen ennå ikke har begynt. Den gjenspeiler en avgrenset tid da unge mennesker tar store avgjørelser som endrer deres livsløp for alltid, heter det blant annet i omtalen av serien.

Etter mange samtaler om ulike måter å lage tv-serier på, kom manusforfatter Mads Stegger og regissør Ernst De Geer, sammen med Anne Bjørnstad i Rubicon TV, på ideen om å la hele serien utspille seg kun på nachspiel.

– Til tross for at det la begrensninger på alle plan, fikk vi følelsen av at det var et univers der alt kunne skje. Senere skjønte vi at det ikke stemte, fordi styrken og utfordringen faktisk lå i at ikke hva som helst kunne skje, forteller De Geer.

Ingrid Giæver og Sarah Francesca Brænne i de to sentrale rollene.

Nachspiel er en ansvarsløs tid før det virkelige livet starter igjen, og det er ikke over før du legger deg. Det minner om livet mellom 20- og 30-årene. Stegger forteller at de ønsket å skildre denne fasen av livet, da man er fanget i et limbo mellom å være ung og voksen.

– På denne tiden begynner flere og flere i omgangskretsen å bli mer voksne og ansvarsfulle, mens man selv kanskje enten føler seg i den andre enden eller kjemper med å finne balansen. Men vi hadde også lyst til å sette noen begrensninger på oss selv og følte at det kunne være interessant å kaste en ansvarsløs karakter inn i et ansvarsfullt kollektiv.

Fra det ene nachspielet til det andre utvikler Selma følelser for August, som han gjengjelder. Til slutt blir hun fanget mellom sine forbudte følelser for søsterens kjæreste og egen samvittighet overfor henne.

Mads Stegger

Begrensningens muligheter

Hvilke utfordringer møtte dere på ved å la serien utspille seg kun på nachspiel?

 – Siden vi valgte å være begrensende i både tid og rom for hver episode, påvirket det hvordan vi kunne gi informasjon til publikum. Samtidig håpet vi på at det skulle gjøre oss alle mer kreative. Fotograf Torbjørn Sundal Holen og produksjonsdesigner Kristian Lahn Vestby har for eksempel hatt det veldig utfordrende med å variere det visuelle universet, med tanke på hvor mye som utspiller seg i samme rom. Men etter min mening har de virkelig lyktes med dette. Det har også vært utfordrende for skuespillerne, som måtte være veldig presise med hvor karakterene deres er emosjonelt, ettersom hver episode i stor grad spilles ut i kontinuitet, forteller De Geer.

Stegger forteller at på Den norske filmskolen, der de er utdannet, opererer de etter en teori om at begrensninger øker kreativiteten.

– Rammene setter deg fri og gir deg retning på hvor du skal lede ideene. Men det var også en utfordring å la serien utspille seg kun på nachspiel, fordi det innebar at karakterene skulle være beruset hele veien. Vi måtte spørre oss selv flere ganger om vi faktisk var for begrensende. Men til slutt bestemte vi oss for å være tro mot ideen og satse på at det faktisk kunne gjøres.

Regissør Fanny Ovesen kom senere inn i prosessen. Hun har regissert halvparten av episodene. Hun forteller at det også var utfordrende å la nesten hele serien utspille seg på natten om sommeren.

– Vi hadde ikke muligheten til å bare filme om natten, med bare noen få timer om sommeren da det er mørkt. Så vi dekket alle vinduene med mørke filtre og måtte unngå å filme akkurat da solen var på.

Ny ansikter

Det er forfriskende å se mer eller mindre nyutdannede skuespillere i både hoved- og biroller, og ikke bare veldig etablerte, som lenge var en trend i norsk film og tv. Andre sentrale karakterer er Gloria (Ellen Bendu) og Veronica (Sonje Brøndmo), begge i vennegjengen til Selma, samt Milad (Arman Surizehi) i vennegjengen til August.

Hvordan har dere jobbet med skuespillerne og manuset?

