Orkangers grenseløse dokumentarister

Orkangers grenseløse dokumentarister

– Alt endret seg med «Eksorsisten», forteller Christian Falch i Gammaglimt. Etter det internasjonale gjennombruddet om djevelutdrivelse og NRK-serien om antikrigshelten «Gulosten», står nå blackmetal-fans i tre verdenshjørner for tur i «Blackhearts».

I Orkanger, en by med 7800 innbyggere litt over fire mil sør-vest for Trondheim, sitter produsent Christian Falch og resten av staben i Gammaglimt. Uten at den avsides plasseringen er til hinder på noe vis.

– Jeg er på reise minst tre, fire måneder i året og ellers er det jo bare papirarbeid. Det kan jeg jo få gjort fra ei fangsthytte på Svalbard også så lenge det er internett der. Jeg har ikke noe behov for å ha kontor midt i smørøyet, og bruker det heller til min fordel. Alle blir fascinert av at det går an, og jeg spiller gjerne på at vi lager internasjonale dokumentarfilmer fra granskogen i Trøndelag.

Skjønt ikke alle i Gammaglimt sitter i Orkanger. Regissør Fredrik Horn Akselsen bor i Oslo.

– Jeg tror det er en fordel å ikke trampe oppi regissørene hver eneste dag. Det er ganske intenst til tider og da kan det være greit å ha den avstanden. Da blir det jo sånn at når vi møtes, jobber vi veldig målrettet og strukturert. Og intenst da. Det er en samarbeidsmetode jeg aldri har hatt problemer med.

Med sin forrige film, Eksorsisten i det 21. århundre, fikk også Falch, Akselsen og Gammaglimt sitt store internasjonale gjennombrudd.

– Alt endret seg med Eksorsisten. Over natta. For det første fikk vi smaken på å lage internasjonale dokumentarer, og så forsto vi at vi er sannelig ikke så mye dårligere enn de andre. Vi så hvem som likte den og hvilke festivaler den ble plukket ut til, og det har vi prøvd å spille på siden.

Gjennombrudd

De følger opp Eksoristen med en ny internasjonal dokumentar, Blackhearts, som er i produksjon nå og skal vises på VGTV tidlig i 2016. Blackhearts følger tre blackmetal-fans, i Hellas, Colombia og Iran.

– Dette er jo også en film som tar oss til de mørkeste krokene på flere kontinenter. Der hovedkarakterene er relativt eksentriske og der styrken til prosjektet ligger i tilgangen vi har til forskjellige miljøer.

SONY DSC
Falch (til venstre) under opptak i Colombia.

Blackmetal har et rykte som gjør at musikkuttrykkets utøvere ofte blir båssatt. Men noe av målet med filmen er å vise hvor mange innganger det er inn til musikken, med utgangspunkt i individuelle artister og fans med ulike kulturelle og sosiale bakgrunner. Gammaglimt har sluppet et klipp på YouTube som introduserer oss for en av artistene, iraneren Sina som risikerer mye ved å utøve musikkformen sin.

Før Blackhearts kom imidlertid Gulosten, som hadde premiere på NRK 1. mars i år (og som du kan se her). Med Gulosten følger Falch og Akselsen opp Gammaglimts nasjonale gjennombrudd, Kampen om Thamshavnsbanen, som ble sendt på NRK i 2010. Den handlet om Kompani Linges aksjoner mot industrianlegg i Orkanger og norske industriherrers samarbeid med nazityskland.

– Jeg har også et utviklingsprosjekt som handler om tyskerbarna i Norge, så det viser vel at jeg personlig synes at norsk krigshistorie bør ses på med et kritisk blikk. Heltehistoriene har blitt ganske loslitte med tiden, og det er mye å ta tak i når det gjelder det norske samfunnet både før, under og etter krigen.

Gulosten

Falch kom over historien om Johannes “Gulosten” Andersen da stemora hans fant Gulostens selvbiografi og tenkte at det kunne være av interesse.

– Selvbiografien er ei tynn lita blekke av ei bok, som på ingen måte er et historisk dokument. Han var jo en lystløgner og man kan ikke ta det han sier for god fisk, men vi forsto at om en tredjedel av dette har rot i sannheten, blir det en fantastisk dokumentar. Så viste det seg når vi begynte å gjøre research at virkeligheten overgikk boka hans sånn til de grader.

