Telecomselskapene – de nye nettpiratene

Telecomselskapene – de nye nettpiratene

Telecomselskapene tjener på og er avhengig av nasjonalt innhold, derfor er det rimelig at de investerer i det. Det er på tide at Norge implementerer EU-direktivet som krever dette, skriver Marianne Kleven, Sverre Pedersen, Hauk Heyerdahl og Monica Boracco i dette innlegget.

Det har den siste tiden vært fokus på flere sider av film og tv-bransjens dårlig økonomi og at denne må styrkes for at vi skal kunne sikre kvalitativ vekst i norsk film- og TV-produksjon.

Sist uke var det debatt i media om å innføre et krav til telecomselskapene om å investere i norsk innhold. Denne debatten kom etter vår mening helt skjevt ut.  Torgeir Waterhouse  i IKT Norge, gikk til frontalangrep og påstod at dette ville være en særskatt til norske forbrukere. Han beskyldte filmbransjen for å ”sitte med hånda frem og be om almisser.”

Det som ikke kom frem  var at forslaget er forankret i et EU-direktiv, (AMT-direktivet), som pålegger medlemslandene i EØS-området innen 2011  å innføre en slik avgift «når det er praktisk mulig og med egnede midler». Det er erkjennelsen av at telecomselskapene tjener på og er avhengig av nasjonalt innhold som ligger bak kravet. 

Så langt har ikke Norge tatt noen skritt for å implementere direktivet. Det mener vi det er på høy tid at de starter arbeidet med. Det store flertallet av nordmenn ønsker norsk innhold, og vi mener at det er rett og rimelig at alle som tjener penger på det innholdet, skal  være med på å sikre at det kommer tilstrekkelig midler tilbake til nyskaping.

IKT Norges angrep på filmbransjen blir ekstra grelt når vi vet at Canal Digital og GET plutselig sluttet å betale oss for å vise filmene og seriene våre for tre år siden.  Dette har ført til store tap av inntekter for produsenter og filmskapere.

Og mens rettighetsorganisasjonen vår sloss i retten for å få dem til å betale, rullet de samme selskapene ut sine nye nettbaserte løsninger til seerne.  Vi kan nå ta opp programmer og se dem når vi vil, og vi kan velge blant hundrevis av filmer og serier å leie både på nett og gjennom kabel.  Tilbudet setter naturlig nok fart i salget av de feteste bredbåndsabonnementene og de nye dekoderboksene.  Kabelselskapene får store nye inntekter ved å tilby innholdet også på nett.  Vi får fortsatt ikke betalt. 

Det fremstilles som opphavsmennene stiller seg i veien for tilgjengeliggjøring, mens det i virkeligheten er storkonsernene som på ekte piratvis nekter å betale for varene, og setter åndsverksloven bevisst og systematisk til side.

Våre Nordiske kolleger ser hoderystende på utviklingen i Norge.  For mens danske CopyDan krever inn nærmere 800 millioner kroner fra kabel- og nettkanaler for bruk av opphavsrettslig materiale, får norske filmskapere altså ikke lengre betalt for den samme bruken!  Særlig merkelig er dette når vi vet at det er de samme aktørene som opererer i Norge og Danmark.

I Danmark er betalingen til kabel- og nettsektoren således en vesentlig andel av kunstnernes honorarer.  Av de innbetalte pengene, går ca 1/3 til radio og tv-stasjonene, 1/3 til produsentene og 1/3 til skapende og utøvende kunstnere. Og selv etter det sitter kabel- og nettsektoren igjen med store overskudd.

På sin hjemmeside skriver IKT Norge at ”Vi er kjent for vårt gode lobbyarbeid og står på barrikadene for våre medlemmers interesser”. Norske kunstnerorganisasjoner står også på barrikadene for våre medlemmer.  Forskjellen er at vi ikke har et milliardoverskudd til å betale advokater og kommunikasjonsbyråer til å latterliggjøre og overkjøre våre motparter.  Vårt håp er at politikerne regulerer telecomselskapenes forpliktelser i lov slik AMT-direktivet legger opp til, og at forslaget til revidering av åndsverksloven som nå er på høring, trer i kraft så snart som mulig.  Så gjenstår det å se om den blir respektert.

