Etter Varg Veum-filmene er Erik Richter Strand igang med nye filmprosjekter i eget selskap i hjembyen Bergen – blant annet en dramafilm om noen av vår tids forestillinger omkring det å få barn.

Dette er en redigert versjon av et større intervju som står i siste utgaven av Rushprint.

– Det er jo i grunnen en takknemlig oppgave å lage film for tv, både med hensyn til publikumstall og det faktum at man slipper å bli sammenlignet med Hollywood-produksjoner, som jo alle kinofilmer blir. Folk har andre forventninger til en tv-film, sier Richter Strand.

Og han har grunn til å være fornøyd. Begge filmene, Tornerose og Din til døden, fikk gode omtaler og sistnevnte toppet listen over dvd-kjøp i påsken, krimhøytiden over alle. Richter Strand er glad for erfaringen han fikk med seg fra Varg Veum- produksjonen.

– Jeg er jo forhåpentligvis en bedre regissør i dag enn jeg var for ett år siden. Jeg har fått prøvd meg i en hard produksjon, med en ny sjanger og jeg har generelt jobbet veldig mye i forbindelse med de to filmene.

Richter Strand har nå flyttet tilbake til Bergen etter flere år i Oslo. Sammen med produsent Cathrine Instebø Skarbøvik har han etablert produksjonsselskapet Mediacircus Drama, som skal produsere fiksjonsfilm og tv-drama under modersselskapet Mediacircus, som drives og eies av Eldar Nakken. Duoen jobber bredt med både kortfilmer, spillefilmer og dramaserier. Richter Strand syns det er godt å være tilbake i Bergen, og skriver for tiden på sitt første spillefilmmanus på egenhånd.

– Det er et stort privilegium å ha muligheten til å sette av tid til å utvikle egne prosjekter, sier Richter Strand og røper at det skal bli en dramafilm som tematiserer noen av vår tids forestillinger omkring det å få barn. – Jeg vil gjerne problematisere noe av motivasjonsgrunnlaget hos folk, i dette tilfellet hos noen som ønsker å adoptere, forteller Richter Strand.

Å lage film om heller ømtålige fenomener har Erik Richter Strand gjort før, og veien fra pedofili og gutteprostitusjon til barnløshet og adopsjon er kanskje ikke så lang som den umiddelbart kan virke.

– Jeg er opptatt av hvor følsomme barn og ungdom er når de utsettes for voksnes dumhet, sier Richter Strand, som syns det er spennende å utforske moralske gråsoner.

– Jeg vil gjerne underholde, men jeg vil også at publikum skal få ta stilling til noe i filmene mine. Det kan være noe vi kanskje tar for gitt, men som jeg selv syns er problematisk å forholde meg til, eller det kan være den ubehagelige følelsen som oppstår når man som tilskuer ikke vet hvordan en selv ville reagert om man var i tilsvarende situasjon, sier Richter Strand.