Da Mark Lee kom til USA på opptak fikk han utlevert sju lastebiler med kamera- og lysutstyr. Men han lot lastebilene stå parkert uten å bruke noe av utstyret. Elisabeth Sjaastad – som er utdannet på Beijing Film Academy – gjengir her sine inntrykk av en workshop med den særegne taiwanesiske filmfotografen.
Da Mark Lee kom til USA på opptak fikk han utlevert sju lastebiler med kamera- og lysutstyr. Men han lot lastebilene stå parkert uten å bruke noe av utstyret. Elisabeth Sjaastad – som er utdannet på Beijing Film Academy – gjengir her sine inntrykk av en workshop med den særegne taiwanesiske filmfotografen.
«First I saw the mountains in the painting; then I saw the painting in the mountains»
Den taiwanske mesterfotografen Mark Lee siterer et klassisk kinesisk ordtak. Jeg forstår hva han sier, men er ikke sikker på hva det faktisk betyr.
Mark Lee holder workshop i filmstudio B på Jar for norske filmfotografer:
”Bertoluccis «Den siste keiseren» var for meg en åpenbaring i bruk av farger. Filmens fotograf maler Kina i en helt annen fargeskala enn den vi kinesere er vant til å se. Et annerledes blikk som fikk meg til å se på det velkjente med nye øyne.”
Etter 2 dager sammen med Mark Lee har fotografene betraktet den høstkledde filmparken gjennom nye filtre. 3 farger er på alles lepper: «Tangerine. Coral. Straw.»
Jeg kunne valgt å beskrive Mark Lees «varemerke» gjennom 3 fargerike utsagn:
Tangerine: Vakre farger
For mange år siden fant jeg et fargekart for Tiffany’s i et blad. Der oppdaget jeg farger jeg aldri hadde sett før. Filmfilter fantes bare i et utvalg standard farger, og ingen utstyrslevrandører var interessert i å skaffe noe annet. Så jeg betalte selv for å få spesiallaget kamerafilter i « Tangerine» «Coral» og «Straw».
Coral: Vare skygger
Jeg kalles mesteren av én lampe. Når jeg setter lys, betyr det ofte at jeg fjerner de fleste lyskasterne. Hvorfor bade alt i kunstig filmlys hvis du kan bearbeide det naturlige lyset? Jeg liker kontraster i lys og mørke. Men mørket må være rikt på nyanser. Ikke flatt og ugjennomtrengelig.
Straw: Våte bilder
Da jeg jobbet med regissør Tran Anh Hung sa han: «Stikkordet er vått. Jeg vil at bildene skal fremkalle følelsen av at alt er vått». Hvordan lager du «våte» bilder? Det var en spennende utfordring. Jeg valgte et filter som fikk fram en palett av glitrende grønntoner.
Jeg kunne valgt å skildre Mark Lee ut fra 3 egenskaper:
Kompromissløs
Det mest iøyenfallende med Mark Lee er ikke at han nylig som fotograf på sin første film i USA bestiller følgende utstyr: 1 type film og 2 typer smålamper. Punktum.
Da han kom til USA på opptak hadde de ingen av de tingene han hadde bestilt, men derimot 7 lastebiler med kamera- og lysutstyr. Det mest iøyenfallende med Mark er ikke at han lot de 7 lastebilene stå parkert utenfor hver dag uten å bruke noe av utstyret.
Det mest iøyenfallende med Mark er at han klarte seg fint uten, ved å improvisere frem alternative løsninger – på en film med 80 millioner kroner i budsjett. Et budsjett han helst ville vært foruten.
Modig
Det mest imponerende er ikke at Mark Lee kan fange tre bildeutsnitt i én lang tagning, uten å gjøre en prøve før kamera går.
Det mest imponerende med Mark er ikke at han fra første film gikk sine egne veier og tok stor kunstnerisk risiko, med større og mindre hell.
Det mest imponerende er at Mark Lee, etter 40 filmer, fortsatt utfordrer seg selv til å ta stadig større risiko.
Oppfinnsom
Det mest inspirerende med Mark er ikke at han er respektløs overfor konvensjoner, og minner oss om at «Kodak sier at du kan bruke 85-filteret for å få et varmere lys. Kodak sier ikke at du må bruke det». Jeg har aldri brukt 85-filteret. Det blir for ordinært.»
