Norsk film går godt, men betaler dårlig. Nå sier Norsk Filmforbund opp avtalen med filmprodusentene.

Knapt åtte måneder har gått siden filmfolkets nye bransjeavtale forelå. Avtalen skulle avklare rettigheter og plikter for både filmprodusenter og de talløse faggruppene som må til på et filmsett.

Under 17 hovedpunkter svarer Spillefilmavtalen på en rekke sentrale spørsmål: Alt fra overtid og ulempetillegg til lønn, reiseutgifter, opphavsrett og pensjon blir besvart.Nå varsler derimot arbeidstakerorganisasjonen Norsk filmforbund at de ønsker å si opp avtalen.

– Det dreier seg om noen av prøveordningene i avtalen. Etter åtte måneders erfaring er det ingen ting som tilsier at disse ordningene bør videreføres. Derfor sendte vi inn en oppsigelse av avtalen i forrige uke, forteller Sverre Pedersen i Filmforbundet til Klassekampen.

Helt konkret er det tre underpunkter i avtalen som gjør at Norsk filmforbund nå varsler omkamp. Det dreier seg om lønnstillegg i forbindelse med planlagt nattarbeid, eller når arbeidstaker pålegges å møte til arbeid mindre enn 10 timer fra foregående arbeidsdags slutt. I tillegg er avtalens punkt om kompensasjon for reise til og fra arbeidsstedet for dårlig, mener Filmforbundet.

– For mange av våre medlemmer er dagene på filmsettet preget av uforutsigbarhet. I løpet av de sju innspillingsukene en filminnspilling vanligvis tar, er det lange dager og stor belastning på filmcrewet. Bruddene på arbeidsmiljøloven er gjennomgående, forteller Sverre Pedersen.

Han mener at målet med den nye avtalen opprinnelig var å gi filmarbeidere større forutsigbarhet og mindre vilkårlighet på settet. Slik har det ikke nødvendigvis blitt.

– Med gode produksjonsplaner er det mulig for våre medlemmer å ha et sosialt liv, også i de periodene man spiller inn film. Det var i alle fall intensjonen med avtalen, men vi ser nå at den likevel ikke gitt de ønskede resultatene.

– Hvorfor dukker denne saken opp akkurat nå?

– Flere i forbundsstyret er aktivt ute i produksjon hele tiden. Så vi plukker opp en del av murringen og rykteflommen som går. Av den grunn er vi i ferd med å foreta en undersøkelse av produksjonsforholdene ved de 23 filmene som blitt påbegynt så langt i år.2008 har så langt vært et rekordår for norsk film.

Det er det derimot ikke alle som merker – om vi skal tro en produksjonssekretær vi har vært i kontakt med.

– Akkurat nå har jeg problemer med å få utbetalt hele overtidsbetalingen fra den forrige filmen jeg jobbet på, arbeidsgiveren vil spare penger og det er vanskelig å få utbetalt det jeg har krav på ifølge kontrakten, sier filmarbeideren, som ikke ønsker å stå fram med fullt navn i Klassekampen.

Hun har ikke mye godt å si om tilstanden som råder i bransjen.

– Da jeg begynte å jobbe med film, ble jeg sjokkert over forholdene. Dette er rettigheter det ikke skal være nødvendig å diskutere. Det burde være helt naturlig, alt annet er udiskutabelt.- Hva slags press opplever du?- Man hører jo hvordan andre blir omtalt. "Hun er snill, hun skriver ikke timer". Fagorganiserte presser ikke på egne rettigheter, det er sånn de sikrer seg neste jobb. Samtidig er det mye misnøye og spenning.

– Har du inntrykk av at filmprodusenter utnytter folk som har lyst til å jobbe i bransjen?

– Ja. De prøver seg på det de kan. Hos oss ble timelistene forhandlet individuelt, for eksempel, slik at det ikke skulle bli for mye solidaritet mellom filmarbeiderne. Metodene bransjen benytter er både litt skitne og svært bevisste. Nå er jeg innstilt på å se meg om etter noe annet. Det er mange folk som er bestemt på å forbli i denne bransjen, de tåler en del. Det har ikke jeg lyst til.

Nøyaktig hvor mange slike historier det finnes fra norske filmsett, er det vanskelig å si noe om. Men at problemet må tas fatt i, er Norsk filmforbund ikke i tvil om.

– Vi har klart å unngå harde arbeidskonflikter i 10-15 år nå. Filmbransjen har tradisjon med å finne løsninger gjennom forhandlinger, og det tror jeg vi skal klare denne gangen også, sier Sverre Pedersen.

Dette melder Klassekampen.