– Tittelen på Australia er en metafor, som Casablanca eller Brazil. Den representerer det som ligger langt unna og det å bli gjenfødt gjennom et forhold, forteller Baz Luhrman om sin storslåtte film om hjemlandet.

Mark Anthony Luhrmann har regissert bare fire filmer på 16 år. Det er ikke mye for en av filmverdenens mest profilerte og etterspurte regissører, men forteller en del om ambisjonsnivået og omfanget på filmprosjektene hans. Både Strictly Ballroom, Romeo og Julie og Moulin Rogue var spektakulære og kunstnerisk ærgjerrige filmsuksesser som må ha gjort forventningene til den neste filmen nesten utålelig. Luhrmans siste film, Australia, har tatt fire år av hans liv. Og den kom først i gang etter en frustrerende periode på flere år der han forsøkte å få sin storslåtte film om Alexander den store på beina. Da det filmprosjektet havarerte, fikk han isteden barn, med sin faste samarbeidspartner Catherine Martin, noe som ledet ham tilbake til sine røtter, til stedet der alt sammen startet: Australia.

– Å få Lilly fikk meg til å tenke: vi er hele tiden på flyttefot, hvor vil mine barns røtter være? Det dro meg tilbake til Australia, til hva det representerer. Vi flyttet tilbake og bosatte oss i Nordområdene, i et øde område, uten noen form for sivilisasjon, og det var der vi endte opp med å skyte filmen.

DEN EPISKE ENKELHETEN
Australia er en film som gjenoppvekker noe av den storøyde opplevelsen Luhrman hadde som barn av å se westernpanoramaer på lokalkinoen i hjemlandet. Australia utspiller seg ved en enorm kvegstasjon i Det nordlige territoriet i Australia like før Annen verdenskrig. Det er en romantisk og gammelmodig episk fortelling som ikke kunne vært mer annerledes enn den forrige, Moulin Rouge. Landskapet i filmen er enormt og flatt, med røde høyreiste klipper som reiser seg i det fjerne ute i ørkenen.

– Jeg vokste opp på et isolert sted og så mye film. Min far viste en periode filmer på den lokale bensinstasjonen, og de sjangrene jeg likte best, var musikalene og de episke filmene. Sistnevnte sjanger besto gjerne av landskaper og historisk bakgrunn som var ment å belyse fortellingen. Jeg syntes alltid at vi hadde liknende landskaper som de vi så i amerikanske westernfilmer, der vi bodde oppe i Nord – med ørkener og merkelige dyr. Så dette ønsket om å skape et filmverk av store dimensjoner, som kan formidle noe universelt på et menneskelig plan, ved å anvende historiske hendelser og identifiserbare landskaper, har ført meg der jeg nå er – hvor alle disse tankene og lidenskapene sammenfaller: den episke filmen, westernfilmen og Australia.

Luhrman knytter den episke filmen, i sin enkleste form, til noe stortslagent.  

– Med hensyn til fortellermåten, så handler det også om stort mot, store følelser, store stjerner, stor komedie og stor tragedie. Det er ikke subtilt. En analogi fra matens verdens ville være: Det er ikke som sushi, men som en tre retters meny. Den første er komedien som inviterer deg inn; den andre er hovedmenyen som knytter relasjonene og alt sammen; den tredje er desserten og samtalen om meningen med livet og tragedien ved alt sammen.

På ene siden er fortellingen storslått; en bredt anlagt, gammeldags episk film og en personlig reise tilbake regissørens hjemland. På andre siden er den spesifikk, forteller Luhrman.    

– Den tar utgangspunkt i en fase av livet til en kvinne der hennes mot, evne til å elske og bli elsket har ebbet ut. Samtidig gjenfødes hun ved å bevege seg ut på uttrygg grunn. Det er det som skjer med Lady Sarah Ashley, Nicole Kidmans rollefigur.

EGET ABORIGINER-FILMTEAM
Luhrman kan fortelle at Nicole Kidman, Russel Crowe og han selv lenge hadde snakket om å jobbe sammen på prosjektet. Og for Nicoles del var det aldri noen tvil.

– Hun er helt unik og beveger seg fryktløst inn i nytt territorium. Russel har et veldig komplisert personlig liv, og vi forsøkte å få dette til sammen, men fant ut at da måtte vi vente et år til – noe jeg for min del ikke kunne. Så hadde vi Hugh (Jackman), som uansett skulle medvirke i filmen, og som på den tiden begynte å ta av som skuespiller. Det kunne virke som det ikke var noe han ikke kunne eller ville gjøre. For rollen som The Drover så trengte jeg den rette kombinasjonen av fryktløshet, ubønnhørlighet og kontroll – en mann som ikke kunne fases ut – og Hugh avgir et sånt inntrykk. Han kan håndtere det. Så nå anser jeg både Nicole og Hugh som mine partnere i dette prosjektet og eventyret.

