Den nye digitale databasen Norsk filmografi er direkte knyttet til arkivmateriale i Nasjonalbiblioteket. Dette gjør at databasen på sikt vil kunne bli mer omfattende enn tidligere filmografier over norske filmer. I følge Nasjonalbiblioteket inneholder den nåværende betaversjonen av databasen i underkant av 1000 norske filmtitler fra 1911 til 2013.

Filmarkivar Øivind Hanche forteller at versjonen som nå er tilgjengelig er en tidlig utgave, som først og fremst er en testversjon for å skaffe seg et overblikk om hvordan tjenesten er i bruk.

– På sikt skal dette bli et søkbart arkiv, noe det for så vidt er i dag også selv om vi bare har lansert det som en betaversjon så langt. Dette fordi vi har veldig lyst til å se hvordan det ser ut på nettet, og det er praktisk å kunne bruke den i en tidlig fase for å sjekke at alt er på plass, forteller han.

Planene for databasen i fremtiden er å være et arkiv hvor man kan søke på alle felter og ord en film inneholder, slik at man lett kan finne en film man selv ikke husker tittelen på.

– Slik vi ser det i dag er at det skal bli en filmdatabase som skal være tilgjengelig for alle på nett – helt gratis. Den skal inneholde informasjon om alle norske langfilmer, og man skal kunne søke på – noe man også kan i dag – de aller fleste ord og felter som er oppgitt i filmografien. Blant annet på filmtitler, regissører, rollenavn og ord i handlingsreferater. Det er et ganske omfattende søk man har mulighet til allerede i dag hvis man eksempelvis har en film man ikke husker tittelen på.

-På sikt vil databasen utvides med den informasjonen vi har liggende, og den vil hele tiden utvides med nye filmer som kommer. Jeg ser for meg at dette skal være en database over filmer som i hovedsak har kommet, og ikke skal komme. Sånn sett vil vi fylle på med nye filmer, men også gå gjennom en del filmer fra filmhistorien som ikke er så godt kjent. Tradisjonelt sett dreier dette seg om en del eldre dokumentarer, som har litt obskur og tidvis ukjent informasjon. Bortsett fra det ønsker vi å ha med så mye som mulig av informasjon – og variere litt med på tanke på hvor tilgjengelig denne informasjonen allerede er for folk. Videre ser jeg for meg at vi også vil inkludere informasjon vi ikke har i dag, som eksempelvis sensuropplysninger om filmene.

Med alt av materiale Nasjonalbiblioteket sitter på er mulighetene for å skape en omfattende database stor. Hancke forteller at det ikke er noen begrensninger på hva slags materiale tilknyttet den norske filmarven de kan tenke seg å legge til.

-Vi ser strengt ikke noen begrensninger på dette. Det eneste er hvordan vi skal legge opp dette i fremtiden, hva som blir neste skritt og hvordan skal vi løse det rent teknologisk og innholdsmessig. Det vil bli en gradvis jobb å utvikle tjenesten – et «work in progress». Vi har et stort manusarkiv og ikke minst programhefter som kan være interessant å bruke, og eventuelt digitalisere til bruk på siden – i tillegg til stillbilder, plakater og lignende.

Hancke anbefaler databasens oversikt over Arne Skouens arbeider som et godt eksempel.

-Hvis du ser på Arne Skouen vil du se at i forbindelse med hans 100-års jubileum prøvde vi gjøre informasjonen om hans filmer ganske bra med bilder. Vi har et stort bildearkiv, og med de riktige tillatelsene kan vi legge ut ganske mye. Vi har sett på de andre store arkivinstitusjonene i Norden, spesielt Sverige og Danmark, som vi gjerne vil sammenligne oss med. Spesielt Danmark har en del bilder ute, og vi ser at dette helt klart er interessant også for oss fremover, avslutter han.

• Du finner Norsk filmografi her.