Når Dag Alveberg kritiserer filmstudentene på Den Norske filmskolen for manglende talent og går til frontalangrep på skolen, så skyter han seg selv i foten, hevder filmregissør Hisham Zaman i dette innlegget.

Produsent Dag Alveberg er en veteran i filmbransjen og står bak flere norske filmer, noen gode og noen dårlige. Han burde vite hva han snakker om når han i Rushprint fremmer den sterke kritikken av de siste avgangsfilmene og Filmskolen.

Alveberg er skuffet over studentenes eksamensfilmer og mener feil personer har fått ansvar når det gjelder inntak av studentene og at skolen har skyld i dette. Hva mener han egentlig med feil personer? Hvem bestemmer hva som er feil og galt i denne bransjen? Jeg hadde blitt litt klokere om Alveberg hadde kommet med noen fornuftigere synspunkter og banebrytende ideer om hva som heller burde gjøres med norsk film generelt.

De fundamentale svakhetene i norsk film ligger ikke i filmskolen og eksamensfilmene derfra. Norsk film har slitt i alle år, og Alvebergs generasjon har ikke akkurat bidratt til å heve norsk films image verken nasjonalt eller internasjonalt. Studentene fra filmskolen har med sine filmer utfordret de etablerte filmskaperne både når det gjelder billettinntekter og konkurranse om filmpriser. Avgangselevene har ennå ikke greid å forandre norsk film, men de har pustet nytt liv i en bransje som for lenge har vært dominert av folk som skryter seg selv opp i skyene.

Det er total uinteressant hvem som bør sitte som sensorer for eksamensfilmene. En mer sentral utfordring for bransjen er heller hvordan produsentene kan ivareta og utvikle talentene som går ut av skolen, og gi disse avgangselevene en platform hvor de kan utvikle seg og vise hva de kan. Har ikke produsentene et ansvar for å være med på å fostre talenter som har noe på hjertet? Nå virker det som de fleste produsenter tar imot talenter fra filmskolen for å bruke dem til å lage nerveløse og lite inspirerende spillefilmer med rene kommersielle mål- eller til å lage reklamefilmer med et "ungt" uttrykk.

Det paradoksale  er at Dag Alveberg og hans generasjon står ansvarlige for filmskolen han nå totalslakter. Flere av den "gamle" generasjonen i norsk film foreleser på filmskolene eller er der som linjeledere.
Jeg har vært på mange filmfestivaler i verden. Faktum er at svært få bryr seg om norsk film internasjonalt. Det vet vi alle, likevel hopper bransjefolk i taket av glede når en norsk film er tatt ut til sideprogrammet på en eller annen uviktig filmfestival. Norsk film mangler rett og slett ambisjoner.

Når en film selger over hundre tusen billetter i Norge, er det ensbetydende med suksess i produsentenes ører. Da klapper man hverandre på skuldrene og drikker champagne. Det er klart at produsentene skal glede seg over inntekter som gir grunnlag for nye jobber. Men et viktigere mål burde være å få hjemmepublikummet til å bry seg mer om norsk film og ikke minst lage film som publikum husker langt fram i tid. Alveberg og andre produsenter burde med andre ord være litt mer kritiske til seg selv. Istedenfor å gå hardt ut mot nyutdannede som knapt har fått sjansen til å vise seg fram, bør Alveberg gå i seg selv og bruke energien på å lage filmer med større mål enn økonomisk break even. Hvorfor ikke sette som mål å lage filmer som plukkes ut til hovedprogrammet i internasjonal renommerte festivaler, som Cannes, Venezia og Berlin?

En eksamensfilm er viktig, men ikke avgjørende karrieremessig. Den dagen en uteksaminert regissør har laget en suksess utenfor skolen, er det ingen som bryr seg om eksamensfilmen. Hvem er det som spør eller bryr seg egentlig om eksamensfilmen til Martin Scorsese eller Steven Spielberg?  

Hisham Zaman er tidligere student ved Den norske filmskolen og har regissert og co-skrevet de prisbelønte filmene Bawke og Vinterland. 

Du kan lese intervjuet med Dag Alveberg her: – Filmskolen er for dårlig