Barnefilmen – et reservat?

Barnefilm L.jpgNorske regissører vil ikke lage barnefilm fordi de ikke opplever den som utfordrende nok. I norsk film er sjangeren for mange et reservat, i dansk film i større grad en arena for utforsking, viser våre intervjuer med filmskaperne.

Barnefilm S.jpg

Norske regissører vil ikke lage barnefilm fordi de ikke opplever den som utfordrende nok. I norsk film er sjangeren for mange et reservat, i dansk film i større grad en arena for utforsking, viser våre intervjuer med filmskaperne.  

– Jeg er lei av at så få etablerte regissører lager barnefilm, sukker langfilmkonsulent Vera Micaelsen. – Den dag i dag står Flåklypa Grand Prix (1975) som en påle. Det er ikke laget en barnefilm som er i nærheten engang. Det er i det hele tatt så mange temaer om barn regissørene ikke forsyner seg av. Det ville vært interessant å se hva som hadde skjedd med barnefilmen om noen av de heite regissørprofilene, som for eksempel Pål Sletaune, Hans Petter Moland eller Joachim Trier, ville laget film for barn.           

Av totalt 138 søknader i 2008 er 26 av dem søknader til film for barn, altså omtrent en femtedel. Ser vi isolert på markedsstøtteordningen, er det i samme tidsrom 26 filmer totalt, hvor 13 av dem er filmer for barn. Altså er halvparten av alle markedsstøttefilmer for barn. Likevel er det få etablerte regissører som ønsker å lage barnefilm.

Da Rushprint tok kontakt med en rekke profilerte regissører om barnefilmen, var det få av dem som ville stille opp til intervju. Interessen for tematikken var laber. En regissør som imidlertid var villig til å la seg intervjue, var Sara Johnsen, som for tiden arbeider med Upperdog. For noen år tilbake laget hun kortfilmen Houdinis hund, som hun mener ble en fin film både for barn og voksne. Men barnefilm frister ikke til gjentakelse. Johnsen hevder at det er for mange begrensninger.        
    
– Drivkraften er å være nysgjerrig, og man bør lage film om det man er nysgjerrig på. Det er mer interessant å lage film om barn for voksne. Barnefilm blir uinteressant på grunn av reglene og grensene for hva man kan fortelle. Det er også et stort ansvar å fortelle historier for barn. Som forelder ønsker du ikke at det barna dine skal se skal virke altfor skremmende. Barn er sårbare. Det å behandle tabubelagte temaer, som for eksempel mishandling, er svært vanskelig. Da jeg jobbet med et barnefilmmanus, var det veldig mange som skulle mene noe om det underveis. Det blir så mye du ikke kan ha med. Du kan fort miste mye av energien når du må innstille deg på barnas premisser. 

Dersom hun hadde jobbet med fantasysjangeren, tror Johnsen hun kunne tillatt seg mer.            

– Om barna forstår universets regler, at det fantasi, da tåler de mye. Noen barn blir mer skremt av Fia og klovnene enn av Ringenes herre. Realistiske skildringer av vonde ting skremmer barn, men det er likevel viktig.           

Lisa Marie Gamlem har regissert novellefilmene Muhammad og Bennys gym, og har dessuten laget den Emmy-nominerte tv-serien Ping pong. Hun synes det er helt naturlig at flere regissører ikke engang har vært inne på tanken om å lage en barnefilm.            

– Om det skal lages fem barnefilmer i året, skal det kanskje lages 20 for voksne, og da sier det seg selv at majoriteten av regissører må jobbe med voksenfilm. Det er jo ikke noe poeng i å få mange etablerte regissører til å lage barnefilm om de ikke interesserer seg spesielt for barn. Det kan det umulig bli bra film av, mener hun.

Vil du lese mer om hva norske og andre skandinaviske filmskapere mener om å lage barnefilm? Tegn abonnement og få det aktuelle bladet tilsendt: ABONNEMENT

          

Barnefilmen – et reservat?

