De økonomiske forholdene kommer ikke frem i filmdebattene, mener Knud Bjørne-Larsen, som her etterlyser større grep for å forhindre utflagging og færre filmer.
– Vi må ta større grep
Når man før skrev debattinnlegg om filmpolitikk fikk man svar fra Norsk Filmfond. Etter at filmfondet ble lagt inn i Norsk Filminstitutt (NFI) kommer det ikke svar derifra, men fra Produsentforeningen (!). Produsentene lever av støtten de får fra NFI og det er kanskje derfor Leif Holst Jensen stryker hunden med håret og tegner et rosenrødt bilde av filmbransjen, han kan jo ikke bite hånden som forer han. Holst Jensen er en utmerket lobbyist og har vært med på å gjennomføre filmløftet, men han hopper over de viktigste spørsmålene, de som har med økonomien i bransjen å gjøre.
Hvorfor kommer ikke NFI eller Holst Jensen med kommentarer til følgende fakta:
1) Det er færre filmer som lages med produksjonsstøtte nå enn for et par år siden.
2) Andre land satser på film som næring, det gjør ikke Norge.
3) Et stort antall filmer lages på dugnad uten at filmarbeiderne får betalt
Norge lager publikumssuksesser, og filmer som selger i utlandet, men økonomien i bransjen er ikke blitt bedre av den grunn. Holst Jensen er i selskap med Ivar Køhn fra NFI, de har begge uttalt at det ikke er NFIs oppgave å se på næringsdelen av filmområdet. Har Stortinget godkjent det skiftet? Politikerne må da ha ment at også næringsverdien var viktig å ta vare på da de i stortingsmeldingen skrev at NFI hadde som oppgave å sikre et sterkt produksjonsmiljø?
Holst Jensen tar poenget med at de næringsmessige vilkårene må følges opp, men sier at det ikke er kulturdepartementets oppgave. Hvis ingen tar ballen blir bransjen liggende i et vakuum mellom kulturdepartementet og næringsdepartementet. Holst Jensen mener filmbransjen selv må fri til Giske, den meningen oppfordrer jeg ham til handle etter. Få med dere Filmforbundet, Regiforbundet, Fotografene etc. og bring utfordringen inn for næringsdepartementet (Burde ikke også Kulturdepartementet hjelpe til?)
Til Kulturdepartementet: Ta i det minste et lite skritt i riktig retning og flytt Norsk Filmkommisjon bort fra NFI og over til innovasjon Norge. I tillegg til at det lages få norske filmer i Norge lages det også minimalt med utenlandsk film i Norge. Begge deler skyldes utenlandske finansieringsordninger, ikke pris og kvalitet. Ta derfor gjerne et enda større skritt og koble Innovasjon Norge til den altfor lille coproduksjonspotten vi bruker for å lokke utenlandske filmproduksjoner til Norge.
PS. Jeg pekte i min artikkel ikke på fire punkter som var problematiske, men på at det var problematisk at de fire punktene opptrådte samtidig. Dette betyr at jeg ikke er i mot animasjonsfilmer eller store filmer slik noen kan ha misforstått fra Holst Jensen sitt svar til mitt første innlegg.
Knud Bjørne-Larsen, CEO i Storyline Studios
Les Knud Bjørne-Larsens første innlegg.
2 kommentarer til – Vi må ta større grep
Legg igjen en kommentar
– Vi må ta større grep
De økonomiske forholdene kommer ikke frem i filmdebattene, mener Knud Bjørne-Larsen, som her etterlyser større grep for å forhindre utflagging og færre filmer.
Når man før skrev debattinnlegg om filmpolitikk fikk man svar fra Norsk Filmfond. Etter at filmfondet ble lagt inn i Norsk Filminstitutt (NFI) kommer det ikke svar derifra, men fra Produsentforeningen (!). Produsentene lever av støtten de får fra NFI og det er kanskje derfor Leif Holst Jensen stryker hunden med håret og tegner et rosenrødt bilde av filmbransjen, han kan jo ikke bite hånden som forer han. Holst Jensen er en utmerket lobbyist og har vært med på å gjennomføre filmløftet, men han hopper over de viktigste spørsmålene, de som har med økonomien i bransjen å gjøre.
Hvorfor kommer ikke NFI eller Holst Jensen med kommentarer til følgende fakta:
1) Det er færre filmer som lages med produksjonsstøtte nå enn for et par år siden.
2) Andre land satser på film som næring, det gjør ikke Norge.