Gulosten var oppvokst i anstalter og som spritsmugler i mellomkrigstiden ble han rikskjendis. Under krigen ble han med i motstandsbevegelsen hvor han blant annet henrettet en angiver og ble med i Kompani Linge. Han skal allerede ha hatt et noe frynsete rykte i motstandbevegelsen da han kort tid etter freden i 1945 skjøt og drepte to tyske krigsfanger. Andersen fikk påtaleunnlatelse for denne forbrytelsen ved kongelig resolusjon, som følge av sitt nære vennskap med Kong Haakon VII

– Dette er en historisk dokumentar på en tv-time. Et portrett av en veldig uvanlig motstandsmann, et vrengebilde av alle tungtvannskjekkasene. Dette er den fyren som ingen ville snakke om i ettertid. En veldig fascinerende karakter på mange måter. Vi dekker hele livshistorien hans i filmen så det er ikke en ren andre verdenskrig-film. Det var drama fra dagen han ble født til dagen han døde 72 år etter. Fra barneårene på Bastøy, via det å være Norges mest kjente og beryktede kriminelle, til alt kaoset han sto bak under andre verdenskrig, og fram til klimakset der han dreper to tyskere i fredstid og slipper unna straffeforfølgelse etter kongelig resolusjon. Fordi han, en drapsmann og kjendiskriminell, er kompis med kongen. Vennskapet og relasjonen mellom dem er en rød tråd gjennom filmen.

– Jeg var forbauset over at ingen hadde laget noe om ham før. Jeg fikk høre at Olsenbanderegissør Knut Bohwim en gang hadde rettighetene til å lage en trilogi om livet til Gulosten. Det hadde kunnet latt seg gjøre med letthet, men heldigvis for oss fikk han aldri gjort det og det åpnet jo døra for denne dokumentaren.

Blackhearts 2 - versjon 2

Karakterer

Det kan virke som om det er stor avstand mellom Gammaglimts «norske» dokumentarer og de «internasjonale», både i form og innhold. Kampen om Thamshavnsbanen og Gulosten handler om underkommuniserte deler av norsk krigshistorie og bruker mye rekonstruksjoner og et filmspråk som minner om fiksjonen. I Eksorsisten i det 21. århundre og Blackhearts møter vi derimot internasjonale karakterer og miljøer som står langt fra oss i et langt mer neddempet bildespråk.

– Likheten er jo at det er sterke karakterer, annerledes mennesker med andre historier og et annet blikk på verden.

Det er også det å finne karakterene som Christian Falch liker best med jobben som produsent.

– Jeg har jobbet med Fredrik Horn Akselsen siden 2007 og vi har jo blitt som et godt innkjørt ektepar med flytende arbeidsdeling – det tror jeg alle små dokumentarteam kjenner seg igjen i. Men jeg liker best å involvere meg i researchen og finne karakterene. Der finner jeg det som inspirerer meg og gjør meg glad i filmene. Det som gjør det verdt å sitte ei helg med regnskapene.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Orkangers grenseløse dokumentarister

Orkangers grenseløse dokumentarister

– Alt endret seg med «Eksorsisten», forteller Christian Falch i Gammaglimt. Etter det internasjonale gjennombruddet om djevelutdrivelse og NRK-serien om antikrigshelten «Gulosten», står nå blackmetal-fans i tre verdenshjørner for tur i «Blackhearts».

I Orkanger, en by med 7800 innbyggere litt over fire mil sør-vest for Trondheim, sitter produsent Christian Falch og resten av staben i Gammaglimt. Uten at den avsides plasseringen er til hinder på noe vis.

– Jeg er på reise minst tre, fire måneder i året og ellers er det jo bare papirarbeid. Det kan jeg jo få gjort fra ei fangsthytte på Svalbard også så lenge det er internett der. Jeg har ikke noe behov for å ha kontor midt i smørøyet, og bruker det heller til min fordel. Alle blir fascinert av at det går an, og jeg spiller gjerne på at vi lager internasjonale dokumentarfilmer fra granskogen i Trøndelag.

Skjønt ikke alle i Gammaglimt sitter i Orkanger. Regissør Fredrik Horn Akselsen bor i Oslo.

– Jeg tror det er en fordel å ikke trampe oppi regissørene hver eneste dag. Det er ganske intenst til tider og da kan det være greit å ha den avstanden. Da blir det jo sånn at når vi møtes, jobber vi veldig målrettet og strukturert. Og intenst da. Det er en samarbeidsmetode jeg aldri har hatt problemer med.

Med sin forrige film, Eksorsisten i det 21. århundre, fikk også Falch, Akselsen og Gammaglimt sitt store internasjonale gjennombrudd.

– Alt endret seg med Eksorsisten. Over natta. For det første fikk vi smaken på å lage internasjonale dokumentarer, og så forsto vi at vi er sannelig ikke så mye dårligere enn de andre. Vi så hvem som likte den og hvilke festivaler den ble plukket ut til, og det har vi prøvd å spille på siden.

Gjennombrudd

De følger opp Eksoristen med en ny internasjonal dokumentar, Blackhearts, som er i produksjon nå og skal vises på VGTV tidlig i 2016. Blackhearts følger tre blackmetal-fans, i Hellas, Colombia og Iran.

– Dette er jo også en film som tar oss til de mørkeste krokene på flere kontinenter. Der hovedkarakterene er relativt eksentriske og der styrken til prosjektet ligger i tilgangen vi har til forskjellige miljøer.

