Norge er et høykostland uten gjeldene incentivordninger for å tiltrekke seg utenlandske produksjoner til våre fjell og fjorder. Under Bondevik 2-regjeringen, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, hadde de en prøveordning som ble avviklet av den rødgrønne regjeringen, sier Olemic Thommessen (H).  Han er det borgerlige regjeringsalternativets mest profilerte, kulturpolitiske talsmann, og ifølge det politiske miljøet en kandidat til kulturministerposten om de borgerlige skulle vinne neste års Stortingsvalg.

-Det hang sammen med at de rødgrønne heller ville prioritere en økning til NFI. Det var en prioritering som vi var enige i. Det er viktigere å ha tilskuddsordninger for norske filmer, enn å subsidiere utenlandske filmer. Og det er også vårt utgangspunkt, forteller han.

I følge Thommessen er Høyres største avvik fra denne regjeringens filmpolitikk fokuset på å styrke de regionale filmmiljøene.

-De regionale filmfondene har de siste fem årene ikke fått en krone i økning, til tross for store økninger til filmfeltet. I våre budsjettforslag vil du finne omtrent 10 millioner i økning hvert år. Da er det ikke beløpet som er det viktige, mer signalet. Og det er klart at for enkelte av de regionale miljøene så har jo det med incentivordninger og samproduksjoner ute i verden vært et viktig tema. Og det synes jeg at vi skal se litt nærmere på. Jeg tror ikke det bare er å hoppe ut i det så enkelt som å innføre den 15 % refusjonsordningen vi hadde sist (under Bondevik 2-regjeringen, journ. anm).

Thommessen mener at Norge på tross av sine høye kostnader også har flere fordeler, men at det må gjøres en innsats – noe gjeldene regjering ikke har gjort.

-Jeg tror vi skal jobbe litt mer med hvordan vi har en filmkommisjon, som skal kunne fungere. Man må også se på hvilket marked som er der ute, hvor de norske konkurransefortrinnene ligger. Det er klart at Norge er et dyrt land å produsere i uansett, men på den annen side er det et sikkert land å produsere i. Vi har både fordeler og ulemper, og der må det gjøres et arbeid. Men denne regjeringen har ikke løftet en finger, hverken for filmkommisjonen eller for hvordan vi skal følge det opp med et virkemiddelapparat, hvor en incentivordning kanskje er ett av flere virkemidler, sier han.

-Vi synes det er interessant å se på problemstillingene som handler om norske co-produksjoner i utlandet. Og de problemstillingene som reiser seg rundt NFI i den anledning. NFI har klare begrensninger i forhold til hvordan slike co-produksjoner skal se ut. Så der mener vi det er en del spørsmål som vi kanskje ikke fullt ut har svaret på, men som vi mener at må jobbes videre med og gå i dybden på. Vi kan bare konstatere at det ikke har blitt gjort noe på de områdene på 7 – snart 8 – år.

På spørsmål om hvilke endringer bransjen vil oppleve ved en eventuell Høyre-regjering, mener Thommessen at det ikke vil bli store forskjeller, men at et mer offensivt fokus på film som næring vil være aktuelt.

-Jeg tror ikke filmbransjen vil oppleve den store endringen med Høyre, for å være ærlig. Det som har vært debatten mellom regjeringen og oss har for det første vært hvordan man styrker de regionale miljøene, og for det andre debatten om hvordan man tenker utviklingen av selve bransjestrukturen. Dette med at vi ønsker å få på beina lokomotiver i filmbransjen. Der mener jeg at man kunne vært litt mer offensiv.  Innovasjon Norge har et stort virkemiddelapparat mot næringslivet forøvrig, og det er ikke noe grunn til man ikke skulle ha en litt mer offensiv inngang inn mot filmmiljøene i forhold til å tenke et litt bredere anlagt virkemiddelapparat. Og da er nettopp det med co-produksjoner, kontaktnett ute i verden og rammevilkårene i Norge viktige temaer.

-Vi er opptatt av at vi skal bygge opp en bærekraftig filmbransje, og det betyr at den positive utviklingen vi nå har sett i forhold til at selskapene blir større, og har større kontinuitet, er en utvikling vi gjerne ser fortsetter, avslutter han.

 Les våre tidligere intervjuer med norske politikere om filmen.