Er det slik at digitaliseringen av norske kinoer åpner for enda mer såkalt halvbra amerikansk film, og at de små og smale filmene får det enda tøffere i en digital kinohverdag?

Marius Øfsti gir i innlegget Tøffere for små kinofilmer i Rushprint 22.09.11 uttrykk for nettopp det. Øfsti sier at det mest påfallende trekket ved filmtilbudet etter digitaliseringen er at antallet titler har økt. Ved de tre kinoene han har fulgt oppgir han at det er skjedd ved at det er blitt flere norske filmer og flere såkalt halvbra amerikanske filmer.

Antallet filmtitler på nivå med i fjor
Nå er det ikke noe som tyder på at distributørene pøser på med film. Så langt i år er tallet på nye filmer om lag på sammen nivå som tidligere år. Det som er riktig, er at de mindre kinoene har fått tilgang til flere titler og at de viser flere titler. Og det er bra. Publikum ved de mindre kinoene har fått flere filmer å velge mellom, og kinoen blir attraktiv og konkurransedyktig.

Øfsti avslutter artikkelen sin med å si at alle parter i bransjen har mye å lære de neste årene. Det er vi i Film & Kino helt enige i. Vi arrangerte derfor også et seminar under filmtreffet i forbindelse med landsmøtet i kristiansand om programmering i en digital kinohverdag. Men nettopp fordi vi er i en oppstartfase, bør vi ha litt is i magen før vi trekker konklusjoner. Vi er også spente, selvsagt, og har kikket litt på dette allerede.

Økt besøk skyldes bredt filmtilbud
Halvparten av de norske kinoene tilhører samlebegrepet de minste kinoene, de med besøk under 10 000 i løpet av et år. Disse kinoene hadde til og med august i år til sammen vist 130 av årets nye titler. I 2010 var det tilsvarende tallet 99. Av økningen på 31 står norske titler for 8, amerikanske filmer for 10, europeiske filmer for 8, og tallet på filmer fra land utenom Europa og USA dobles fra 5 i fjor til 10 i år.

Regner vi andeler ser det slik ut: Målt i titler går USA-andelen nye filmer til og med juli ned fra 60 prosent i fjor til 53 prosent i år. Ser vi på besøket er de tilsvarende tallene 71 prosent i fjor og 62 prosent i år. De nest minste kinoene, de som har besøk mellom 10 000 og 35 000, viser samme tendens, men har noe mindre utslag.

Vi vet at dette er tall som kan gå opp og ned fra år til år avhengig av filmtilbudet, og før året er omme kan de ha endret seg. Men så langt er det i alle fall ikke noe som tyder på at dette går i helt feil retning. Vi vet at norske kinosjefer, både ved små og store kinoer, ønsker å ha et bredt og variert filmtilbud.

Store muligheter i den digitale distribusjonen
Digitaliseringen vil ikke snu opp ned på at amerikansk film, bra og mindre bra, fortsatt vil dominere på norske kinoer. Men det er godt å se at en økning i filmtilbudet ikke har svekket besøket på den såkalte kvalitetsfilmen. Vi er samtidig helt enige med Øfsti i at det ikke er tvil om at det ligger enorme muligheter i den digitale distribusjonen, også for de smale og uavhengige filmene.
 

Av Ingar Johansen, rådgiver statistikk/analyse i Film & Kino

Les Marius Øfstis innlegg i debatten: Tøffere for små kinofilmer