3) Et stort antall filmer lages på dugnad uten at filmarbeiderne får betalt
Norge lager publikumssuksesser, og filmer som selger i utlandet, men økonomien i bransjen er ikke blitt bedre av den grunn. Holst Jensen er i selskap med Ivar Køhn fra NFI, de har begge uttalt at det ikke er NFIs oppgave å se på næringsdelen av filmområdet. Har Stortinget godkjent det skiftet? Politikerne må da ha ment at også næringsverdien var viktig å ta vare på da de i stortingsmeldingen skrev at NFI hadde som oppgave å sikre et sterkt produksjonsmiljø?
Holst Jensen tar poenget med at de næringsmessige vilkårene må følges opp, men sier at det ikke er kulturdepartementets oppgave. Hvis ingen tar ballen blir bransjen liggende i et vakuum mellom kulturdepartementet og næringsdepartementet. Holst Jensen mener filmbransjen selv må fri til Giske, den meningen oppfordrer jeg ham til handle etter. Få med dere Filmforbundet, Regiforbundet, Fotografene etc. og bring utfordringen inn for næringsdepartementet (Burde ikke også Kulturdepartementet hjelpe til?)
Til Kulturdepartementet: Ta i det minste et lite skritt i riktig retning og flytt Norsk Filmkommisjon bort fra NFI og over til innovasjon Norge. I tillegg til at det lages få norske filmer i Norge lages det også minimalt med utenlandsk film i Norge. Begge deler skyldes utenlandske finansieringsordninger, ikke pris og kvalitet. Ta derfor gjerne et enda større skritt og koble Innovasjon Norge til den altfor lille coproduksjonspotten vi bruker for å lokke utenlandske filmproduksjoner til Norge.
PS. Jeg pekte i min artikkel ikke på fire punkter som var problematiske, men på at det var problematisk at de fire punktene opptrådte samtidig. Dette betyr at jeg ikke er i mot animasjonsfilmer eller store filmer slik noen kan ha misforstått fra Holst Jensen sitt svar til mitt første innlegg.
Knud Bjørne-Larsen, CEO i Storyline Studios
Les Knud Bjørne-Larsens første innlegg.
Les også
- NRKs etiske risikosport.
- «Armand» og «Sex» på omfattende reise i Europa.
- Et farvel til «septembermordet».
- «Tundraens voktere» på kino og strømming i USA.
- NFI prioriterer rumensk toppregissør.
- Mubi har sikret seg Triers «Affeksjonsverdi».
- Norsk film frir til både Kina og Taiwan.
- Årets Gullruten-nominasjoner.
- Joachim Trier til hovedkonkurransen i Cannes.
- – Vi valgte ut filmene som begeistret, provoserte og imponerte oss mest.
2 Responses to – Vi må ta større grep
-
Presisering til teksten i Rushprints nyhetsbrev: Jeg ønsker ikke forhindre utflagging av jobber. Norske produsenter må bruke de mulighetene som finnes ute. Jeg ønsker det skal taes sterkere grep for å trekke utenlandske filmer hit for å få en motvekt til utflaggingen
-
Produsentforeningen støtter forslaget om flytte Filmkommisjonen ut av Norsk Filminstitutt. Filmkommisjonens oppgave er først og fremst nærings-, og regionalpolitisk fundert. Norsk filmbransje vil ha glede av utenlandske produksjoner hvis vi får delta, og får anledning til å bygge opp kompetanse. Norsk Filminstitutts oppgaver er først og fremst kulturpolitiske, knyttet til hva som til slutt tilbys til det norske publikum.
Vi støtter imidlertid ikke forslaget om å la co-produksjonspotten følge etter. Co-produksjonspotten er kulturpolitisk begrunnet, og det ligger kvalitetsmessige vurderinger til grunn for tildelingene, og det forutsettes at de også har en relevans for norsk publikum.
Presisering til teksten i Rushprints nyhetsbrev: Jeg ønsker ikke forhindre utflagging av jobber. Norske produsenter må bruke de mulighetene som finnes ute. Jeg ønsker det skal taes sterkere grep for å trekke utenlandske filmer hit for å få en motvekt til utflaggingen
Produsentforeningen støtter forslaget om flytte Filmkommisjonen ut av Norsk Filminstitutt. Filmkommisjonens oppgave er først og fremst nærings-, og regionalpolitisk fundert. Norsk filmbransje vil ha glede av utenlandske produksjoner hvis vi får delta, og får anledning til å bygge opp kompetanse. Norsk Filminstitutts oppgaver er først og fremst kulturpolitiske, knyttet til hva som til slutt tilbys til det norske publikum.
Vi støtter imidlertid ikke forslaget om å la co-produksjonspotten følge etter. Co-produksjonspotten er kulturpolitisk begrunnet, og det ligger kvalitetsmessige vurderinger til grunn for tildelingene, og det forutsettes at de også har en relevans for norsk publikum.