Nasjonalromantikken i Brudeferden i Hardanger blir utfordret når en rekke artister setter musikk til stumfilmklassikeren under Bergen Internasjonale filmfestival.
Det er medlemmer fra bandene Ugress, Krakow og 9 grader nord, samt artistene Nasra Ali Omar og Annlaug Børsheim, som skal gi stumfilmen en ny musikalsk innpakning. Det skjer i samarbeid med Cinemateket i Bergen og musikkfestivalen Vill Vill Vest søndag 29. september.
Hva vil det si å være «norsk» i 2020, og hva er «norsk musikk» nå? Det er noe av bakteppet for bestillingen som Cinemateket i Bergen sendte ut til det lokale musikkmiljøet.
Prosjektet ønsker å undersøke dette gjennom å bygge et levende musikkverk «som redefinerer “nasjonalromantikken” gjennom å sette sammen et ensemble artister fra ulike bakgrunner, som både kontrasterer og komplementerer vår kulturarv, og som alle er representative for norsk musikk i 2018, og i likhet med filmen og maleriet (av Tidemand og Gude) har en tung forankring på Vestlandet».
Brudeferden i Hardanger ble produsert i 1926 av Rasmus Breistein og utgjør siste delen av den nasjonalromantiske perioden i norsk film. Filmen tar for seg livsløpet til Marit Skjølte, som blir holdt igjen i Norge av kjærligheten mens foreldrene emigrerer til USA. ”Hennes utfordringer med kjærlighet, klassereise, fattigdom og utferdstrang blir iscenesatt i et vakkert og dramatisk vest-norsk landskap”.
Musikken til den nye filmvisningen er komponert og bearbeidet av Gisle Martens Meyer i Ugress, og verket vil bestå delvis av «et tradisjonelt lineært score, som understøtter filmens narrativ og struktur, og gir et overordnet musikalsk rammeverk, men som også har store, konkret definerte rom for improvisasjonsbasert samspill mellom alle de deltagende artistene», heter det i omtalen.
«Komponisten bruker tid på å bli musikalsk familiær med hver deltagende artist FØR selve komposisjons-prosessen. Verket skal skapes som et rammeverk for at individer og artister kan bidra med sin egen personlige musikalske identitet – komposisjonen skal være et levende rom for personligheter og uttrykk, ikke gitte noter for spesifikke stemmer og instrumenter. Ensemblet bruker så ekstensiv tid med felles prøvedager i kinosal, til å øve inn timing for nødvendige scener, men også i samarbeid etablere de felles rommene for improvisasjon og samspill.
Filmen vises på stort lerret i kinosaler eller på festivaler, med alle artister på scenen under lerretet. Publikum opplever både filmen og fremføring av musikken til filmen, som en kombinert kino- og musikkfestival-opplevelse. Hver visning av filmen vil være en unik lytteopplevelse, med samspill og improvisasjon innenfor rammene til historien og overordnedet musikalsk struktur».
Det er medlemmer fra bandene Ugress, Krakow og 9 grader nord, samt artistene Nasra Ali Omar og Annlaug Børsheim, som skal gi stumfilmen en ny musikalsk innpakning. Det skjer i samarbeid med Cinemateket i Bergen og musikkfestivalen Vill Vill Vest søndag 29. september.
Hva vil det si å være «norsk» i 2020, og hva er «norsk musikk» nå? Det er noe av bakteppet for bestillingen som Cinemateket i Bergen sendte ut til det lokale musikkmiljøet.
Prosjektet ønsker å undersøke dette gjennom å bygge et levende musikkverk «som redefinerer “nasjonalromantikken” gjennom å sette sammen et ensemble artister fra ulike bakgrunner, som både kontrasterer og komplementerer vår kulturarv, og som alle er representative for norsk musikk i 2018, og i likhet med filmen og maleriet (av Tidemand og Gude) har en tung forankring på Vestlandet».
Brudeferden i Hardanger ble produsert i 1926 av Rasmus Breistein og utgjør siste delen av den nasjonalromantiske perioden i norsk film. Filmen tar for seg livsløpet til Marit Skjølte, som blir holdt igjen i Norge av kjærligheten mens foreldrene emigrerer til USA. ”Hennes utfordringer med kjærlighet, klassereise, fattigdom og utferdstrang blir iscenesatt i et vakkert og dramatisk vest-norsk landskap”.
Musikken til den nye filmvisningen er komponert og bearbeidet av Gisle Martens Meyer i Ugress, og verket vil bestå delvis av «et tradisjonelt lineært score, som understøtter filmens narrativ og struktur, og gir et overordnet musikalsk rammeverk, men som også har store, konkret definerte rom for improvisasjonsbasert samspill mellom alle de deltagende artistene», heter det i omtalen.
«Komponisten bruker tid på å bli musikalsk familiær med hver deltagende artist FØR selve komposisjons-prosessen. Verket skal skapes som et rammeverk for at individer og artister kan bidra med sin egen personlige musikalske identitet – komposisjonen skal være et levende rom for personligheter og uttrykk, ikke gitte noter for spesifikke stemmer og instrumenter. Ensemblet bruker så ekstensiv tid med felles prøvedager i kinosal, til å øve inn timing for nødvendige scener, men også i samarbeid etablere de felles rommene for improvisasjon og samspill.
Filmen vises på stort lerret i kinosaler eller på festivaler, med alle artister på scenen under lerretet. Publikum opplever både filmen og fremføring av musikken til filmen, som en kombinert kino- og musikkfestival-opplevelse. Hver visning av filmen vil være en unik lytteopplevelse, med samspill og improvisasjon innenfor rammene til historien og overordnedet musikalsk struktur».