Studentene ved Den norske filmskolen i Lillehammer får ikke lenger støtte fra det lokale filmfondet til eksamensfilmene sine. Nå reagerer elevene ved produsentlinjen.

Tidligere ga Film3 produksjonsstøtte, men for halvannet år siden var det slutt. Ifølge eleven Frederick Howard er konsekvensen ikke bare at studentene må klare seg på det faste beløpet de får fra skolen. Han og medstudenter mener det fører til at de må velge hvilken av faggruppene som skal få og ikke få en "haltende eksamen". Flere ser seg nødt til å gjøre opptakene i andre deler av landet, forteller de til Gudbrandsdølen Dagningen.

– Gjennom støtten fra Film3 ble det tydelig hva filmskolen faktisk genererer av investeringer i lokalsamfunnet. Hittil har vi vært tilgodesett med stor velvilje fra det private næringslivet. Ikke i form av direkte tilskudd, men gjennom rabatter og lån. Jeg frykter imidlertid at lokalsamfunnet etter hvert blir trøtt av filmstudenter som må tigge og be fordi det offentlige filmfondet ikke støtter oss økonomisk.

Film3 var tidligere en viktig støttespiller for Den norske filmskolen gjennom å yte finansiell støtte til eksamensfilmer og produksjoner studentene gjorde utenfor skolen.

– Slutten på denne støtten gjør det vanskelig å rettferdiggjøre innspilling av eksamensfilm i området. Følgelig ser mange av studentene seg nødt til å reise andre steder for realisere prosjektene sine, sier Howard.

FLYTTE PRODUKSJONEN
– Å gjennomføre en filmproduksjon krever store ressurser. Dersom en region ikke vil være med gjennom økonomisk støtte, blir man enten nødt til å flytte produksjonen, kutte i ambisjoner eller avlyse produksjonen. Det er all grunn til å stille spørsmål ved å ha Filmskolen i Lillehammer, hvis det er sånn at filmene våre må lages andre steder fordi det regionale fondet ikke vil støtte oss. I dag har fire av seks eksamensfilmer opptakssted utenfor regionen.

– Film3 sier de skal være det "mest dynamiske" produksjonsmiljøet innen film og tv i Norge, blant annet gjennom fokus på den unge norske filmen. Samtidig er Den norske filmskolen den viktigste institusjonen for utdanning av filmtalenter her i landet. Plasseringen i Lillehammer har gitt innlandet en unik mulighet til å profilere seg som senter for utdanning av fagfolk til filmbransjen. Hvis utviklingen skal fortsette, er det viktig at filmene oppfinansieres slik det var tidligere, sier Howard.

Adm. direktør i Film3, Inge Tenvik, mener man må skille mellom amatører og profesjonelle filmarbeidere når det gjelder retten til støtte fra de offentlige filmfondene.

– Hos oss defineres studenter ved filmskolen som amatører selv om de er på vei til å bli profesjonelle. Jeg vet at det var en noe annen praksis under min forgjenger i Film3, men nåværende praksis er befestet i styrevedtak.

– Jeg synes studentene skal konsentrere seg som å lage film, ikke hvor de og hvordan de skal skaffe penger. Til eksamensfilmene får de en sum fra skolen, og budsjettering er en del av utdannelsen til produsentene, sier Tenvik.  

FILMSKOLE I GRÅSONE
Fungerende dekan (rektor) ved Den norske Filmskolen i Lillehammer, Jan Lindvik, er ikke forbauset over at Film3 avslår å gi produksjonsstøtte til eksamensfilmer, og i stedet velger å forbeholde støtten til etablerte filmarbeidere i regionen og filmer som spilles inn i Innlandet.

Ifølge Lindvig befinner filmskolen seg i en gråsone, fordi den tillater finansiering utover det faste beløpet studentene får fra skolen. Gudbrandsdølen Dagningen melder å ha fått opplyst at skolen støtter hver eksamensfilm med om lag 380.000 kroner.

Les leserinnlegget som sto på trykk i GD  i kjølvannet av denne saken fra produksjonsselskapet Filmbin AS.

Kilde: Gudbrandsdølen Dagningen.

Foto: Liv Mjönes i Andreas J. Riisers eksamensfilm Isola (NFI).