Foto: ‘Gravity’, som utnytter mulighetene til Dolby Atmos til det fulle.

11. desember denne uken ble den nye Hobbiten-filmen vist med Dolby Atmos-lyd på Notodden kino. Her er Norge tidlig ute, med det kinobransjen omtaler som verdens første komplette Dolby Atmos kino. Men hva innebærer denne revolusjonen av kinolyden?

Dagens kinolydsystemer har enten 5.1 lyd eller 7.1 lyd. Benevnelsene viser til hvor mange individuelle kanaler et oppsett har. 5.1 har fem høyttalere og én lavfrekvenskanal (bassen – den voldsomme ristingen man ofte opplever under hektiske scener). 7.1 legger til enda to nye høyttalere for mer presis plassering av lyd. Dolby Atmos øker innsatsen og kan ha opptil 64 individuelle høyttalere. Gisle Tveito, ansvarlig for lydavdelingen hos Storyline, skisserer de viktigste oppgraderingene fra dagens systemer.

-Teknisk sett så er plasseringen av høyttalerne i Atmos svært annerledes enn i dagens 5.1- eller 7.1-oppsett, som begge har fire kanaler bak lerretet: Venstre, midten, høyre og en subwoofer. 5.1 har to «surround» kanaler som hver dekker 2/3 av sideveggen og halve bakveggen. Det er derfor umulig å høre at lyd kommer rett bakfra, med mindre man sitter i den første tredjedelen av salen. 7.1 bedrer dette siden sideveggene og bakveggene er delt hver for seg. Der vil man kunne styre lyden helt bak, eller til siden.

-Atmos har maksimalt 64 høyttalere. Fordelt på veggene og to rader i taket. Systemet er fleksibelt og skaleres avhengig av størrelsen på kinosalen. Avstanden mellom høyttalerne er 2-3 meter så 64 høyttalere finner man bare i de aller største salene. Informasjon om størrelse og antall høyttalere registreres i avspillingsmaskinen, så når det vises en Atmos-miks vil den automatisk tilpasses salen. Avansert, men også smart, siden det gjør installasjonen rimeligere for små saler.

Med Dolby Atmos lar det seg nå gjøre å plassere en lyd presist i kinosalen, som vil oppleves å komme fra samme sted uavhengig av hvor du sitter. Dette er ikke mulig med de gamle systemene hvor det måtte gjøres kompromiss, og den beste lydopplevelsen var midt i salen, forteller Tveito.

-Den viktigste forskjellen mellom dagens system enten det er 5.1- eller 7.1-systemer er at man kan plassere lyd mer spesifikt i rommet. I dag står høyttalerne langs veggen og skal du plassere en lyd midt i rommet så gjøres det ved at lyden spilles like sterkt ut av alle høyttalerne. Da vil det for de som sitter i midten (‘sweet spot’) høres ut som det er midt i rommet. Sitter man nærmere en av veggene så vil lyden høres ut som den kommer fra veggen.

-Dette er en begrensning som man til en viss grad tar hensyn til når man mikser. Hvis man ønsker å flytte lydeffekter eller atmosfærelyder ut i rommet så vet man at det vil høres veldig høyt og kanskje litt rart ut for de som eksempelvis sitter langt bak. Men man kan ikke mikse for de aller dårligste setene, da blir lyden for kjedelig. Atmos eliminerer til en stor grad dette problemet siden lyden kan spilles ut av én av mange høyttalere jevnt fordelt rundt om på veggene og i taket. Ønsker man å få lyden til å høres ut som den kommer fra midt i rommet så spiller man den ut fra den høyttaleren som er midt i rommet. Det er noe alle vil oppleve uansett hvor man sitter. Det vil selvfølgelig være normale sideeffekter. Sitter man rett under så blir det sterkt, og sitter man langt bak så blir det svakt, men alle vil oppleve at lyden kommer fra et definert punkt.

Noe man sjelden gjør i dag er å panorere dialogen bort fra høyttalerne bak lerretet og ut i surroundhøyttalerne i salen. Dette gjør dialogen udefinerbar. Atmos løser denne utfordringen, og åpner opp en ny kreativ verden for lydteknikere.

-Atmos formatet inneholder en kraftig oppgradering av høyttalerne i salen. Alle høyttalere skal låte likt slik at lyden ikke endrer kvalitet når den panoreres rundt i rommet. Det gjør at en Atmos-kino generelt vil ha bedre lyd også for filmer som ikke er mikset i Atmos. Det å kunne presist plassere lyd i hele rommet kombinert med den gode lydkvaliteten åpner også opp for nye kreative muligheter. Noe av det morsomste er kanskje å flytte lyden rundt og oppleve hvor livaktig og presist det oppleves. Mulighetene til å lage et større og mer sanselig rom ved å mikse ut atmosfæreelementer er også fascinerende. Hvordan dette brukes vil selvfølgelig være sjanger- og stilavhengig, men det er helt klart at dette er et system for alle filmer, ikke bare action. Når du ser en film som Gravity i Atmos skjønner man at det byr på helt andre muligheter. Det er helt fabelaktig hvordan åpningssekvensen der er en eksposisjon av hva dette formatet har å by på. Det bryter med alt man er vant med – som panorering av dialog.

Tveito forteller at han har mikset én norsk film i Dolby Atmos så langt – Gåten Ragnarok.

-Jeg har mikset én film i Atmos sammen med Christian Schaanning: Den internasjonale versjonen av Gåten Ragnarok. I den miksen så har musikken fått en ganske stor make-over. Musikken er flyttet litt vekk fra lerretet slik at det frigjøres plass til dialog og lydeffekter. Det gir et luftigere og mer åpent lydbilde, selv når det er høyt. I tillegg er det jo en del scener med lyd som egner seg for panorering i den filmen. Rent teknisk er det ikke veldig komplisert, det vanskeligste er kanskje å bestemme hvilke lyder man skal flytte rundt i lydbildet, avslutter han.