Barnefilm L.jpgNorske regissører vil ikke lage barnefilm fordi de ikke opplever den som utfordrende nok. I norsk film er sjangeren for mange et reservat, i dansk film i større grad en arena for utforsking, viser våre intervjuer med filmskaperne.

Barnefilm S.jpg

Norske regissører vil ikke lage barnefilm fordi de ikke opplever den som utfordrende nok. I norsk film er sjangeren for mange et reservat, i dansk film i større grad en arena for utforsking, viser våre intervjuer med filmskaperne.  

– Jeg er lei av at så få etablerte regissører lager barnefilm, sukker langfilmkonsulent Vera Micaelsen. – Den dag i dag står Flåklypa Grand Prix (1975) som en påle. Det er ikke laget en barnefilm som er i nærheten engang. Det er i det hele tatt så mange temaer om barn regissørene ikke forsyner seg av. Det ville vært interessant å se hva som hadde skjedd med barnefilmen om noen av de heite regissørprofilene, som for eksempel Pål Sletaune, Hans Petter Moland eller Joachim Trier, ville laget film for barn.           

Av totalt 138 søknader i 2008 er 26 av dem søknader til film for barn, altså omtrent en femtedel. Ser vi isolert på markedsstøtteordningen, er det i samme tidsrom 26 filmer totalt, hvor 13 av dem er filmer for barn. Altså er halvparten av alle markedsstøttefilmer for barn. Likevel er det få etablerte regissører som ønsker å lage barnefilm.

Da Rushprint tok kontakt med en rekke profilerte regissører om barnefilmen, var det få av dem som ville stille opp til intervju. Interessen for tematikken var laber. En regissør som imidlertid var villig til å la seg intervjue, var Sara Johnsen, som for tiden arbeider med Upperdog. For noen år tilbake laget hun kortfilmen Houdinis hund, som hun mener ble en fin film både for barn og voksne. Men barnefilm frister ikke til gjentakelse. Johnsen hevder at det er for mange begrensninger.        
    
– Drivkraften er å være nysgjerrig, og man bør lage film om det man er nysgjerrig på. Det er mer interessant å lage film om barn for voksne. Barnefilm blir uinteressant på grunn av reglene og grensene for hva man kan fortelle. Det er også et stort ansvar å fortelle historier for barn. Som forelder ønsker du ikke at det barna dine skal se skal virke altfor skremmende. Barn er sårbare. Det å behandle tabubelagte temaer, som for eksempel mishandling, er svært vanskelig. Da jeg jobbet med et barnefilmmanus, var det veldig mange som skulle mene noe om det underveis. Det blir så mye du ikke kan ha med. Du kan fort miste mye av energien når du må innstille deg på barnas premisser. 

Dersom hun hadde jobbet med fantasysjangeren, tror Johnsen hun kunne tillatt seg mer.            

– Om barna forstår universets regler, at det fantasi, da tåler de mye. Noen barn blir mer skremt av Fia og klovnene enn av Ringenes herre. Realistiske skildringer av vonde ting skremmer barn, men det er likevel viktig.           

Lisa Marie Gamlem har regissert novellefilmene Muhammad og Bennys gym, og har dessuten laget den Emmy-nominerte tv-serien Ping pong. Hun synes det er helt naturlig at flere regissører ikke engang har vært inne på tanken om å lage en barnefilm.            

– Om det skal lages fem barnefilmer i året, skal det kanskje lages 20 for voksne, og da sier det seg selv at majoriteten av regissører må jobbe med voksenfilm. Det er jo ikke noe poeng i å få mange etablerte regissører til å lage barnefilm om de ikke interesserer seg spesielt for barn. Det kan det umulig bli bra film av, mener hun.

Vil du lese mer om hva norske og andre skandinaviske filmskapere mener om å lage barnefilm? Tegn abonnement og få det aktuelle bladet tilsendt: ABONNEMENT

          

MENY