 – Ernst og jeg jobbet tett sammen fra dag én. Vi skrev manus først, men etter at vi hadde castet, tok vi med skuespillerne inn i skriveprosessen. Vi hadde flere leseprøver der de kunne komme med ideer, og sånn fortsatte det helt fram til opptak. Men selv under opptakene kunne Ernst og jeg snakke sammen på telefon, enten før eller etter og diskutere manus. Vi holdt prosessen åpen hele veien for at nye og bedre ideer kunne oppstå, forteller Stegger.

Ernst De Geer,

De Geer forteller at det var viktig for ham og Ovesen å jobbe med relasjonene mellom de sentrale karakterene sammen med skuespillerne, og gi dem kjøtt på beinet som ikke var en del av manus.

– For å få til dette hadde vi leseprøver der vi gjorde en del improvisasjoner. På leseprøvene måtte vi også jobbe med å lage et slags regisystem for å få kontroll på alkoholnivåene deres. Vi visste at ikke alt kunne filmes kronologisk, så det var viktig å ha styr på hvilket nivå av beruselse karakterene var på i hver scene. Vi hadde en skala fra 1 til 10, som vi refererte til på filmsettet.

Det nære og det observerende

Ovesen og De Geer er to helt ulike regissører med forskjellig tilnærming og filmspråk. Ovesen arbeider vanligvis mer subjektivt og nær sine karakterer, mens De Geer er mer observerende. Men filmspråket i Nach framstår som ganske konsistent.

– En taktikk for å få til det, var å ha samme fotograf hele veien. Men lyssettingen og stemningen inni huset kunne være ulikt fra episode til episode, så det gjorde at det gikk ganske bra, forteller Ovesen.

– Vi ville at serien både skulle ha det nære- og observerende perspektivet. Derfor var det ikke noe vi måtte jobbe mot. Det var en styrke å ha to ulike perspektiv, forteller De Geer.

Fanny Ovesen

Atmosfæren i filmen er stemningsfull, der musikken, som er komponert av Rhys Edwards (artistnavn Astrel K) bidrar til å løfte og drive historien videre. Serieuniverset bærer preg av å være et drama, og defineres som det. Men det har også innslag av komedie.

De Geer forteller at pandemien gjorde at det tok lenger tid å bli ferdig med serien.

– Vi ble tvunget til å pushe hele innspillingen, fordi vi trengte tid for å finne ut om det var mulig å lage et trygt opptak. Dette førte til litt ekstra tid med manus, noe som på en måte hadde en positiv effekt. Men det var selvfølgelig også utrolig frustrerende for alle som var involvert i prosessen, og gjorde arbeidet på sett vanskeligere, da det til tider var ganske krevende å få til en trygg innspilling.


Om serieskaperne og regissørene:


Mads Stegger er utdannet ved Københavns film- og fotoskole og Den norske filmskolens manuslinje. Han har blant annet sittet i skriverom på sesong 2 av Beforeigners. Han er medforfatter på Ernst De Geers debutspillefilm Hypnosen, som for tiden er i utvikling hos Garagefilm, og har en serie i utvikling hos NRK og en spillefilm med manusforfatter Jan Trygve Røyneland og instruktør Ole Christian Madsen hos SF Studios.

Ernst De Geer er regissør fra Stockholm, utdannet ved Den norske filmskolens regilinje. Tidligere har han studert manus på Biskops Arnö i Stockholm. Han var Amanda-nominert i 2019 for eksamensfilmen Kulturen (2018). Han har gjort et par andre kortfilmer, blant annet Wimbledon (2019) og Suksess (2018) i samarbeid med Mads Stegger. For tiden arbeider han med debutspillefilmen Hypnosen sammen med Mads Stegger og produsent Mimmi Spång for Garagefilm i Stockholm.

Fanny Ovesen har regieksamen fra Den norske filmskolen. Eksamensfilmen She-Pack (2018) hadde internasjonal premiere på Berlinalen i 2019 og har vunnet over ti priser siden, inkludert en Amanda for Beste norske kortfilm. Med debutspillefilmen sin Laura, som for tiden er under utviklings- og finansieringsfasen, har hun vunnet Nordic Talents Pitchpris og Svenska Filminstitutets skissefilmsstøtte Wild Card, og deretter Annaprisen. I sommer skal hun regissere en svensk tv-serie i samme format som Nach. Les vårt intervju med Ovesen fra ifjor om flere av hennes egenutviklede prosjekter.

MENY