Er lavere budsjetter en vei til suksess?

Er lavere budsjetter en vei til suksess?

Norsk filminstitutt vurderer å prioritere flere filmer på lavere budsjetter. I dansk film har man satset på lavere budsjetter i noen år. Har det vært en suksess?

Foto: «Den skyldige» – den danske lavbudsjettordningens store suksess

I kjølvannet av forslaget om å nedlegge lavbudsjett talentordningen Ny Veier, vurderer Norsk filminstitutt (NFI) en rekke nye alternativer. I vårt intervju med Lars Løge, avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen i NFI, bekrefter han at de har sett til dansk film der man har hatt lengre erfaring med slike produksjoner. Ikke bare har danskene hatt sin egen ordning for spennende nye talenter på vei, New Danish Screen, men de tok i 2015 et ganske radikalt grep ved å øremerke midler til 12-24 spillefilmer på lavt budsjett over en treårs-periode. Mens de ordinære spillefilmbudsjettene var på ca 18-20 millioner danske kroner, skulle disse filmene ha en budsjettramme på tre til seks millioner.

Målet med ordningen var at nye talenter skulle komme raskere i gang etter utdanning – og at det skulle lede til produksjon av filmer som skilte seg ut fra det øvrige repertoaret. Inspirasjonen var blant annet dogmebølgen som dansk film innledet med stor nasjonal og internasjonal suksess ved årtusenskiftet.

Nå har det danske Filmmagasinet Ekko forsøkt å se nærmere på de 23 filmene som er produsert gjennom ordningen, og målt deres suksess opp mot antall solgte kinobilletter i inn- og utland, samt nasjonale og internasjonale priser og anmeldelser (kun i eget magasin, vel og merke). Deres konklusjon er at ordningen er en moderat suksess. Sammenlagt har filmene i snitt solgt 27 495 billetter hjemme og 37 305 billetter ute. De har vunnet én dansk pris og tre priser i utlandet. Og anmelderne (i Ekko) har i snitt gitt dem 3,6 antall stjerner av seks mulige.

Noen av filmene er kjent for norske kinogjengere, som Den skyldige og Vinterbrødre. Førstnevnte framstår som ordningens ubestridte storsuksess, med 821 913 solgte billetter i inn- og utland, 33 filmpriser og fem stjerner. De filmene som har scoret høyest på suksessbarometeret har i hovedsak det til felles at de er laget innenfor talentordningen New Danish Screen.

Målet med satsingen var altså å få unge regissører i gang med spillefilmkarrieren. Det har lyktes i noen tilfeller, som med Hlynur Pálmason og Christian Tafdrup, mens andrefilmen – som jo gjerne er minst like vanskelig å komme i gang med – ennå ikke har materialisert seg for de fleste. En rekke selskaper har også oppstått med satsingen, som for eksempel Ademoit Film (Team Hurricane), Good Company Films (Charmøren) og Spring under Nordisk Film (Den skyldige).

Konklusjonen til Ekko er at det ikke ble noen ny dogmebølge av ordningen, men at den likevel har bidratt til såpass mange gode filmer med gjennomslagskraft at den bør kunne anses som en suksess. Ordningen varte fram til 2018. Det danske filminstitutttet har fortsatt mulighet til å gi tilskudd til lavbudsjettfilmer, så lenge det skjer i henhold til avtaler i arbeidsmarkedet.

Les hele saken


Les også:

Hvor går veien videre etter Nye Veier?

NFI vil legge ned Nye Veier


 

Er lavere budsjetter en vei til suksess?

Er lavere budsjetter en vei til suksess?

Norsk filminstitutt vurderer å prioritere flere filmer på lavere budsjetter. I dansk film har man satset på lavere budsjetter i noen år. Har det vært en suksess?

Foto: «Den skyldige» – den danske lavbudsjettordningens store suksess

I kjølvannet av forslaget om å nedlegge lavbudsjett talentordningen Ny Veier, vurderer Norsk filminstitutt (NFI) en rekke nye alternativer. I vårt intervju med Lars Løge, avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen i NFI, bekrefter han at de har sett til dansk film der man har hatt lengre erfaring med slike produksjoner. Ikke bare har danskene hatt sin egen ordning for spennende nye talenter på vei, New Danish Screen, men de tok i 2015 et ganske radikalt grep ved å øremerke midler til 12-24 spillefilmer på lavt budsjett over en treårs-periode. Mens de ordinære spillefilmbudsjettene var på ca 18-20 millioner danske kroner, skulle disse filmene ha en budsjettramme på tre til seks millioner.

Målet med ordningen var at nye talenter skulle komme raskere i gang etter utdanning – og at det skulle lede til produksjon av filmer som skilte seg ut fra det øvrige repertoaret. Inspirasjonen var blant annet dogmebølgen som dansk film innledet med stor nasjonal og internasjonal suksess ved årtusenskiftet.

Nå har det danske Filmmagasinet Ekko forsøkt å se nærmere på de 23 filmene som er produsert gjennom ordningen, og målt deres suksess opp mot antall solgte kinobilletter i inn- og utland, samt nasjonale og internasjonale priser og anmeldelser (kun i eget magasin, vel og merke). Deres konklusjon er at ordningen er en moderat suksess. Sammenlagt har filmene i snitt solgt 27 495 billetter hjemme og 37 305 billetter ute. De har vunnet én dansk pris og tre priser i utlandet. Og anmelderne (i Ekko) har i snitt gitt dem 3,6 antall stjerner av seks mulige.

Noen av filmene er kjent for norske kinogjengere, som Den skyldige og Vinterbrødre. Førstnevnte framstår som ordningens ubestridte storsuksess, med 821 913 solgte billetter i inn- og utland, 33 filmpriser og fem stjerner. De filmene som har scoret høyest på suksessbarometeret har i hovedsak det til felles at de er laget innenfor talentordningen New Danish Screen.

Målet med satsingen var altså å få unge regissører i gang med spillefilmkarrieren. Det har lyktes i noen tilfeller, som med Hlynur Pálmason og Christian Tafdrup, mens andrefilmen – som jo gjerne er minst like vanskelig å komme i gang med – ennå ikke har materialisert seg for de fleste. En rekke selskaper har også oppstått med satsingen, som for eksempel Ademoit Film (Team Hurricane), Good Company Films (Charmøren) og Spring under Nordisk Film (Den skyldige).

Konklusjonen til Ekko er at det ikke ble noen ny dogmebølge av ordningen, men at den likevel har bidratt til såpass mange gode filmer med gjennomslagskraft at den bør kunne anses som en suksess. Ordningen varte fram til 2018. Det danske filminstitutttet har fortsatt mulighet til å gi tilskudd til lavbudsjettfilmer, så lenge det skjer i henhold til avtaler i arbeidsmarkedet.

Les hele saken


Les også:

Hvor går veien videre etter Nye Veier?

NFI vil legge ned Nye Veier


 

MENY