Resten av rollegalleriet fortolkes også av australske skuespillere, forteller Luhrman. Den største utfordringen var å finne barnet som kunne spille Nullah, som er av blandet rase.

– Vi testet over 1000 barn og kjørte inn i ørkenen for å se 250 til. Og der fant vi Brandon Walters, som er helt utrolig. Jeg måtte oppsøke hans familie og bo en stund sammen med dem for i det hele tatt å kunne spørre om tillatelse til å bruke ham i filmen. Og jeg fikk deres tillitt. For meg var det å finne Brandon et av de mest magiske øyeblikkene under hele prosessen.

Presentasjonen av de australske urinnvånerne, aboriginerne, er en avgjørende del av filmen. Men å bli avfotografert er gjerne forbundet med tabu for aboriginerne. For å få mulighet til å filme knyttet Luhrman en egen "aboriginer-enhet" med filmarbeidere til produksjonen.

– Det hjalp oss. Det området der vi filmet huset, en kvegstasjon vest for Darwin, var eid av et kvegselskap og en aboriginer-stamme. Vi måtte få tillatelse fra denne stammen. Vi satte oss ned sammen med dem og forklarte at vi ønsket å lage en film om landet og hvor vakkert det er. Og fordi landet er så viktig for dem, ga de oss tillatelse. De ønsket at historien skulle fortelles. De australske urinnvånernes kultur er virkelig unik og tidløs. Å lære den å kjenne var en utrolig opplevelse. Jeg ønsker å vende tilbake sammen med Brandons familie for å delta i jakten, matlagingen i ørkensanden, å synge med bølgene og dra inn fisk. Bare i India har jeg tidligere hatt en sånn helhetlig opplevelse. Jeg elsker sangene og seremoniene. Sist gang jeg deltok, satt jeg der og stirret delirisk på at de halte i land en hai som hadde forsøkt å sluke min assistent!  

OUTBACK-GLAMOUR
Luhrman har åpenbart forelsket seg på nytt i sitt eget fødeland. Gjennom aboriginernes kultur har han dessuten gjenoppdaget Australia for sin egen del, og mener parallellene til deler av indisk kultur er mange. Det er de som mener at aboriginerne nådde Australia via India, forteller han.

– Spirituelt er det mange fellestrekk. Å tilbringe tid sammen med aboriginerne har lært meg mye. De bedriver ikke small talk. Jo lenger tid det tar før de svarer, desto mer respekterer de deg. De hjelper deg med å ta del i deres stillhet og finne din egen. For å stoppe at du fyller pausene med tankeløs small talk.

– Områdene der vi filmet er virkelig en av de siste, uutforskede terriroriene. Du må følge sauetråkk for å komme dit. Klimaet er hele tiden i endring, det er vått, det er ørken og så har du hele kystlinjen med krystallklart vann. På mange måter er (kystlinjen) veldig asiatisk, men også middelhavsaktig. Den har sin egen outback-glamour. Den er vanvittig vakker, med store hvite flåter av skip, helikoptere og sjøfly. Det er fullt av luksusvarer: Her kan du få tak i de beste rosa diamantene, de beste Sørhavsperlene og det beste krokodilleskinnet.

Luhrmans favoritt-location ble en leir de etablerte nær en elv ved et sted kalt Noah.

– Vi slo leir der for en natt, men jeg forlot den aldri. Jeg endte med å være der i fem uker sammen med krokodillene ute i elva. Lyset var det mest magiske jeg kan tenke meg. Jeg satt der om kvelden med et glass vin, under Boab-trærne, og ble helt forført av det. Jeg kan ikke annet enn å elske det stedet.

Så er filmen virkelig blitt det enkelte har fryktet – en stor turistbrosjyre for Australia?

– Filmen handler ikke om "Australia". Tittelen er en metafor, som Casablanca, Brazil eller Oklahoma. Her er Australia en metafor for det som ligger langt unna, for overgivelse, for å bli gjenfødt gjennom et forhold. Naturligvis er det mitt hjemland, min egen reise, men den handler om menneskeheten, også. Filmen handler om hvordan Sarah lærer å gi slipp på eierfølelsen og kontrollen, bare for å oppdage at alt likevel er der for henne. Det er en filosofi som står aboriginerne nær. Du kan ikke eie land, forhold eller barn. Alt du eier er din historie, og du kan ikke bare stå stille og holde på den, heller – du må gjennomleve den.    

Australia har norsk kinopremiere 26. desember.

Dette intervjuet er gjort av Lorien Haynes og bearbeidet til norsk av redaksjonen.