– Å produsere seks langfilmer på litt over et år, er utrolig drøyt. Og det kunne nok vært bedre tilrettelagt i forarbeidet for utvikling av lokale fagfolk, forteller location manager Tor Kristian Liseth om innspillingen av Varg Veum-filmene. 

– Jeg tror alle som jobber med film i Bergen visste om at Veum-prosjektet skulle legges til byen og at de hadde muligheten til å søke jobb der, forteller Tor Kristian Liseth. Han var location manager på Bitre blomster og de to påfølgende tv-filmene. Liseth har jobbet med film i Bergen i fem-seks år, men hadde ikke tidligere erfaring fra spillefilmer. Han kjente selv til prosjektet lenge på forhånd, og syntes det virket som et veldig spennende og stort prosjekt som han ønsket å jobbe på. Hvor stort prosjektet egentlig var tror han imidlertid ingen forstod fullt ut på forhånd, selv ikke produsentene. Han mener det har gått på bekostning av organiseringen.  

– Å produsere seks langfilmer på litt over et år, er utrolig drøyt. Det har vært et ganske hardt løp, særlig på tv-filmene hvor det var 25-dagers innspilling, 8 dager kortere enn på spillefilmene. Men det skulle likevel produseres like mye film, 90 minutter, som på spillefilmene. Og ambisjonsnivået på det visuelle uttrykket har vært like høyt på alle filmene.

– Jeg tror ingen hadde kunnet forestille seg hvor mye arbeid det ble. Bare det å få nok folk, ettersom mange av filmene overlappet med etterarbeid og forarbeid og at det derfor trengtes dobbelt opp med fagfunksjoner til tider. Jeg tror produsentene ble litt overrasket over at det ikke var så lett å rekruttere folk i Bergen, men problemet ble etter hvert også at de ikke fikk tak i folk i Norge. Det skyldes rett og slett at produksjonsvolumet i Norge har vært så stort det siste året.

Liseth mener det kunne vært bedre tilrettelagt i forarbeidet for utvikling av lokale fagfolk underveis i innspillingsperioden.

– Det kunne nok i enda større grad ha blitt bygget opp erfaring i fagfunksjoner vi mangler her. At det ble brukt praktikanter skyldes mer at vi her i Bergen har pushet på for å bruke Bergensfolk enn at produsentene har foreslått det. Men jeg tror de kunne tjent på det i lengden, for disse personene ville da kjenne Varg Veum-systemet og produksjonsdesignet godt, pluss at det ville være billigere enn å fly en inn og betale diett og overnatting. På film fem og seks nå, brukes det en setrekvisitør som var setrekvisitørassistent på film fire. Det er supert.

Selv om Liseth mener at opplæringsaspektet kunne vært bedre ivaretatt, er han ikke tvil om at et prosjekt som dette er av stor betydning for det bergenske filmmiljøets videre utvikling.

– Bergen mangler en del hovedfagfunksjoner som lysmester, innspillingsleder, grip, B-foto og script. Men gripassistent, lysassistent og kameraassistent på settet har vært lokale folk. Disse kommer nok til å fungere som fagsjefer på kommende produksjoner i Bergen, som følge av erfaringen de har fått på Veum. Filmmiljøet har helt klart hatt en god stigningskurve på en del fagfunksjoner. Du lærer utrolig mye av å jobbe på en spillefilm, og det er mye mer utviklende enn å kun jobbe på kortere prosjekter.

Varg Veum-prosjektet har ikke bare betydd en positiv mulighet for de filmarbeiderne som har vært direkte involvert i produksjonene. Fordi så mange har jobbet på de filmene, har nye ferske folk dukket opp og vært med på kortfilmer, reklamer og andre produksjoner hos andre selskaper, forteller Liseth.

– Og når det til neste år kanskje kommer nye spillefilmproduksjoner til Bergen, er det bra timing at Varg Veum-prosjektet er ferdig og kompetansenivået i Bergen er hevet. Det kan vi få veldig god nytte av videre i de neste årene.

Les mer om alle filmene på seriens hjemmeside: VARG VEUM