Fiktive utenlandske selskaper forsøker å lure norske aktører inn i fiktive co-produksjoner. Nå advarer Norsk filmkommisjon mot svindelforsøkene.
Foto: I kjølvannet av «Snømannen», her i opptak i Bergen, kommer også useriøse aktører
Den internasjonale interessen for å samprodusere med Norge har naturlig nok vokst etter insentivordningen ble innført. Med voksende pågang følger også enkelte useriøse aktører. I august fikk Linda Steinhoff, kommisjonær i Midgard Film Comisson på Lillehammer, en henvendelse fra en viss Frank Lee, «produksjonsassistent i Transatlantic Star Films». Han ønsket å komme i kontakt med mulige norske co-finansiører til et stort filmprosjekt, men var uklar med hensyn til omfanget av produksjonen og hvor han ønsket å spille den inn i Norge.
Etter en del fram og tilbake, der også location scout Per Henry Borch i True North ble innlemmet i korrespondansen, ble det klart at Mr Lee var mest interessert i få kontoopplysninger fra Steinhoff og få betalt presserende utgifter så fort som mulig. Det tok ikke lang tid før Steinhoff og Borch innså at det hele var et lite talentfullt forsøk på svindel.
– Ja, det var forsøk på svindel, og ikke det første i år, forteller Borch på epost til Rushprint, som har fått kikke på korrespondansen.
– Et liknende selskap prøvde nylig å lure Mesnali Islandshestsenter for penger til en filminnspilling. De fattet tegninga og spurte meg om råd. Tror det er på tide å advare folk om hva som foregår, det kan være mange mindre selskaper som går på dette, dessverre. De som henvender seg vil at du skal betale noen av deres kostnader, som de vil at du skal ha i ditt budsjett. Så ber de deg overføre til et annet fiktivt selskap.
Truls Kontny i Norsk filmkommisjon er glad for den økende interessen som både markedsføringen av Norge som opptaksland, kombinert med insentivordningen har medført. Han har imidlertid også merket seg tendensen med at noen internasjonale aktører prøver å lure til seg midler.
– Norske bransjeaktører bør vurdere alle henvendelser nøye og kritisk. Den norske filmkommisjonen sitter med et bredt internasjonalt nettverk som kan også kan brukes i slike sammenhenger. Om man er i tvil, så er det bare å ta kontakt med erfarne folk.
Foto: I kjølvannet av «Snømannen», her i opptak i Bergen, kommer også useriøse aktører
Den internasjonale interessen for å samprodusere med Norge har naturlig nok vokst etter insentivordningen ble innført. Med voksende pågang følger også enkelte useriøse aktører. I august fikk Linda Steinhoff, kommisjonær i Midgard Film Comisson på Lillehammer, en henvendelse fra en viss Frank Lee, «produksjonsassistent i Transatlantic Star Films». Han ønsket å komme i kontakt med mulige norske co-finansiører til et stort filmprosjekt, men var uklar med hensyn til omfanget av produksjonen og hvor han ønsket å spille den inn i Norge.
Etter en del fram og tilbake, der også location scout Per Henry Borch i True North ble innlemmet i korrespondansen, ble det klart at Mr Lee var mest interessert i få kontoopplysninger fra Steinhoff og få betalt presserende utgifter så fort som mulig. Det tok ikke lang tid før Steinhoff og Borch innså at det hele var et lite talentfullt forsøk på svindel.
– Ja, det var forsøk på svindel, og ikke det første i år, forteller Borch på epost til Rushprint, som har fått kikke på korrespondansen.
– Et liknende selskap prøvde nylig å lure Mesnali Islandshestsenter for penger til en filminnspilling. De fattet tegninga og spurte meg om råd. Tror det er på tide å advare folk om hva som foregår, det kan være mange mindre selskaper som går på dette, dessverre. De som henvender seg vil at du skal betale noen av deres kostnader, som de vil at du skal ha i ditt budsjett. Så ber de deg overføre til et annet fiktivt selskap.
Truls Kontny i Norsk filmkommisjon er glad for den økende interessen som både markedsføringen av Norge som opptaksland, kombinert med insentivordningen har medført. Han har imidlertid også merket seg tendensen med at noen internasjonale aktører prøver å lure til seg midler.
– Norske bransjeaktører bør vurdere alle henvendelser nøye og kritisk. Den norske filmkommisjonen sitter med et bredt internasjonalt nettverk som kan også kan brukes i slike sammenhenger. Om man er i tvil, så er det bare å ta kontakt med erfarne folk.