– Som produsent opplever jeg konsulentveien som tung å gå, skriver Nordisk-produsent Cornelia Boysen i denne kommentaren til filmkonsulent Vera Michaelsens etterlysning av gode barnefilmprosjekter.
– Som produsent opplever jeg konsulentveien som tung å gå, skriver Nordisk-produsent Cornelia Boysen i denne kommentaren til filmkonsulent Vera Michaelsens etterlysning av gode barnefilmprosjekter.
– Som produsent opplever jeg konsulentveien som tung å gå, skriver Nordisk-produsent Cornelia Boysen i denne kommentaren til filmkonsulent Vera Michaelsens etterlysning av gode barnefilmprosjekter.
I Aftenposten onsdag 23. april etterlyser Vera Michaelsen for andre gang på et halvt år gode barnefilmprosjekter fra den norske filmbransjen.
Nordisk Film har siden de startet med filmproduksjon hatt ett særskilt fokus på film som egner seg for barn og familie. Vi mener det er viktig å produsere filmer på norsk for barn bosatt i Norge i miljøer de kan kjenne seg igjen i. Fra Olsenbanden Jr. går under vann og Ulvesommer i 2003 til i dag har Nordisk Film nådd opp under 2 millioner besøkende fordelt på åtte titler. I år har vi fem filmpremierer hvorav tre er filmer rettet mot denne målgruppen Sos Svartskjær (som fortsatt går på norske kinoer), Jungeldyret Hugo på ville veier (co-produksjon) og til slutt Kurt blir grusom (foto) i oktober.
Det som kjennetegner filmene fra Nordisk Film er at alle, bortsett fra Kurt blir grusom (2008), har fått produksjonsmidler fra den kommersielle ordningen, Tilskudd etter markedsvurdering.
Kurt blir grusom var i utvikling hos Norsk Filmfond i over 2 år og innom 2 konsulenter før vi fikk produksjonsmidler av Nikolaj Frobenius. Før Fondet gikk inn i prosjektet hadde det allerede vært i utvikling i flere år. En enorm utholdenhet hos de involverte er den eneste grunnen til at dette prosjektet nå er i produksjon.
Som produsent opplever jeg konsulentveien som tung å gå, og vi har på flere av våre prosjekter valgt å gå den kommersielle veien for å ha mulighet til å få filmene realisert innenfor rimelig tid.
Filmer som får støtte gjennom den kommersielle ordningen har langt høyere risiko for produsenten enn filmer som mottar konsulentstøtte. Egenkapitalen er høy og vi er avhengige av å treffe bredt for å kunne gjennomføre et slikt prosjekt. Det begrenser oss i våre valg av historier for barn og unge.
Selv om jeg mener at kvalitet og bredde ikke er motstridende, levner denne ordningen liten mulighet for eksperimentering og satsning på de unike prosjektene. Kanskje tar vi ikke de samme kreative sjansene som vi ville ha gjort hvis vi hadde trodd på muligheten for å få produksjonstøtte fra konsulent?
Det er lettere for oss å satse på kjente prosjekter i den kommersielle ordningen. Vi ser at prosjekter som bygger på et kjent univers er sikre publikumsvinnere. Det viser suksesser som Olsenbanden Jr og Redningsskøyta Elias, gode prosjekter som bygger på kjente figurer. Derfor er dette filmer det er naturlig å produsere med støtte fra den kommersielle ordningen. Det er velkomment at Michaelsen etterlyser et kreativt engasjement hos filmskaperne, og vi skal gjøre hva vi kan for å møte hennes ønsker.
Michaelsen tar også opp statusproblematikken rundt prosjekter beregnet på barn og unge. Jeg tror dessverre hun har rett i at kultur rettet mot denne målgruppen har en lav status i Norge. For meg ligger det mest synlige problemet i selve begrepet barnefilm, det fører automatisk med seg en begrensning farget av politisk og byråkratisk korrekthet som jeg ikke synes hører hjemme i film for barn, eller i film generelt.
