Tidligere dramasjef i NRK, Hans Rossiné, erstattes nå av Ivar Køhn. Og med det har NRK Drama allerede implementert en endring til manges fornøyelse – Rossiné var en omdiskutert dramasjef, mildt sagt. Kulturredaktør i NRK Hege Duckert bekrefter nå at NRK Drama har gjennomgått en større omstrukturering basert på tilbakemeldinger de har mottatt.

-I fjor vinter fikk vi en rekke eksterne innspill, alt fra kritikk til gode råd. Noe av det eksterne bidragsytere ga tilbakemelding på var at når de henvendte seg til NRK Drama møtte de ikke en person med myndighet. Mange opplevde mottakelsen som lunken. Vi ønsker at manusforfattere og regissører skal bli møtt av en prosjektsjef som kan følge ham eller henne gjennom hele den kreative prosessen, fra manus til ferdig serie. Derfor har vi opprettet tre nye prosjektsjefsstillinger, produsenter med utvidet ansvar og fullmakter. Dette for å skjerme visjonen i større grad. Vi har kuttet enkelte støttefunksjoner, men opprettholder kapasiteten på manussiden, med 1,5 utviklingsprodusenter.

Også bemanningen har de kuttet ned på slik at de skal kunne utnytte ressursene bedre, i tillegg til å legge seg på det Duckert kaller en «én-produksjonslinje».

-Vi har tilpasset bemanningen til produksjonen, som en del av et arbeid for å prøve å utnytte produksjonsressursene bedre i NRK. Vi prøver å ikke få store dramaproduksjoner oppå hverandre – og få til en bedre koordinering mellom Drama, Super og Underholdning, som er de tre dramaproduserende enhetene i NRK. I den forbindelse har vi lagt om produksjonen i NRK Drama til det vi kaller én produksjonslinje, som betyr at vi ikke skal ha to produksjoner i gang samtidig. Vi har satt opp et årshjul, der produsentene jobber med manus, forarbeid til produksjon, produksjon og post-produksjon. Dette vil utnytte utstyret bedre, men det gjør også noe med vår bemanning. NRK Drama er i dag en liten produksjonsenhet, som bruker ekstern talent i veldig stor grad. Derfor har vi kuttet ned på den faste staben, så den er bedre tilpasset den produksjonen vi skal ha, forteller hun.

Selv om NRK Drama nå skal produsere færre, men lengre serier, betyr ikke det at langserie-formatet kun er forbeholdt internavdelingen fremover.

-Ikke nødvendigvis. Men vi ønsker at NRK Drama i vesentlig grad skal lage langserier. Vi håper at de blir så gode at publikum ønsker seg flere sesonger. Lilyhammer 2 er et eksempel på at også eksterne lager serier som strekker seg over 8 episoder.

Det har også vært en bekymring over at eksternredaksjonen er for statisk når det komme til sine redaksjonsmedlemmer. Eksternsjef hos NRK, Petter Wallace, avkrefter dette.

-Alle i NRK er fast ansatt, med unntak av K-sjefen som har en åremålsstilling. Vi har en naturlig rotasjon i eksternredaksjonen; av de fem redaktørene er det kun tre som har vært med i fire år. Dessuten har ingen redaktør eneansvar for en sjanger. Alle prosjekter behandles på eksternredaksjonens faste redaksjonssamlinger, forteller han.

Når det kommer til hvilke produksjonsselskaper eksternredaksjonen vil prioritere, avslutter Wallace med å fortelle at det er åpent for at både større og mindre selskaper avhengig av NRKs behov.

-Vi har kontrakter med rundt 50 produksjonsselskaper, så det er i høyeste grad mulighet for mindre selskaper også. Vi har en spesiell satsing nå på å prioritere kontakt med selskaper som har hovedkontor utenfor Oslo. Når dette er sagt er det ingen tvil om at noen leverandører leverer mye til NRK. Vi vurderer først og fremst ideene, dernest leveringsdyktighet, sendebehov og økonomi. Da kommer noen selskaper godt ut, fordi de er særdeles dyktige til å tilfredsstille det behovet NRK til en hver tid har.