SONY DSC
Falch (til venstre) under opptak i Colombia.

Blackmetal har et rykte som gjør at musikkuttrykkets utøvere ofte blir båssatt. Men noe av målet med filmen er å vise hvor mange innganger det er inn til musikken, med utgangspunkt i individuelle artister og fans med ulike kulturelle og sosiale bakgrunner. Gammaglimt har sluppet et klipp på YouTube som introduserer oss for en av artistene, iraneren Sina som risikerer mye ved å utøve musikkformen sin.

Før Blackhearts kom imidlertid Gulosten, som hadde premiere på NRK 1. mars i år (og som du kan se her). Med Gulosten følger Falch og Akselsen opp Gammaglimts nasjonale gjennombrudd, Kampen om Thamshavnsbanen, som ble sendt på NRK i 2010. Den handlet om Kompani Linges aksjoner mot industrianlegg i Orkanger og norske industriherrers samarbeid med nazityskland.

– Jeg har også et utviklingsprosjekt som handler om tyskerbarna i Norge, så det viser vel at jeg personlig synes at norsk krigshistorie bør ses på med et kritisk blikk. Heltehistoriene har blitt ganske loslitte med tiden, og det er mye å ta tak i når det gjelder det norske samfunnet både før, under og etter krigen.

Gulosten

Falch kom over historien om Johannes “Gulosten” Andersen da stemora hans fant Gulostens selvbiografi og tenkte at det kunne være av interesse.

– Selvbiografien er ei tynn lita blekke av ei bok, som på ingen måte er et historisk dokument. Han var jo en lystløgner og man kan ikke ta det han sier for god fisk, men vi forsto at om en tredjedel av dette har rot i sannheten, blir det en fantastisk dokumentar. Så viste det seg når vi begynte å gjøre research at virkeligheten overgikk boka hans sånn til de grader.

Gulosten var oppvokst i anstalter og som spritsmugler i mellomkrigstiden ble han rikskjendis. Under krigen ble han med i motstandsbevegelsen hvor han blant annet henrettet en angiver og ble med i Kompani Linge. Han skal allerede ha hatt et noe frynsete rykte i motstandbevegelsen da han kort tid etter freden i 1945 skjøt og drepte to tyske krigsfanger. Andersen fikk påtaleunnlatelse for denne forbrytelsen ved kongelig resolusjon, som følge av sitt nære vennskap med Kong Haakon VII

– Dette er en historisk dokumentar på en tv-time. Et portrett av en veldig uvanlig motstandsmann, et vrengebilde av alle tungtvannskjekkasene. Dette er den fyren som ingen ville snakke om i ettertid. En veldig fascinerende karakter på mange måter. Vi dekker hele livshistorien hans i filmen så det er ikke en ren andre verdenskrig-film. Det var drama fra dagen han ble født til dagen han døde 72 år etter. Fra barneårene på Bastøy, via det å være Norges mest kjente og beryktede kriminelle, til alt kaoset han sto bak under andre verdenskrig, og fram til klimakset der han dreper to tyskere i fredstid og slipper unna straffeforfølgelse etter kongelig resolusjon. Fordi han, en drapsmann og kjendiskriminell, er kompis med kongen. Vennskapet og relasjonen mellom dem er en rød tråd gjennom filmen.

– Jeg var forbauset over at ingen hadde laget noe om ham før. Jeg fikk høre at Olsenbanderegissør Knut Bohwim en gang hadde rettighetene til å lage en trilogi om livet til Gulosten. Det hadde kunnet latt seg gjøre med letthet, men heldigvis for oss fikk han aldri gjort det og det åpnet jo døra for denne dokumentaren.

Blackhearts 2 - versjon 2

Karakterer

Det kan virke som om det er stor avstand mellom Gammaglimts «norske» dokumentarer og de «internasjonale», både i form og innhold. Kampen om Thamshavnsbanen og Gulosten handler om underkommuniserte deler av norsk krigshistorie og bruker mye rekonstruksjoner og et filmspråk som minner om fiksjonen. I Eksorsisten i det 21. århundre og Blackhearts møter vi derimot internasjonale karakterer og miljøer som står langt fra oss i et langt mer neddempet bildespråk.

– Likheten er jo at det er sterke karakterer, annerledes mennesker med andre historier og et annet blikk på verden.

Det er også det å finne karakterene som Christian Falch liker best med jobben som produsent.

– Jeg har jobbet med Fredrik Horn Akselsen siden 2007 og vi har jo blitt som et godt innkjørt ektepar med flytende arbeidsdeling – det tror jeg alle små dokumentarteam kjenner seg igjen i. Men jeg liker best å involvere meg i researchen og finne karakterene. Der finner jeg det som inspirerer meg og gjør meg glad i filmene. Det som gjør det verdt å sitte ei helg med regnskapene.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY