Det er ikke noe nytt at true crime-serier høster kritikk. Å nøste opp i gamle krimsaker er smertefullt for de etterlatte og pårørende, og kan skape nye mistanker. Som serieskaper må man foreta valg, det er sjelden plass til alle perspektiver. Nylig ble serien om Therese-saken beskyldt for å ha bragt mistanke over en frikjent mann.

Den nye dokumentarserien Baneheia – kampen om sannheten har på sin side fått kritikk for å basere seg på boken «Drapene i Baneheia» av journalist Bjørn Olav Jahr. Han er en erfaren krimreporter som også har skrevet manus og hatt co-regi på Hvem drepte Birgitte Tengs? (også den basert på egen bok. Les vår reportasje om serien). I boken om Baneheia retter han et kritisk søkelys på etterforskningen, bevisvurderingene og rettssakene som førte til domfellelse av Viggo Kristiansen. Moren til en av de drepte jentene har hevdet at boken inneholder spekulasjoner og faktafeil. Ifjor rettet hennes bistandsadvokat fornyet kritikk av planene om å lage en serie basert på noen av de samme kildene.

Produsent Kelly Lillesund i Monster sier på sin side i en pressemelding foran premieren neste uke at de kommer til å gi en balansert fremstilling av saken.

– Serien vil ta for seg saken slik den utspilte seg for tjue år siden, gjennom utstrakt bruk av arkivmateriale og intervjuer med tidsvitner. Men det er også et poeng å gå både etterforskningen, rettsprosessene og mediene etter i sømmene. Sett med 2020-øyne er det interessant å se på hvordan medienes formidling har spilt inn i saken. Vi er interessert i rettssikkerhetsperspektivet, og å se om det går an å lære noe av håndteringen av denne saken.

– Vårt mål er å kunne gi seerne en faktabasert fremstilling, slik at de selv kan vurdere både bevisførsel og valgene som er tatt av de forskjellige instansene underveis. Vi er bevisste på at vi ikke presenterer informasjon som er uriktig, sier Lillesund.

Baneheia-saken, der to små jenter ble mishandlet og drept, er en av de mest omtalte kriminalsakene i norsk historie. I 2002 ble Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen dømt for drapene. Andersen tilsto, mens Kristiansen hele tiden har nektet enhver befatning med saken. Viggo Kristiansens sak ligger i dag til vurdering hos Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker for sjuende gang. Seks ganger tidligere har den blitt avvist.

– Drapene i Baneheia rystet hele Norge, og da dommene mot Andersen og Kristiansen falt, opplevde naturlig nok de fleste at saken var lukket og ferdigbehandlet. De senere årene har flere aktører sådd tvil rundt dommene. Påtalemyndighetene har på sin side fremstått sikre i sin sak. Vi vil prøve å forstå hvorfor, og håper samtidig å vise hvordan denne saken er blitt så polariserende, sier Espen Skoland, ansvarlig redaktør for TVNorge og operativ leder for Discovery i Norge. Han kan også melde om at serien får premiere på TV-selskapets strømmetjeneste discovery+ 12. januar. Serien legges ut i sin helhet fra dag én og blir senere sendt på TV Norge.

Discovery i Norge hadde egentlig planer om å sende denne serien i høst, men valgte å utsette den litt på grunn av covid-situasjonen som oppstod i vår. Det har gitt produksjonen noen utfordringer, forteller Lillesund.

– Vi må sikre at vi får ordentlig tilgang på kilder, og det innebærer reiser og fysiske møter. Det har tidvis vært vanskelig den siste tiden, men nå har vi både fått anledning til å møte uavhengige internasjonale eksperter og mennesker som har vært involvert i saken på ulike måter, sier Lillesund. Hun forteller at det er flere som har signalisert at de ikke ønsker å uttale seg så lenge saken er til behandling hos Gjenopptakelseskommisjonen.

– Vi ønsker å få med så mange stemmer som mulig, slik at saken kan belyses fra alle vinkler, avslutter hun.