Erlend E. Mo er gått bort

Erlend E. Mo er gått bort

Dokumentaristen Erlend E. Mo er død, 53 år gammel.

Erlend E. Mo var mest aktiv i dansk film som dokumentarfilmskaper, men var også sentral i arbeidet med å bygge opp dokumentarfilmlinjen ved Den norske filmskolen.

Mo var født i Norge og studerte litteraturvitenskap og Nordisk språk ved Universitetet i Oslo (1986-90) og var også innom NRKs producer-utdanning. Fra 1996 jobbet han for Danmarks Radio der han lagde dokumentarprogrammer for Barne- og ungdomsavdelingen.

Mo ble mest kjent i Danmark for dokumentarfilmen Kan man dø i himmelen (2005), ifølge det danske filmtidsskriftet Ekko. I filmen skildrer han en elleveåring som får kreft etter å ha mistet faren som har begått selvmord. «Det er et liv imod alle odds, men alligevel bliver filmen – der vandt hovedprisen på Cph:Dox – en poetisk og livsbekræftende fortælling om at arbejde sig igennem sorg og sygdom», skriver Ekko.

På Facebook skriver hans tidligere kollega ved Den norske filmskolen, Charlotte Røhder Tvedt, om tapet av kollegaen (gjengitt med tillatelse):

«Jeg fikk gleden av å jobbe med Erlend i 3 år, hvor Åse Drivenes, Erlend og jeg drev det andre dokumentarkullet ved Den Norske Filmskolen sammen. Erlend utviklet og startet opp linjen i 2015, for kull 10, før Åse og jeg kom på til kull 11 i 2017. Vi utviklet et samarbeid som et trehodet troll, og alt vi gjorde bygde videre på den enorme innsatsen han gjorde med å starte opp den linjen. Alle planene, øvelsene og inngangsvinklene hans bar preg av et stort dokumentarfilmhjerte, hvor relasjonene mellom mennesker alltid sto i sentrum.

Filmene hans; Indenfor mine øjne, Kan man dø i himmelen, Jeg hater ADHD og Dans for livet har alle dette til felles – en omsorg for og godt blikk på mennesket. Filmer man kan se mer enn en gang. Vi hadde håpet på premiere og samling i København for han siste film Reisen til Utopia, men våren 2020 ble veldig annerledes enn vi hadde forventet oss.

Jeg vil huske Erlend som en som sier JA. Ja sier han. Vil være med, vil leke, vil finne på, vil bidra, vil være viktig for noen. Hans evne til å veilede studentene, finne løsninger og støtte dem både profesjonelt og privat var forbilledlig. Hans profesjonelle og samtidig uhøytidelige arbeidsmetode gjorde han til en beskattet lærer og regissør.»

Erlend E. Mo er gått bort

Erlend E. Mo er gått bort

Dokumentaristen Erlend E. Mo er død, 53 år gammel.

Erlend E. Mo var mest aktiv i dansk film som dokumentarfilmskaper, men var også sentral i arbeidet med å bygge opp dokumentarfilmlinjen ved Den norske filmskolen.

Mo var født i Norge og studerte litteraturvitenskap og Nordisk språk ved Universitetet i Oslo (1986-90) og var også innom NRKs producer-utdanning. Fra 1996 jobbet han for Danmarks Radio der han lagde dokumentarprogrammer for Barne- og ungdomsavdelingen.

Mo ble mest kjent i Danmark for dokumentarfilmen Kan man dø i himmelen (2005), ifølge det danske filmtidsskriftet Ekko. I filmen skildrer han en elleveåring som får kreft etter å ha mistet faren som har begått selvmord. «Det er et liv imod alle odds, men alligevel bliver filmen – der vandt hovedprisen på Cph:Dox – en poetisk og livsbekræftende fortælling om at arbejde sig igennem sorg og sygdom», skriver Ekko.

På Facebook skriver hans tidligere kollega ved Den norske filmskolen, Charlotte Røhder Tvedt, om tapet av kollegaen (gjengitt med tillatelse):

«Jeg fikk gleden av å jobbe med Erlend i 3 år, hvor Åse Drivenes, Erlend og jeg drev det andre dokumentarkullet ved Den Norske Filmskolen sammen. Erlend utviklet og startet opp linjen i 2015, for kull 10, før Åse og jeg kom på til kull 11 i 2017. Vi utviklet et samarbeid som et trehodet troll, og alt vi gjorde bygde videre på den enorme innsatsen han gjorde med å starte opp den linjen. Alle planene, øvelsene og inngangsvinklene hans bar preg av et stort dokumentarfilmhjerte, hvor relasjonene mellom mennesker alltid sto i sentrum.

Filmene hans; Indenfor mine øjne, Kan man dø i himmelen, Jeg hater ADHD og Dans for livet har alle dette til felles – en omsorg for og godt blikk på mennesket. Filmer man kan se mer enn en gang. Vi hadde håpet på premiere og samling i København for han siste film Reisen til Utopia, men våren 2020 ble veldig annerledes enn vi hadde forventet oss.

Jeg vil huske Erlend som en som sier JA. Ja sier han. Vil være med, vil leke, vil finne på, vil bidra, vil være viktig for noen. Hans evne til å veilede studentene, finne løsninger og støtte dem både profesjonelt og privat var forbilledlig. Hans profesjonelle og samtidig uhøytidelige arbeidsmetode gjorde han til en beskattet lærer og regissør.»

MENY