Det mest inspirerende med Mark er ikke at han ikke har noen signaturstil, men forandrer arbeidsmetode hele tiden. Han eksperimenterer og dokumenterer sine kreative valg film for film. «Det er jo bare å prøve seg frem. Gjøre noen tester.»
Det mest inspirerende er hvordan Mark gjør sitt fag til en lekende vitenskap og en levende kunst. Alltid søkende, på jakt etter uventede inspirasjonskilder, heldige uhell.
Jeg kunne valgt å gjengi Mark Lees visjon i 3 hovedprinsipper:
Effektivt
Jeg tar aldri store bilder. Omgivelsene er ikke viktig. Mitt kamera følger skuespilleren og skal fange scenens emosjonelle betydning. Jeg er ikke redd for uskarpe bilder.
«Noen ganger er jo det indre i fokus» (Mark ler).
Effektfullt
På det meste brukte jeg 7 filter på en gang. Nå bruker jeg filmen, celluloidens egenskaper, for å skape mer subtile effekter, som å bruke dagslysfilm i mørket.
Det visuelle uttrykket må ikke ligge utenpå historien, men bidra med en ekstra opplevelsesdimensjon. Vekke sansene.
Enkelt
Perfekt er kjedelig. Perfekt er for enkelt.
Jeg velger til slutt å vende tilbake til begynnelsen for å kaste et nytt blikk på de mystiske fjellene og maleriet.
Mark Lee siterte et klassisk kinesisk ordtak:
«First I saw the mountains in the painting; then I saw the painting in the mountains»
Jeg forstår med ett hva det betyr:
«Først så jeg bildene i historien. Nå ser jeg historien i bildene.»
Så innlysende enkelt. Så uhyre komplisert. Det tar et øyeblikk å forstå, men et liv å mestre.
Elisabeth O. Sjaastad er utdannet regissør fra Beijing Film Academy. Hun har blant annet regissert og fotografert dokumentarfilmen «Shiny Stars, Rusty Red» (2003).
Les også vårt intervju med Mark Lee:
Uten lys finnes ingenting
Da Mark Lee kom til USA på opptak fikk han utlevert sju lastebiler med kamera- og lysutstyr. Men han lot lastebilene stå parkert uten å bruke noe av utstyret. Elisabeth Sjaastad – som er utdannet på Beijing Film Academy – gjengir her sine inntrykk av en workshop med den særegne taiwanesiske filmfotografen.
Da Mark Lee kom til USA på opptak fikk han utlevert sju lastebiler med kamera- og lysutstyr. Men han lot lastebilene stå parkert uten å bruke noe av utstyret. Elisabeth Sjaastad – som er utdannet på Beijing Film Academy – gjengir her sine inntrykk av en workshop med den særegne taiwanesiske filmfotografen.
«First I saw the mountains in the painting; then I saw the painting in the mountains»
Den taiwanske mesterfotografen Mark Lee siterer et klassisk kinesisk ordtak. Jeg forstår hva han sier, men er ikke sikker på hva det faktisk betyr.
Mark Lee holder workshop i filmstudio B på Jar for norske filmfotografer:
”Bertoluccis «Den siste keiseren» var for meg en åpenbaring i bruk av farger. Filmens fotograf maler Kina i en helt annen fargeskala enn den vi kinesere er vant til å se. Et annerledes blikk som fikk meg til å se på det velkjente med nye øyne.”
Etter 2 dager sammen med Mark Lee har fotografene betraktet den høstkledde filmparken gjennom nye filtre. 3 farger er på alles lepper: «Tangerine. Coral. Straw.»
Jeg kunne valgt å beskrive Mark Lees «varemerke» gjennom 3 fargerike utsagn:
Tangerine: Vakre farger
For mange år siden fant jeg et fargekart for Tiffany’s i et blad. Der oppdaget jeg farger jeg aldri hadde sett før. Filmfilter fantes bare i et utvalg standard farger, og ingen utstyrslevrandører var interessert i å skaffe noe annet. Så jeg betalte selv for å få spesiallaget kamerafilter i « Tangerine» «Coral» og «Straw».
