Foto: Jan Erik Holst presenterer sitt program fra Baltiske Filmdager 

– Åpningsfilmen Den lille kameraten er en av mine favoritter, det er en gripende «Coming of age film», med handling lagt til Stalin-tiden, velegnet for både voksne og litt større barn, om seks år gamle Leelo, hvis høyeste ønske er å bli med i de unges røde brigader. Moren tiltales imidlertid for forræderi og sendes til en fangeleir. Leelo gjør alt hun kan for å oppføre seg ordentlig, slik at moren kan komme tilbake. En stor suksess på estiske kinoer siste året, med flere utenlandske festivaldeltagelser.

Dere viser mye historisk film, også dokumentarer. Noe å anbefale der?

– Ja flere, i år det det jubileum for Den Baltiske Rekken, mennesker som stod hånd i hånd den 23. august 1989 for å markere oppbruddet fra Sovjetunionen og ønsket om å gjenvinne de baltiske lands frihet fra tiden 1918 – 1940. Vi viser The Baltic Way, en helt ny estisk fjernsynsfilm for å markere denne begivenheten.

Estland er fokuslandet i år, så vi har en annen ny svensk produksjon med tittelen Det hände i Ingermanland, av Anneli Kustfält. Når små folkeslag havner i klemme mellom stormakter i konflikt trues både kulturen, tradisjonene og noen ganger hele folkets eksistens, forteller hun i filmen. I de baltiske land har de historiske erfaringene fra forrige århundre vært preget av okkupasjon, deportasjon og undertrykkelse. I denne svenske dokumentaren skildres minnene til et nabofolk som måtte forlate området der de var bosatt øst for det nordlige Estland, i området rundt St. Petersburg i Russland. Filmen forteller om den bortglemte fordrivelsen av det ingermanländska folket (på finsk inkeriläiset), som var innvandret fra Finland på 1600-tallet. Minoriteten ble forfulgt i Sovjet etter revolusjonen i 1917 og særlig under Stalins voldsomme utrenskninger. Under den annen verdenskrig flyktet 63 000 av dem fra Ingermanland via Estland til Finland. 5000 av disse kom videre til Sverige og bosatte seg der – blant dem var filmskaperens egen far. Filmen forteller den dramatiske historien gjennom minnene til de gjenlevende i Sverige og er et lite kapittel i historien om et av våre nabofolk som er nesten ukjent i Norge.

Dere presenterer også en masterclass om barnefilm, hva består den i?  

– Jo vi viser Bille, som vi hentet fra Barnefilmfestvalen i Kristiansand, av den latviske filmregissøren Inara Kolmane. Det er en rørende film om en talentfull og oppvakt jente som vokser opp i små kår, hvor det ikke er rom for drømmer eller fantasier. Foreldrene krangler, de bor trangt og moren er veldig streng. I møte med livets harde realiteter blir Billes livlige fantasi en tilflukt. Gjennom et fantastisk skuespill og vakkert billedspråk, opplever vi Billes undring over verden og hennes møte med virkeligheten. Vi blir med når hun rømmer av sted for å finne sitt eget Drømmeland. Bille ble kåret til «Beste Latviske film» i 2018. Familie-dramaet er basert på den latviske Nobelpriskandidaten Vizma Belševicas bøker om egen oppvekst. Takket være BFF viser vi den med norske tekster. Det er diskusjon med regissøren om filmen etter visningen, ledet av kunst-kuratoren Liga Olsen. Begge barne/ungdomsfilmene vises også som matineer under dagene.

Og filmhistorie – ditt spesialfelt?

– Selvsagt, vi har en fin plakatutstilling fra Estlands rikholdige filmhistorie i kafeen og vi får besøk av Hardi Volmer, han som gjestet oss for noen år siden med falske reklamefilmer fra Sovjet-tiden. Han presenterer sin nyeste film Den selvlærte filmfotografen, en surrealistisk komedie vel verdt å bruke tid på en lørdagskveld!

Baltiske filmdager 4. – 6. oktober på Cinemateket