Bibi Andersson skrev seg inn i filmhistorien med sin uforglemmelige rolle i Ingmar Bergmans «Persona». Nå er den svenske filmlegenden gått bort.
Et nordisk ikon er gått bort
Foto fra Persona
Bibi Andersson var en av svensk films store internasjonale skuespillerprofiler som i starten ble båret fram av Ingmar Bergmans filmer. I klassikere som Det syvende segl, Jordbærstedet og ikke minst Persona skrev hun seg inn i filmhistorien
Senere ble det også en internasjonal karriere, med roller i vidt forskjellige filmer som Oscarvinneren Babettes gjestebud, Unni Straumes Til en Ukjent og middelaldereposet Arn – tempelridderen.
Hun startet tidlig i barneteatret og ble oppdaget av Bergman da hun var 15 og medvirket i en reklamefilm. Etter endt teaterutdanning ble hun en del av Bergmans ensemble ved Malmøs stadsteater.
Hennes internasjonale gjennombrudd kom imidlertid ikke i en film av Bergman, men i Vilgot Sjömans Elskerinnen (1963) som hun ble tildelt skuespillerprisen for under Berlinalen det året.
Det var først i 1966 at hun fikk en sentral rolle i en av Bergmans filmer, som Alma i Persona. For den innsatsen fikk hun en Guldbagge, men kanskje enda viktigere: Et stort internasjonalt navn.
Persona ble samtidig stående som en nøkkelfilm innen filmmodernismen. Her var hun annerledes enn den solstrålen hun hadde spilt i så mange filmer før det. Eller som Jonas Holmberg skriver i Expressen:
”Hon spelade många oskuldsfulla och obekymrat naiva kvinnor. Men just bakom hennes flickiga masker fanns alltid en hudlös och djupt mänsklig uppriktighet. En blick som tvingar publiken att glänta på de dörrar som konventionen förseglat i hjärtat.”
Persona ga henne roller i filmer av John Huston (The Kremlin Letter, 1970) og Robert Altman (Quintet, 1979), men hun skulle også fortsette å medvirke i mange av Bergmans filmer. Hun markerte seg også som talsperson for flere komplekse kvinneroller, og medvirket i Mai Zetterlings feministiske filmversjon av det greske teaterstykket «Lysistrata», med tittelen Flickorna (1968).
Hun skulle også dukke opp i noen ordinære Hollywoodfilmer, som I Never Promised You a Rose Garden and The Concorde…Airport ’79. Men det ble med det, hun trivdes best i Sverige der hun skulle få en lang karriere som teater- og tv-skuespiller. Hun hadde også regi på flere oppsetninger på Dramaten.
Et nordisk ikon er gått bort
Bibi Andersson skrev seg inn i filmhistorien med sin uforglemmelige rolle i Ingmar Bergmans «Persona». Nå er den svenske filmlegenden gått bort.
Foto fra Persona
Bibi Andersson var en av svensk films store internasjonale skuespillerprofiler som i starten ble båret fram av Ingmar Bergmans filmer. I klassikere som Det syvende segl, Jordbærstedet og ikke minst Persona skrev hun seg inn i filmhistorien
Senere ble det også en internasjonal karriere, med roller i vidt forskjellige filmer som Oscarvinneren Babettes gjestebud, Unni Straumes Til en Ukjent og middelaldereposet Arn – tempelridderen.
Hun startet tidlig i barneteatret og ble oppdaget av Bergman da hun var 15 og medvirket i en reklamefilm. Etter endt teaterutdanning ble hun en del av Bergmans ensemble ved Malmøs stadsteater.
Hennes internasjonale gjennombrudd kom imidlertid ikke i en film av Bergman, men i Vilgot Sjömans Elskerinnen (1963) som hun ble tildelt skuespillerprisen for under Berlinalen det året.
Det var først i 1966 at hun fikk en sentral rolle i en av Bergmans filmer, som Alma i Persona. For den innsatsen fikk hun en Guldbagge, men kanskje enda viktigere: Et stort internasjonalt navn.
Persona ble samtidig stående som en nøkkelfilm innen filmmodernismen. Her var hun annerledes enn den solstrålen hun hadde spilt i så mange filmer før det. Eller som Jonas Holmberg skriver i Expressen:
”Hon spelade många oskuldsfulla och obekymrat naiva kvinnor. Men just bakom hennes flickiga masker fanns alltid en hudlös och djupt mänsklig uppriktighet. En blick som tvingar publiken att glänta på de dörrar som konventionen förseglat i hjärtat.”
Persona ga henne roller i filmer av John Huston (The Kremlin Letter, 1970) og Robert Altman (Quintet, 1979), men hun skulle også fortsette å medvirke i mange av Bergmans filmer. Hun markerte seg også som talsperson for flere komplekse kvinneroller, og medvirket i Mai Zetterlings feministiske filmversjon av det greske teaterstykket «Lysistrata», med tittelen Flickorna (1968).
Hun skulle også dukke opp i noen ordinære Hollywoodfilmer, som I Never Promised You a Rose Garden and The Concorde…Airport ’79. Men det ble med det, hun trivdes best i Sverige der hun skulle få en lang karriere som teater- og tv-skuespiller. Hun hadde også regi på flere oppsetninger på Dramaten.
Les også
- Norsk prisdryss under EFA Awards.
- IDA med tre priser til «No Other Land».
- Årets filmnavn i Rogaland.
- Norske filmer til «Europas Sundance».
- Sven Wickman – en unik gjenskaper av tidsepoker.
- NFI satser på KI i søknadsbehandlingen.
- Hvor vil KI ta oss i løpet av fem år? (+)
- Aamot-statuetten til Ingvil Giske, Benjamin Ree og Vibeke Skistad.
- «Milliardærøya»-location nominert til internasjonal pris.
- Når får vi en Amanda for beste søknad?