Coral: Vare skygger
Jeg kalles mesteren av én lampe. Når jeg setter lys, betyr det ofte at jeg fjerner de fleste lyskasterne. Hvorfor bade alt i kunstig filmlys hvis du kan bearbeide det naturlige lyset? Jeg liker kontraster i lys og mørke. Men mørket må være rikt på nyanser. Ikke flatt og ugjennomtrengelig.
Straw: Våte bilder
Da jeg jobbet med regissør Tran Anh Hung sa han: «Stikkordet er vått. Jeg vil at bildene skal fremkalle følelsen av at alt er vått». Hvordan lager du «våte» bilder? Det var en spennende utfordring. Jeg valgte et filter som fikk fram en palett av glitrende grønntoner.
Jeg kunne valgt å skildre Mark Lee ut fra 3 egenskaper:
Kompromissløs
Det mest iøyenfallende med Mark Lee er ikke at han nylig som fotograf på sin første film i USA bestiller følgende utstyr: 1 type film og 2 typer smålamper. Punktum.
Da han kom til USA på opptak hadde de ingen av de tingene han hadde bestilt, men derimot 7 lastebiler med kamera- og lysutstyr. Det mest iøyenfallende med Mark er ikke at han lot de 7 lastebilene stå parkert utenfor hver dag uten å bruke noe av utstyret.
Det mest iøyenfallende med Mark er at han klarte seg fint uten, ved å improvisere frem alternative løsninger – på en film med 80 millioner kroner i budsjett. Et budsjett han helst ville vært foruten.
Modig
Det mest imponerende er ikke at Mark Lee kan fange tre bildeutsnitt i én lang tagning, uten å gjøre en prøve før kamera går.
Det mest imponerende med Mark er ikke at han fra første film gikk sine egne veier og tok stor kunstnerisk risiko, med større og mindre hell.
Det mest imponerende er at Mark Lee, etter 40 filmer, fortsatt utfordrer seg selv til å ta stadig større risiko.
Oppfinnsom
Det mest inspirerende med Mark er ikke at han er respektløs overfor konvensjoner, og minner oss om at «Kodak sier at du kan bruke 85-filteret for å få et varmere lys. Kodak sier ikke at du må bruke det». Jeg har aldri brukt 85-filteret. Det blir for ordinært.»
Det mest inspirerende med Mark er ikke at han ikke har noen signaturstil, men forandrer arbeidsmetode hele tiden. Han eksperimenterer og dokumenterer sine kreative valg film for film. «Det er jo bare å prøve seg frem. Gjøre noen tester.»
Det mest inspirerende er hvordan Mark gjør sitt fag til en lekende vitenskap og en levende kunst. Alltid søkende, på jakt etter uventede inspirasjonskilder, heldige uhell.
Jeg kunne valgt å gjengi Mark Lees visjon i 3 hovedprinsipper:
Effektivt
Jeg tar aldri store bilder. Omgivelsene er ikke viktig. Mitt kamera følger skuespilleren og skal fange scenens emosjonelle betydning. Jeg er ikke redd for uskarpe bilder.
«Noen ganger er jo det indre i fokus» (Mark ler).
Effektfullt
På det meste brukte jeg 7 filter på en gang. Nå bruker jeg filmen, celluloidens egenskaper, for å skape mer subtile effekter, som å bruke dagslysfilm i mørket.
Det visuelle uttrykket må ikke ligge utenpå historien, men bidra med en ekstra opplevelsesdimensjon. Vekke sansene.
Enkelt
Perfekt er kjedelig. Perfekt er for enkelt.
Jeg velger til slutt å vende tilbake til begynnelsen for å kaste et nytt blikk på de mystiske fjellene og maleriet.
Mark Lee siterte et klassisk kinesisk ordtak:
«First I saw the mountains in the painting; then I saw the painting in the mountains»
Jeg forstår med ett hva det betyr:
«Først så jeg bildene i historien. Nå ser jeg historien i bildene.»
Så innlysende enkelt. Så uhyre komplisert. Det tar et øyeblikk å forstå, men et liv å mestre.
Elisabeth O. Sjaastad er utdannet regissør fra Beijing Film Academy. Hun har blant annet regissert og fotografert dokumentarfilmen «Shiny Stars, Rusty Red» (2003).
Les også vårt intervju med Mark Lee:
Uten lys finnes ingenting
