«Urettferdig» og «kontraproduktivt» er noen av de sterke reaksjonene på regjeringens kutt i filmstøtten på 16 millioner i statsbudsjettet. Dette går utover arbeidsplasser, selskapers økonomi og tilbudet på kvalitetsinnhold, mener bransjeorganisasjonene.
Bransjen leverer høy markedsandel og Emmypris – og dette er svaret? (foto fra Mammon)
Som lyn fra klar himmel, er beskrivelsen fra mange av bransjeaktørene av regjeringens betydelige kutt i filmstøtten som ble klart gjennom dagens forlik om statsbudsjettet. Kuttet på 16 millioner kroner til Norsk filminstitutt inngår i en lei tendens de siste årene med en gradvis nedbygging av filmstøtten. Samlet sett har denne støtten de siste fire årene opplevd kutt på tilsammen over 50 millioner kroner – noe som har rammet produksjon hardest, men også et bredt spekter av andre tiltak innen film- og tv-feltet.
– Dette kom helt uventet, forteller Monica Boracco, leder av Dramatikerforbundet.
– Dramatikerforbundet og andre organisasjoner har brukt mye tid på å lobbe mot de kuttene som lå i forslaget fra H og Frp i deres forslag til statsbudsjett. Her fikk vi gjennomslag i Kulturkomiteen og vant frem med alle sakene vi fremmet. Det er ingen vi har snakket med som har nevnt noe om en mulighet for kutt i bevilgningen til NFI, så vi har rett og slett ikke sett den veien. Nå har jo fire partier sittet og forhandlet, og jeg vet ikke hvem av dem som foreslo dette kuttet eller hvorfor. Denne regjeringens kulturpolitikk er helt uforutsigbar og de skaper uro og usikkerhet i alle kunstfelt.
Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk filmforbund, er mildt sagt oppgitt over denne prioriteringen – få dager etter at norsk dramabransje vendte triumferende hjem fra New York med en Emmy for Mammon II i bagasjen.
– Dette er «gaven» forlikskameratene i H, FrP, KrF og V gir film- og tv-bransjen etter «Mammon 2s» Emmy-seier. Norsk spillefilm og tv-drama og norske film/tv-skapere og skuespillere er «mer i vinden» internasjonalt enn noen gang. Og akkurat i en slik situasjon hvor den norske film- spill og tv-bransjen har behov for sterkere og større backing fra politikerne, velger de tvert i mot å kutte. Vi appellerer med dette på sterkeste at dette blir rettet opp i, i revidert budsjett til våren 2018.
Han peker også på den gradvise nedbyggingen av bransjen gjennom kontinuerlige kutt de siste årene.
– I Høyre/FrP regjeringens første budsjett, dvs 2014-budsjettet, kuttet regjeringen ca 9,3% i bevilgningen til film-, spill- og tv-produksjon. For budsjettene i 2015, 2016 og 2017 har tilskuddene til filmfondet i NFI vært lavere enn prisstigningen, med andre ord har det vært en realnedgang i bevilgningene til film-, spill og tv-produksjon helt siden Høyre/FrP regjeringen tiltrådde. I regjeringens eget budsjettforslag for 2018 ble det foreslått nok et år med en økning i tilskuddene som lå under forventet prisstigning. På toppen av dette har altså regjeringspartiene i sitt samarbeid med Venstre og Kristelig folkeparti valgt å kutte 16 millioner.
– De kutter for å finansiere skattekutt til de rikeste og for å få på plass Venstre og Kristelig folkepartis hjertesaker. Og det er ikke slik at Venstre og Kristelig folkepartis seire i denne budsjettkampen ikke er viktige for det norske samfunnet, for det er mye bra som har blitt rettet opp gjennom budsjettforliket, og da kan vi bl.a. nevne mer penger til kunstnerøkonomien, fjerning av kuttet i pressestøtten som viktige seire. Men vi opplever at det er rett og slett urettferdig og kontraproduktivt at de kutter i tilskuddene til en bransje som gang på gang dokumenterer sin berettigelse. Dette går utover arbeidsplasser, selskapers økonomi og ikke minst utover det tilbudet på kvalitetsinnhold bransjen skaper for den norske befolkningen.
Torbjørn Urfjell, direktør i Virke Produsentforeningen, ble også overrasket av kuttet. Han opplever det som urettferdig overfor en bransje som til de grader har levert – fra høy markedsandel hjemme til Emmypris ute.
– Samme uka som Norge vinner sin første Emmy for beste drama ved Mammon II, samtidig som Hva vil folk si lukter på 100.000 publikum, mens norske dokumentarister ruster seg til enda større internasjonal suksess og norske spillindustri skal under lupen, så kuttes det mest velbrukte og spesialtilpassa verktøyet for norsk film, TV og spill, filmfondet i NFI. Med dette kuttet så mangler det 34 millioner kroner på å komme opp på 2016-nivå. Hva har bransjene gjort for å fortjene denne ørefiken?
Budsjettforslaget til regjeringen innebærer én færre Kongens nei, Askeladden i Dovregubbens hall eller Skjelvet årlig mot det publikum fikk fram til 2016.
– Film, tv og spillbransjene er de kulturbransjene som i størst grad har hentet inn private penger, noe som er regjeringens mantra. Disse private pengene kommer som følge av forholdsvis små offentlige tilskudd og bortfall av tilskudd stopper også de private pengene i å nå bransjen. Produksjonen stopper opp og publikum får ikke nye historier. At film, TV og spill som eneste kulturnæring skal kuttes virker ekstra urettferdig. Kuttene rammer mange norske småbedrifter. Det kan neppe være det Høyre, FrP, KrF og Venstre ønsker å oppnå.
