Monica Boracco ble under Dramatikerforbundets årsmøte gjenvalgt som leder. En sentral kampsak blir styrkingen av utviklingsfasen for film- og tv-prosjekter. – Dette er ikke på noen måte riktig tidspunkt for NFI å kutte i ressurser til manusutvikling.
Monica Boracco (foto av Kristin von Hirsch) har vært leder av Dramatikerforbundet gjennom flere valgperioder, og er en av bransjens mest erfarne ledere. Hun hadde opprinnelig varslet at hun ikke ville stille til gjenvalg, men så måtte nestlederen som var ment å ta over, trekke seg av personlige årsaker.
– Når jeg så tar to nye år er det ikke vanskelig å finne motivasjon til det, forteller hun til Rushprint. – Jeg har en lang liste saker jeg vil ha gjort noe med: Likelønn for scenedramatikere og filmforfattere står øverst. Førstnevnte tjener 25% av det en filmmanusforfatter tjener. Det er en ekstremt tung sak. Så er det arbeid for sosiale rettigheter for oss løsarbeidere. Samt en egen pensjonskonto og pensjon fra første frilanskrone.
En annen sentral kampsak er en styrking av utviklingsfasen for film- og tv-prosjekter.
– Der har vi akkurat avsluttet en stor undersøkelse blant tv-forfatterne som ga oss god innsikt i hvor det butter. Dette er ikke på noen måte riktig tidspunkt for NFI å kutte ressurser til manusutvikling. Tvert imot.
– Slaget om rettighetene fortsetter – det mest verdifulle en kunstner har og det enhver produsent, kanal eller distributør vil ha. Helst gratis.
Dramatikerforbundet dedikerte helgens årsmøte til Fri kunst-initiativet og vedtok en resolusjon til forsvar for kunstens frihet og kunstneres autonomi. I resolusjonen heter det: «Den kunstneriske friheten er stadig mer utsatt og truet i verden. Vi kan ikke akseptere at kunstnere og kunstinstitusjoner settes under press av politikere som er uenig i budskapet, virkemidlene eller formen på kunsten. Politiske myndigheter skal ikke overstyre uavhengige, kunstfaglige beslutninger. Dramatikerforbundet tar sterk avstand fra norske politikeres forsøk på å styre kunstens innhold samt å mistenkeliggjøre det faglige skjønnet i stipendkomiteer og i Norsk Kulturråd.
Dramatikerforbundet vil
– handle aktivt og solidarisk når kunstnere utsettes for sensur, forfølgelse og trakassering,
– bidra til økt oppmerksomhet og bevissthet i samfunnet om å ivareta den kunstneriske ytringsfriheten,
– bevare kunstens autonomi – gjennom forsvar av «armlengdes avstand»-prinsippet i kunst- og kulturforvaltningen.»
Monica Boracco ble under Dramatikerforbundets årsmøte gjenvalgt som leder. En sentral kampsak blir styrkingen av utviklingsfasen for film- og tv-prosjekter. – Dette er ikke på noen måte riktig tidspunkt for NFI å kutte i ressurser til manusutvikling.
Monica Boracco (foto av Kristin von Hirsch) har vært leder av Dramatikerforbundet gjennom flere valgperioder, og er en av bransjens mest erfarne ledere. Hun hadde opprinnelig varslet at hun ikke ville stille til gjenvalg, men så måtte nestlederen som var ment å ta over, trekke seg av personlige årsaker.
– Når jeg så tar to nye år er det ikke vanskelig å finne motivasjon til det, forteller hun til Rushprint. – Jeg har en lang liste saker jeg vil ha gjort noe med: Likelønn for scenedramatikere og filmforfattere står øverst. Førstnevnte tjener 25% av det en filmmanusforfatter tjener. Det er en ekstremt tung sak. Så er det arbeid for sosiale rettigheter for oss løsarbeidere. Samt en egen pensjonskonto og pensjon fra første frilanskrone.
En annen sentral kampsak er en styrking av utviklingsfasen for film- og tv-prosjekter.
– Der har vi akkurat avsluttet en stor undersøkelse blant tv-forfatterne som ga oss god innsikt i hvor det butter. Dette er ikke på noen måte riktig tidspunkt for NFI å kutte ressurser til manusutvikling. Tvert imot.
– Slaget om rettighetene fortsetter – det mest verdifulle en kunstner har og det enhver produsent, kanal eller distributør vil ha. Helst gratis.
Dramatikerforbundet dedikerte helgens årsmøte til Fri kunst-initiativet og vedtok en resolusjon til forsvar for kunstens frihet og kunstneres autonomi. I resolusjonen heter det: «Den kunstneriske friheten er stadig mer utsatt og truet i verden. Vi kan ikke akseptere at kunstnere og kunstinstitusjoner settes under press av politikere som er uenig i budskapet, virkemidlene eller formen på kunsten. Politiske myndigheter skal ikke overstyre uavhengige, kunstfaglige beslutninger. Dramatikerforbundet tar sterk avstand fra norske politikeres forsøk på å styre kunstens innhold samt å mistenkeliggjøre det faglige skjønnet i stipendkomiteer og i Norsk Kulturråd.
Dramatikerforbundet vil
– handle aktivt og solidarisk når kunstnere utsettes for sensur, forfølgelse og trakassering,
– bidra til økt oppmerksomhet og bevissthet i samfunnet om å ivareta den kunstneriske ytringsfriheten,
– bevare kunstens autonomi – gjennom forsvar av «armlengdes avstand»-prinsippet i kunst- og kulturforvaltningen.»
