– Vi synes at Elisabeth Sjaastad snur saken fullstendig på hodet når hun beskylder filmfondet for ikke å satse på den frie, kunstneriske kortfilmen, skriver Filmfondets utreder Dag Asbjørnsen i dette innlegget.
– Vi synes at Elisabeth Sjaastad snur saken fullstendig på hodet når hun beskylder filmfondet for ikke å satse på den frie, kunstneriske kortfilmen, skriver Filmfondets utreder Dag Asbjørnsen i dette innlegget.
Kokos, Vinterland og Lullaby (se foto) er kortfilmer som er produsert med tilskudd fra filmfondets kortfilmsatsing ”Nye veier til korte filmer”. De har vunnet priser, er satt opp på kino og har vært viktige for regissørenes kunstneriske utvikling. På årets kortfilmfestival kunne vi se Spandexmann, Elva bak huset og Bennys gym – også finansiert gjennom samme tilskuddsordning.
Vi synes at Elisabeth Sjaastad i Norsk filmforbund snur saken fullstendig på hodet når hun i Rushprint i forrige uke beskylder filmfondet for ikke å satse på den frie, kunstneriske kortfilmen. ”Nye veier til korte filmer” er jo nettopp en slik satsing – på filmer der regissørens kunstneriske talent er det viktigste kriteriet for støtte – og hvor det ikke skjeles til distribusjonsmuligheter. ”Nye veier til korte filmer” har jo også resultert i en rekke kunstnerisk interessante kortfilmer. Det er derfor vanskelig å forstå hva Elisabeth Sjaastad egentlig er misfornøyd med.
Det blir lettere absurd når Sjaastad trekker midlene som har gått til denne offensive satsingen fra det totale beløpet som er gått til kortfilm – og beskylder filmfondet for å drive med ”tallmagi”. Vi har valgt å redegjøre for hvor mye som er gått til ”Nye veier” men det betyr ikke at ”Nye veier”-filmer ikke er kortfilm. For det er de jo.
Man kan selvsagt ønske seg en økning i den totale kortfilmpotten, slik både Elisabeth Sjaastad og vår kortfilmkonsulent har gitt uttrykk for. Man kan også ønske seg en egen ordning for talentutvikling, bygget på ”Nye veier”-konseptet. Statsbudsjettet og oppfølgingen av filmmeldingen vil vise om dette skjer.
Til slutt: Sjaastad sier også at det er vanskelig å få et fullstendig bilde av tilskuddene til kort- og animasjonsfilmer ut fra filmfondets årsrapporter. Det er helt riktig – årsrapportene og våre nettsider inneholder ikke alle tall og fakta om hvert eneste filmprosjekt. Vi har valgt å publisere hovedtallene og de fakta det er mest etterspørsel etter. Hvis noen ønsker andre tall, pleier de å spørre oss, og vi leverer hele tiden fakta og oversikter over spesifikke områder til ulike medier og organisasjoner i inn- og utland. Så hvis Filmforbundet hadde spurt, kunne vi sikkert ha hjulpet både med antall søknader og støtteprosenter og andre ting man måtte lure på.
Dag Asbjørnsen, utreder Norsk filmfond
– Vi synes at Elisabeth Sjaastad snur saken fullstendig på hodet når hun beskylder filmfondet for ikke å satse på den frie, kunstneriske kortfilmen, skriver Filmfondets utreder Dag Asbjørnsen i dette innlegget.
Kokos, Vinterland og Lullaby (se foto) er kortfilmer som er produsert med tilskudd fra filmfondets kortfilmsatsing ”Nye veier til korte filmer”. De har vunnet priser, er satt opp på kino og har vært viktige for regissørenes kunstneriske utvikling. På årets kortfilmfestival kunne vi se Spandexmann, Elva bak huset og Bennys gym – også finansiert gjennom samme tilskuddsordning.
Vi synes at Elisabeth Sjaastad i Norsk filmforbund snur saken fullstendig på hodet når hun i Rushprint i forrige uke beskylder filmfondet for ikke å satse på den frie, kunstneriske kortfilmen. ”Nye veier til korte filmer” er jo nettopp en slik satsing – på filmer der regissørens kunstneriske talent er det viktigste kriteriet for støtte – og hvor det ikke skjeles til distribusjonsmuligheter. ”Nye veier til korte filmer” har jo også resultert i en rekke kunstnerisk interessante kortfilmer. Det er derfor vanskelig å forstå hva Elisabeth Sjaastad egentlig er misfornøyd med.
Det blir lettere absurd når Sjaastad trekker midlene som har gått til denne offensive satsingen fra det totale beløpet som er gått til kortfilm – og beskylder filmfondet for å drive med ”tallmagi”. Vi har valgt å redegjøre for hvor mye som er gått til ”Nye veier” men det betyr ikke at ”Nye veier”-filmer ikke er kortfilm. For det er de jo.
Man kan selvsagt ønske seg en økning i den totale kortfilmpotten, slik både Elisabeth Sjaastad og vår kortfilmkonsulent har gitt uttrykk for. Man kan også ønske seg en egen ordning for talentutvikling, bygget på ”Nye veier”-konseptet. Statsbudsjettet og oppfølgingen av filmmeldingen vil vise om dette skjer.
Til slutt: Sjaastad sier også at det er vanskelig å få et fullstendig bilde av tilskuddene til kort- og animasjonsfilmer ut fra filmfondets årsrapporter. Det er helt riktig – årsrapportene og våre nettsider inneholder ikke alle tall og fakta om hvert eneste filmprosjekt. Vi har valgt å publisere hovedtallene og de fakta det er mest etterspørsel etter. Hvis noen ønsker andre tall, pleier de å spørre oss, og vi leverer hele tiden fakta og oversikter over spesifikke områder til ulike medier og organisasjoner i inn- og utland. Så hvis Filmforbundet hadde spurt, kunne vi sikkert ha hjulpet både med antall søknader og støtteprosenter og andre ting man måtte lure på.
Dag Asbjørnsen, utreder Norsk filmfond