Marianne Kleven, leder Norske Filmregissører
Sverre Pedersen, leder Norsk Filmforbund
Hauk Heyerdahl, leder Norsk Skuespillerforbund
Monica Boracco, leder Norske Dramatikeres Forbund

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Telecomselskapene – de nye nettpiratene

Telecomselskapene – de nye nettpiratene

Telecomselskapene tjener på og er avhengig av nasjonalt innhold, derfor er det rimelig at de investerer i det. Det er på tide at Norge implementerer EU-direktivet som krever dette, skriver Marianne Kleven, Sverre Pedersen, Hauk Heyerdahl og Monica Boracco i dette innlegget.

Det har den siste tiden vært fokus på flere sider av film og tv-bransjens dårlig økonomi og at denne må styrkes for at vi skal kunne sikre kvalitativ vekst i norsk film- og TV-produksjon.

Sist uke var det debatt i media om å innføre et krav til telecomselskapene om å investere i norsk innhold. Denne debatten kom etter vår mening helt skjevt ut.  Torgeir Waterhouse  i IKT Norge, gikk til frontalangrep og påstod at dette ville være en særskatt til norske forbrukere. Han beskyldte filmbransjen for å ”sitte med hånda frem og be om almisser.”

Det som ikke kom frem  var at forslaget er forankret i et EU-direktiv, (AMT-direktivet), som pålegger medlemslandene i EØS-området innen 2011  å innføre en slik avgift «når det er praktisk mulig og med egnede midler». Det er erkjennelsen av at telecomselskapene tjener på og er avhengig av nasjonalt innhold som ligger bak kravet. 

Så langt har ikke Norge tatt noen skritt for å implementere direktivet. Det mener vi det er på høy tid at de starter arbeidet med. Det store flertallet av nordmenn ønsker norsk innhold, og vi mener at det er rett og rimelig at alle som tjener penger på det innholdet, skal  være med på å sikre at det kommer tilstrekkelig midler tilbake til nyskaping.

IKT Norges angrep på filmbransjen blir ekstra grelt når vi vet at Canal Digital og GET plutselig sluttet å betale oss for å vise filmene og seriene våre for tre år siden.  Dette har ført til store tap av inntekter for produsenter og filmskapere.

Og mens rettighetsorganisasjonen vår sloss i retten for å få dem til å betale, rullet de samme selskapene ut sine nye nettbaserte løsninger til seerne.  Vi kan nå ta opp programmer og se dem når vi vil, og vi kan velge blant hundrevis av filmer og serier å leie både på nett og gjennom kabel.  Tilbudet setter naturlig nok fart i salget av de feteste bredbåndsabonnementene og de nye dekoderboksene.  Kabelselskapene får store nye inntekter ved å tilby innholdet også på nett.  Vi får fortsatt ikke betalt. 

Det fremstilles som opphavsmennene stiller seg i veien for tilgjengeliggjøring, mens det i virkeligheten er storkonsernene som på ekte piratvis nekter å betale for varene, og setter åndsverksloven bevisst og systematisk til side.

Våre Nordiske kolleger ser hoderystende på utviklingen i Norge.  For mens danske CopyDan krever inn nærmere 800 millioner kroner fra kabel- og nettkanaler for bruk av opphavsrettslig materiale, får norske filmskapere altså ikke lengre betalt for den samme bruken!  Særlig merkelig er dette når vi vet at det er de samme aktørene som opererer i Norge og Danmark.

I Danmark er betalingen til kabel- og nettsektoren således en vesentlig andel av kunstnernes honorarer.  Av de innbetalte pengene, går ca 1/3 til radio og tv-stasjonene, 1/3 til produsentene og 1/3 til skapende og utøvende kunstnere. Og selv etter det sitter kabel- og nettsektoren igjen med store overskudd.

På sin hjemmeside skriver IKT Norge at ”Vi er kjent for vårt gode lobbyarbeid og står på barrikadene for våre medlemmers interesser”. Norske kunstnerorganisasjoner står også på barrikadene for våre medlemmer.  Forskjellen er at vi ikke har et milliardoverskudd til å betale advokater og kommunikasjonsbyråer til å latterliggjøre og overkjøre våre motparter.  Vårt håp er at politikerne regulerer telecomselskapenes forpliktelser i lov slik AMT-direktivet legger opp til, og at forslaget til revidering av åndsverksloven som nå er på høring, trer i kraft så snart som mulig.  Så gjenstår det å se om den blir respektert.

Marianne Kleven, leder Norske Filmregissører
Sverre Pedersen, leder Norsk Filmforbund
Hauk Heyerdahl, leder Norsk Skuespillerforbund
Monica Boracco, leder Norske Dramatikeres Forbund

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY