Annette Sjursen går hardt ut mot meg i et innlegg i Rushprint. Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle nevne filmen Pax med ett eneste ord til, og det skal jeg da også i det følgende forsøke å gjøre i så liten grad som mulig. Men enkelte av Sjursens påstander i Rushprint er så feilaktige og meningsløse at de ikke kan stå uimotsagt. Men jeg skal fatte meg i korthet.

Hele Sjursens argument i dette relativt lange og meget aggressive angrepet hviler på følgende spørsmål: Hvorfor sa ikke Frobenius ifra mens han var konsulent i Norsk Filmfond? Svaret på dette er svært enkelt: Dette var ikke en prisipiellt vanskelig eller viktig sak før den endelige filmen forelå. Først da ble det klart for meg at den filmen som hadde fått tilskudd gjennom konsulentordningen i Norsk filmfond, var blitt til en helt, helt annen film enn den som i sin tid fikk tilskudd. Jeg brukte nok harde ord – kanskje litt for harde – når jeg gik ut mot regissør og produsent og skrev at jeg følte meg lurt. Spørsmålet som burde vært stilt av Sjursen er: Hvorfor ble ikke den endelige manusversjonen forevist konsulenten som hadde gitt store tilskudd til filmen? Var det fordi dere skjønte og visste at de radikale endringene ville medføre at tilskuddet kunne bli trukket tilbake? Hvorfor ble ikke konsulenten invitert til en visning av den ferdige filmen før premiere, slik all vanlig praksis tilsier? Var det fordi det lå i kortene at her var overenskomsten om grunnlaget for tilskudd frafalt? Disse spørsmålene burde Sjursen og Paradox ha stilt seg – lenge før filmen møtte offentligheten. Slik jeg ser det ble det her spilt med falske kort – og konsulenten ble ført bak lyset.

Sjursens videre påstander om min person får stå for hennes egen regning, men at jeg ikke har kritisert produsent, instituttet, daværende kulturminister Trond Giske – og de mektige i bransjen er helt feilaktig, og kan av de som ønsker det dokumenteres ved å søke opp innlegg i denne etter hvert ganske omfattende saken. Tro meg: Jeg følte meg ikke akkurat høy i hatten da jeg fikk store deler av bransjen, mediene, filminstituttet og ministre mot meg. Anklagen om at jeg tutet med de mektige ulvene er selvfølgelig meningsløs, i virkeligheten var det slik at svært mange bransjesaktører tok kontakt med meg og ga meg støtte i debatten om radikal kjønnskvotering og såkalte konsulentmanuskripter, men at de opplevde det som for riskofylt å gå ut med denne støtten offentlig. Det tok lang tid før noen bransjeaktører faktisk våget å gå ut og innrømmet at det kunne være jeg hadde et poeng. Debatten om radikal kjønnskvoetring og konsulentsystemets svakheter viste seg å være mer eksplosiv enn jeg hadde forestilt meg, men jeg står fremdeles fast på at disse problemstillingene er verdt å diskutere. Enkelte har tydeligvis fått det for seg at det sto en maktig og skummel mannsbastion bak mine utspill, og at det lå strategiske motiver bak mine forklaringer. Jeg kan berolige dere med at dette er ren konspirasjonstankegang – og at jeg alene sto bak mine synspunkter og forklaringer.

Til slutt kommer Sjursen med svært alvorlige insinuasjoner. Hun antyder at jeg kan ha stått bak – eller hatt noe å gjøre med sjikanerende brev som skal ha blitt sendt til henne privat. Dette bringer diskusjonen inn på et nivå som er så absurd og så hårreisende at det er vanskelig å kommentere. Det eneste jeg kan si er at jeg naturligvis ikke har noe med dette å gjøre, og at jeg tar sterk avstand fra all anonym sjikane. Hvis det virkelig er slik at noen har gitt seg ut for å være meg gjennom falske brev – er det alvorlig, og jeg håper derfor at Annette Sjursen legger disse brevene fram for politiet.

Forøvrig ønsker jeg henne alt godt, og at hun også har lært noe av denne saken.

Mvh

Nikolaj Frobenius

Les Annette Sjursens innlegg:

– Frobenius seiler under falskt flagg

Følg også den pågående debatten om konsulentordningen for film:

Er konsulentordningen i krise?