Spionen-trailer sikter mot klassisk spiondrama

Spionen-trailer sikter mot klassisk spiondrama

Traileren til «Spionen» gir inntrykk av et klassisk orientert spiondrama som ønsker å nå stort ut. Men vil filmen gi Sonja Wigert den oppreisningen hun fortjener?

Den norske filmversjonen av skuespillerinnen Sonja Wigerts dramatiske liv som dobbeltagent under Andre verdenskrig er nå klar med en trailer (premiere 18.oktober). Av de få klippene som inngår i traileren tegner det seg et bilde av et klassisk orientert krigs- og spiondrama som ønsker å nå stort ut.

Her er få av de karakteristiske regigrepene vi kjenner fra Jens Jonssons ”smalere” film Ping-pongkingen, men kanskje mer av det tradisjonelle realistiske universet han jobbet innenfor på Snabba Cash 3.

Fortellingen om Sonja Wigerts liv er nesten oppsiktsvekkende ukjent, selv om den er langt mer dramatisk og derfor filmvennlig enn de nevnte svenske titlene. En vesentlig årsak til det er at Wigert selv i etterkrigstiden valgte å unngå å snakke om sin fortid som spion for den svenske etteretningstjenesten. Hun hadde medvirket i en lang rekke norske og svenske filmer, deriblant Fant, Eli Sjursdottir, Ombyte av tåg og senere Lån meg din kone.

Som det kommer fram i Iselin Theiens biografi om Wigert, som filmen er basert på, ble Wigert dyrket på scenen og på film, men fikk aldri full anerkjennelse for sin mest krevende rolle: Nemlig den hun spilte ”etter stram regi fra den svenske etterretningstjenesten som dobbeltagent i Oslo og i Stockholm”.

Det er 4 ½ Fiksjon ved Håkon Øverås og Karin Julsrud som produserer Spionen med Jens Jonsson på regi og Ingrid Bolsø Berdal i hovedrollen. Andre skuespillere som medvirker er blant annet Rolf LassgårdEdvin Endre, Gitte Witt JulsrudIngrid Vollan,  Anders T. Andersen og Erik Hivju. Manus er av Harald Rosenløw Eeg og Jan Trygve Røyneland (les mer om filmen etter traileren):

 

Som profilert skuespillerinne ble Wigert tidlig lagt merke til av ledelsen i den tyske okkupasjonsmakten, og særlig rikskommisær Josef Terboven la sin elsk på henne. Wigert tok første gang kontakt med okkupasjonsmyndighetene for å sikre pass og utreisetillatelse for sin bror Knut Wigert, som var aktiv i motstandsbevegelsen. Det skulle bli en fatal forbindelse. Da hun ikke møtte opp til en æresmiddag for Joseph Goebbels i Oslo trakk Terboven brorens utreisetillatelse tilbake, og Wigert ble trukket enda lenger inn i den kompliserte og farlige rollen som dobbeltagent. Da hennes far ble fengslet på Grini for sin motstand mot okkupasjonsmakten, tilbydde hun, etter avtale med svenske Säpo, informasjon til tyskerne fra de diplomatkretsene hun var blitt en del av. Resultatet ble blant annet at svensk etteretning fikk avslørt Gestapos sentrale mann og spion i Stockholm, August Finke. Senere under krigen skulle hun også gjøre tjenester for CIAs forløper, Office of Strategic Services.

Wigert skulle ofre mye for sin patriotisme; ikke bare skulle hun bli mistenkeliggjort i norsk og svensk offentlighet etter krigen, hovedsaklig på grunn av oppslag tyskerne plantet i svenske aviser under krigen, men hun måtte også ofre sitt forhold til den ungarske forfatteren Andor Gellert.

Spionen-trailer sikter mot klassisk spiondrama

Spionen-trailer sikter mot klassisk spiondrama

Traileren til «Spionen» gir inntrykk av et klassisk orientert spiondrama som ønsker å nå stort ut. Men vil filmen gi Sonja Wigert den oppreisningen hun fortjener?

Den norske filmversjonen av skuespillerinnen Sonja Wigerts dramatiske liv som dobbeltagent under Andre verdenskrig er nå klar med en trailer (premiere 18.oktober). Av de få klippene som inngår i traileren tegner det seg et bilde av et klassisk orientert krigs- og spiondrama som ønsker å nå stort ut.

Her er få av de karakteristiske regigrepene vi kjenner fra Jens Jonssons ”smalere” film Ping-pongkingen, men kanskje mer av det tradisjonelle realistiske universet han jobbet innenfor på Snabba Cash 3.

Fortellingen om Sonja Wigerts liv er nesten oppsiktsvekkende ukjent, selv om den er langt mer dramatisk og derfor filmvennlig enn de nevnte svenske titlene. En vesentlig årsak til det er at Wigert selv i etterkrigstiden valgte å unngå å snakke om sin fortid som spion for den svenske etteretningstjenesten. Hun hadde medvirket i en lang rekke norske og svenske filmer, deriblant Fant, Eli Sjursdottir, Ombyte av tåg og senere Lån meg din kone.

Som det kommer fram i Iselin Theiens biografi om Wigert, som filmen er basert på, ble Wigert dyrket på scenen og på film, men fikk aldri full anerkjennelse for sin mest krevende rolle: Nemlig den hun spilte ”etter stram regi fra den svenske etterretningstjenesten som dobbeltagent i Oslo og i Stockholm”.

Det er 4 ½ Fiksjon ved Håkon Øverås og Karin Julsrud som produserer Spionen med Jens Jonsson på regi og Ingrid Bolsø Berdal i hovedrollen. Andre skuespillere som medvirker er blant annet Rolf LassgårdEdvin Endre, Gitte Witt JulsrudIngrid Vollan,  Anders T. Andersen og Erik Hivju. Manus er av Harald Rosenløw Eeg og Jan Trygve Røyneland (les mer om filmen etter traileren):

 

Som profilert skuespillerinne ble Wigert tidlig lagt merke til av ledelsen i den tyske okkupasjonsmakten, og særlig rikskommisær Josef Terboven la sin elsk på henne. Wigert tok første gang kontakt med okkupasjonsmyndighetene for å sikre pass og utreisetillatelse for sin bror Knut Wigert, som var aktiv i motstandsbevegelsen. Det skulle bli en fatal forbindelse. Da hun ikke møtte opp til en æresmiddag for Joseph Goebbels i Oslo trakk Terboven brorens utreisetillatelse tilbake, og Wigert ble trukket enda lenger inn i den kompliserte og farlige rollen som dobbeltagent. Da hennes far ble fengslet på Grini for sin motstand mot okkupasjonsmakten, tilbydde hun, etter avtale med svenske Säpo, informasjon til tyskerne fra de diplomatkretsene hun var blitt en del av. Resultatet ble blant annet at svensk etteretning fikk avslørt Gestapos sentrale mann og spion i Stockholm, August Finke. Senere under krigen skulle hun også gjøre tjenester for CIAs forløper, Office of Strategic Services.

Wigert skulle ofre mye for sin patriotisme; ikke bare skulle hun bli mistenkeliggjort i norsk og svensk offentlighet etter krigen, hovedsaklig på grunn av oppslag tyskerne plantet i svenske aviser under krigen, men hun måtte også ofre sitt forhold til den ungarske forfatteren Andor Gellert.

MENY