Jeg opplever ofte at de gode intensjonene om å fortelle historier for barn står i veien for historiene. Vi er ofte så redde for at barn kan ta skade av det vi viser dem at vi går på kompromiss med den historien vi ønsker å formidle. I noen tilfeller tror vi ikke selv på de universene vi skaper. For meg er det viktig at regissør og manusforfatter først og fremst har historier de brenner for. Så er det opp til meg som produsent å få den ut til det rette publikummet.
Jeg er overbevist om at hovedgrunnen til at Olsenbanden Jr. er en suksess er at regissør og manusforfatter Arne Lindtner-Næss tar publikummet og det universet han jobber med på alvor.
Film beregnet for barn og unge skal tas alvorlig. De er våre fremtidige publikummere, og vi har et ansvar for å formidle historier til denne gruppen. Det er et kresent publikum, de leser og tolker bilder i et tempo vi aldri kan lære oss, og deres krav til kvalitet er store. Deres kunnskapsnivå er høyt, og vi har dessverre fortsatt en evne til å undervurdere de barna vi lager historier for. Våre konkurrenter er sterke og stort sett amerikanske med store budsjetter.
I tillegg til film har vi sterk konkurranse fra spillmarkedet som per dags dato har en langt større markedsandel enn film. Spill tilfører et aspekt film ikke kan, nemlig interaktiviteten. Derfor er det ekstra interessant å se at de norske filmene jevnt over har høye publikumstall, og det er vårt ansvar å jobbe for å opprettholde denne interessen. Det krever at vi anerkjenner og respekterer barns egen definisjon av kultur. Hvis ikke vi gjør det, vil de finne det de trenger andre steder.
Vi mottar mange forslag til filmer for barn og unge på Nordisk Film, og vi håper dette fortsetter inn i fremtiden, så skal vi love å banke på døren til Norsk Filminstitutt med flere kvalitetsprosjekter for barn.
Cornelia Boysen er filmsjef Nordisk Film og produsent på Titanics ti liv og Kurt blir grusom
– Som produsent opplever jeg konsulentveien som tung å gå, skriver Nordisk-produsent Cornelia Boysen i denne kommentaren til filmkonsulent Vera Michaelsens etterlysning av gode barnefilmprosjekter.
– Som produsent opplever jeg konsulentveien som tung å gå, skriver Nordisk-produsent Cornelia Boysen i denne kommentaren til filmkonsulent Vera Michaelsens etterlysning av gode barnefilmprosjekter.
I Aftenposten onsdag 23. april etterlyser Vera Michaelsen for andre gang på et halvt år gode barnefilmprosjekter fra den norske filmbransjen.
Nordisk Film har siden de startet med filmproduksjon hatt ett særskilt fokus på film som egner seg for barn og familie. Vi mener det er viktig å produsere filmer på norsk for barn bosatt i Norge i miljøer de kan kjenne seg igjen i. Fra Olsenbanden Jr. går under vann og Ulvesommer i 2003 til i dag har Nordisk Film nådd opp under 2 millioner besøkende fordelt på åtte titler. I år har vi fem filmpremierer hvorav tre er filmer rettet mot denne målgruppen Sos Svartskjær (som fortsatt går på norske kinoer), Jungeldyret Hugo på ville veier (co-produksjon) og til slutt Kurt blir grusom (foto) i oktober.
Det som kjennetegner filmene fra Nordisk Film er at alle, bortsett fra Kurt blir grusom (2008), har fått produksjonsmidler fra den kommersielle ordningen, Tilskudd etter markedsvurdering.
Kurt blir grusom var i utvikling hos Norsk Filmfond i over 2 år og innom 2 konsulenter før vi fikk produksjonsmidler av Nikolaj Frobenius. Før Fondet gikk inn i prosjektet hadde det allerede vært i utvikling i flere år. En enorm utholdenhet hos de involverte er den eneste grunnen til at dette prosjektet nå er i produksjon.