«Urettferdig» og «kontraproduktivt» er noen av de sterke reaksjonene på regjeringens kutt i filmstøtten på 16 millioner i statsbudsjettet. Dette går utover arbeidsplasser, selskapers økonomi og tilbudet på kvalitetsinnhold, mener bransjeorganisasjonene.
Bransjen leverer høy markedsandel og Emmypris – og dette er svaret? (foto fra Mammon)
Som lyn fra klar himmel, er beskrivelsen fra mange av bransjeaktørene av regjeringens betydelige kutt i filmstøtten som ble klart gjennom dagens forlik om statsbudsjettet. Kuttet på 16 millioner kroner til Norsk filminstitutt inngår i en lei tendens de siste årene med en gradvis nedbygging av filmstøtten. Samlet sett har denne støtten de siste fire årene opplevd kutt på tilsammen over 50 millioner kroner – noe som har rammet produksjon hardest, men også et bredt spekter av andre tiltak innen film- og tv-feltet.
– Dette kom helt uventet, forteller Monica Boracco, leder av Dramatikerforbundet.
– Dramatikerforbundet og andre organisasjoner har brukt mye tid på å lobbe mot de kuttene som lå i forslaget fra H og Frp i deres forslag til statsbudsjett. Her fikk vi gjennomslag i Kulturkomiteen og vant frem med alle sakene vi fremmet. Det er ingen vi har snakket med som har nevnt noe om en mulighet for kutt i bevilgningen til NFI, så vi har rett og slett ikke sett den veien. Nå har jo fire partier sittet og forhandlet, og jeg vet ikke hvem av dem som foreslo dette kuttet eller hvorfor. Denne regjeringens kulturpolitikk er helt uforutsigbar og de skaper uro og usikkerhet i alle kunstfelt.
Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk filmforbund, er mildt sagt oppgitt over denne prioriteringen – få dager etter at norsk dramabransje vendte triumferende hjem fra New York med en Emmy for Mammon II i bagasjen.
– Dette er «gaven» forlikskameratene i H, FrP, KrF og V gir film- og tv-bransjen etter «Mammon 2s» Emmy-seier. Norsk spillefilm og tv-drama og norske film/tv-skapere og skuespillere er «mer i vinden» internasjonalt enn noen gang. Og akkurat i en slik situasjon hvor den norske film- spill og tv-bransjen har behov for sterkere og større backing fra politikerne, velger de tvert i mot å kutte. Vi appellerer med dette på sterkeste at dette blir rettet opp i, i revidert budsjett til våren 2018.
Han peker også på den gradvise nedbyggingen av bransjen gjennom kontinuerlige kutt de siste årene.
– I Høyre/FrP regjeringens første budsjett, dvs 2014-budsjettet, kuttet regjeringen ca 9,3% i bevilgningen til film-, spill- og tv-produksjon. For budsjettene i 2015, 2016 og 2017 har tilskuddene til filmfondet i NFI vært lavere enn prisstigningen, med andre ord har det vært en realnedgang i bevilgningene til film-, spill og tv-produksjon helt siden Høyre/FrP regjeringen tiltrådde. I regjeringens eget budsjettforslag for 2018 ble det foreslått nok et år med en økning i tilskuddene som lå under forventet prisstigning. På toppen av dette har altså regjeringspartiene i sitt samarbeid med Venstre og Kristelig folkeparti valgt å kutte 16 millioner.
– De kutter for å finansiere skattekutt til de rikeste og for å få på plass Venstre og Kristelig folkepartis hjertesaker. Og det er ikke slik at Venstre og Kristelig folkepartis seire i denne budsjettkampen ikke er viktige for det norske samfunnet, for det er mye bra som har blitt rettet opp gjennom budsjettforliket, og da kan vi bl.a. nevne mer penger til kunstnerøkonomien, fjerning av kuttet i pressestøtten som viktige seire. Men vi opplever at det er rett og slett urettferdig og kontraproduktivt at de kutter i tilskuddene til en bransje som gang på gang dokumenterer sin berettigelse. Dette går utover arbeidsplasser, selskapers økonomi og ikke minst utover det tilbudet på kvalitetsinnhold bransjen skaper for den norske befolkningen.
Torbjørn Urfjell, direktør i Virke Produsentforeningen, ble også overrasket av kuttet. Han opplever det som urettferdig overfor en bransje som til de grader har levert – fra høy markedsandel hjemme til Emmypris ute.
– Samme uka som Norge vinner sin første Emmy for beste drama ved Mammon II, samtidig som Hva vil folk si lukter på 100.000 publikum, mens norske dokumentarister ruster seg til enda større internasjonal suksess og norske spillindustri skal under lupen, så kuttes det mest velbrukte og spesialtilpassa verktøyet for norsk film, TV og spill, filmfondet i NFI. Med dette kuttet så mangler det 34 millioner kroner på å komme opp på 2016-nivå. Hva har bransjene gjort for å fortjene denne ørefiken?
Budsjettforslaget til regjeringen innebærer én færre Kongens nei, Askeladden i Dovregubbens hall eller Skjelvet årlig mot det publikum fikk fram til 2016.
– Film, tv og spillbransjene er de kulturbransjene som i størst grad har hentet inn private penger, noe som er regjeringens mantra. Disse private pengene kommer som følge av forholdsvis små offentlige tilskudd og bortfall av tilskudd stopper også de private pengene i å nå bransjen. Produksjonen stopper opp og publikum får ikke nye historier. At film, TV og spill som eneste kulturnæring skal kuttes virker ekstra urettferdig. Kuttene rammer mange norske småbedrifter. Det kan neppe være det Høyre, FrP, KrF og Venstre ønsker å oppnå.
