Verden har omfavnet «Hjem til jul» i julen

Verden har omfavnet «Hjem til jul» i julen

«Hjem til jul» var serien mange trengte. I juletiden har den vært blant de mest sette seriene både i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og Østerrike. Ja, også Latin-Amerika har omfavnet den.

Foto: Ida Elise Broch i andre sesongen av «Hjem til jul»

Helt fram til lille julaften var serien den femte mest sette på Netflix i hele verden, kunne NRK nylig melde om. Dermed har andre sesongen overgått suksessen fra første sesongen som var den mest sette i Norge.

– Det er mange ting som er fint med det. Det ene er at man kan lage serier lokalt, som reiser så fint globalt. Det er veldig betryggende for oss som jobber med film og TV-serier i Norge, sier regissør Per-Olav Sørensen til NRK. – Men det mest morsomme er kanskje at historiene vi forteller treffer folk veldig godt flere steder på kloden. Spesielt i Latin-Amerika har vi ekstremt høye tall, sier han.

Enkelte innvendinger mot serien har vært at den er sentimental. Men nettopp seriens hjertevarme fremheves av mange som dens fremste kvalitet, og noe seere over hele verden ser ut til å ha omfavnet. Rollegalleriets omtanke for hverandre og hovedpersonens jakt på kjærlighet har vist seg å ha enda større appell i vanskelige tider.

Mye tyder på at også opptaksstedet og de julevennlige kulissene fra Røros har forsterket disse kvalitetene.

Da Rushprint intervjuet to av forfatterne, Julie Skaufel og Miriam Larsen, for et år siden (før pandemien), var de opptatt av hvordan de har jobbet med og mot den romantiske konvensjonen. De to har blant annet vært opptatt av hva som skjer med filmklisjeene i møte med hverdagslivets realiteter.

– Det har vært viktig for oss at selv om det er en romantisk serie, så skal ikke Johanne bli tafatt og hjelpeløs og avhengig av en mann, sier Larsen. – Hun er selv driveren i sitt eget liv. Men det skal allikevel være lov til å håpe på kjærlighet, håpe på å finne den man har lyst til å være sammen med hver dag, uten at man skal være avhengig av at det skjer.

– Det ene utelukker jo ikke det andre. Man kan ønske, håpe og jobbe for å finne kjærligheten, uten at det trenger å gå på bekostning av hvem du er som menneske, sier Skaufel.

– Jeg tror at særlig når man har passert en viss alder, så blir det en del forventninger, om ikke krav, til at man skal finne den man vil være sammen med, man skal etablere seg og få familie, alt sånt går man og kjenner på samtidig som det langt baki der et sted tikker en liten klokke. Samtidig «skal» man liksom ikke, som moderne kvinne, være for opptatt av å jakte etter kjærligheten. Du skal være trygg i deg selv. Da blir man fort revet i to ganske forskjellige retninger, og det er en ganske interessant dualitet der.

Verden har omfavnet «Hjem til jul» i julen

Verden har omfavnet «Hjem til jul» i julen

«Hjem til jul» var serien mange trengte. I juletiden har den vært blant de mest sette seriene både i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og Østerrike. Ja, også Latin-Amerika har omfavnet den.

Foto: Ida Elise Broch i andre sesongen av «Hjem til jul»

Helt fram til lille julaften var serien den femte mest sette på Netflix i hele verden, kunne NRK nylig melde om. Dermed har andre sesongen overgått suksessen fra første sesongen som var den mest sette i Norge.

– Det er mange ting som er fint med det. Det ene er at man kan lage serier lokalt, som reiser så fint globalt. Det er veldig betryggende for oss som jobber med film og TV-serier i Norge, sier regissør Per-Olav Sørensen til NRK. – Men det mest morsomme er kanskje at historiene vi forteller treffer folk veldig godt flere steder på kloden. Spesielt i Latin-Amerika har vi ekstremt høye tall, sier han.

Enkelte innvendinger mot serien har vært at den er sentimental. Men nettopp seriens hjertevarme fremheves av mange som dens fremste kvalitet, og noe seere over hele verden ser ut til å ha omfavnet. Rollegalleriets omtanke for hverandre og hovedpersonens jakt på kjærlighet har vist seg å ha enda større appell i vanskelige tider.

Mye tyder på at også opptaksstedet og de julevennlige kulissene fra Røros har forsterket disse kvalitetene.

Da Rushprint intervjuet to av forfatterne, Julie Skaufel og Miriam Larsen, for et år siden (før pandemien), var de opptatt av hvordan de har jobbet med og mot den romantiske konvensjonen. De to har blant annet vært opptatt av hva som skjer med filmklisjeene i møte med hverdagslivets realiteter.

– Det har vært viktig for oss at selv om det er en romantisk serie, så skal ikke Johanne bli tafatt og hjelpeløs og avhengig av en mann, sier Larsen. – Hun er selv driveren i sitt eget liv. Men det skal allikevel være lov til å håpe på kjærlighet, håpe på å finne den man har lyst til å være sammen med hver dag, uten at man skal være avhengig av at det skjer.

– Det ene utelukker jo ikke det andre. Man kan ønske, håpe og jobbe for å finne kjærligheten, uten at det trenger å gå på bekostning av hvem du er som menneske, sier Skaufel.

– Jeg tror at særlig når man har passert en viss alder, så blir det en del forventninger, om ikke krav, til at man skal finne den man vil være sammen med, man skal etablere seg og få familie, alt sånt går man og kjenner på samtidig som det langt baki der et sted tikker en liten klokke. Samtidig «skal» man liksom ikke, som moderne kvinne, være for opptatt av å jakte etter kjærligheten. Du skal være trygg i deg selv. Da blir man fort revet i to ganske forskjellige retninger, og det er en ganske interessant dualitet der.

MENY