Som produsent opplever jeg konsulentveien som tung å gå, og vi har på flere av våre prosjekter valgt å gå den kommersielle veien for å ha mulighet til å få filmene realisert innenfor rimelig tid.
Filmer som får støtte gjennom den kommersielle ordningen har langt høyere risiko for produsenten enn filmer som mottar konsulentstøtte. Egenkapitalen er høy og vi er avhengige av å treffe bredt for å kunne gjennomføre et slikt prosjekt. Det begrenser oss i våre valg av historier for barn og unge.
Selv om jeg mener at kvalitet og bredde ikke er motstridende, levner denne ordningen liten mulighet for eksperimentering og satsning på de unike prosjektene. Kanskje tar vi ikke de samme kreative sjansene som vi ville ha gjort hvis vi hadde trodd på muligheten for å få produksjonstøtte fra konsulent?
Det er lettere for oss å satse på kjente prosjekter i den kommersielle ordningen. Vi ser at prosjekter som bygger på et kjent univers er sikre publikumsvinnere. Det viser suksesser som Olsenbanden Jr og Redningsskøyta Elias, gode prosjekter som bygger på kjente figurer. Derfor er dette filmer det er naturlig å produsere med støtte fra den kommersielle ordningen. Det er velkomment at Michaelsen etterlyser et kreativt engasjement hos filmskaperne, og vi skal gjøre hva vi kan for å møte hennes ønsker.
Michaelsen tar også opp statusproblematikken rundt prosjekter beregnet på barn og unge. Jeg tror dessverre hun har rett i at kultur rettet mot denne målgruppen har en lav status i Norge. For meg ligger det mest synlige problemet i selve begrepet barnefilm, det fører automatisk med seg en begrensning farget av politisk og byråkratisk korrekthet som jeg ikke synes hører hjemme i film for barn, eller i film generelt.
Jeg opplever ofte at de gode intensjonene om å fortelle historier for barn står i veien for historiene. Vi er ofte så redde for at barn kan ta skade av det vi viser dem at vi går på kompromiss med den historien vi ønsker å formidle. I noen tilfeller tror vi ikke selv på de universene vi skaper. For meg er det viktig at regissør og manusforfatter først og fremst har historier de brenner for. Så er det opp til meg som produsent å få den ut til det rette publikummet.
Jeg er overbevist om at hovedgrunnen til at Olsenbanden Jr. er en suksess er at regissør og manusforfatter Arne Lindtner-Næss tar publikummet og det universet han jobber med på alvor.
Film beregnet for barn og unge skal tas alvorlig. De er våre fremtidige publikummere, og vi har et ansvar for å formidle historier til denne gruppen. Det er et kresent publikum, de leser og tolker bilder i et tempo vi aldri kan lære oss, og deres krav til kvalitet er store. Deres kunnskapsnivå er høyt, og vi har dessverre fortsatt en evne til å undervurdere de barna vi lager historier for. Våre konkurrenter er sterke og stort sett amerikanske med store budsjetter.
I tillegg til film har vi sterk konkurranse fra spillmarkedet som per dags dato har en langt større markedsandel enn film. Spill tilfører et aspekt film ikke kan, nemlig interaktiviteten. Derfor er det ekstra interessant å se at de norske filmene jevnt over har høye publikumstall, og det er vårt ansvar å jobbe for å opprettholde denne interessen. Det krever at vi anerkjenner og respekterer barns egen definisjon av kultur. Hvis ikke vi gjør det, vil de finne det de trenger andre steder.
Vi mottar mange forslag til filmer for barn og unge på Nordisk Film, og vi håper dette fortsetter inn i fremtiden, så skal vi love å banke på døren til Norsk Filminstitutt med flere kvalitetsprosjekter for barn.
Cornelia Boysen er filmsjef Nordisk Film og produsent på Titanics ti liv og Kurt blir grusom