Utdanning av produksjonsledere

I forrige uke etterspurte filmbransjen flere produksjonsledere og bedre utdanning av disse. Ved Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer finnes et alternativ å bygge videre på, mener studieleder Roel Puijk i dette innlegget.

I forrige uke etterspurte filmbransjen flere produksjonsledere og bedre utdanning av disse. Ved Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer finnes et alternativ å bygge videre på, mener studieleder Roel Puijk i dette innlegget.

Under overskriften ”Akutt mangel på fagfolk” påpekes det i Rushprint at det er en stor mangel på mellomledere – spesielt produksjonsledere og line producere – i Norge. Det etterlyses utdanning av flere mellomledere innen filmproduksjon.

Ved Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer startet vi utdanningen i kulturprosjektledelse i 2003 hvor det bl.a. utdannes folk som kan fylle organisatoriske mellomstillinger som produksjonsleder.

Kulturprosjektledelse er nok et litt langt og tungvint navn, men det antyder nokså presist hva som forventes av ferdige studenter – de skal kunne lede og organisere kulturprosjekter innenfor sitt spesialiseringsområde. Det er en 3-årig utdanning som kombinerer kulturfag og økonomisk/administrative fag. Både teorifag, praktiske prosjekter og praksis i profesjonelle miljøer inngår i studiet. Etter et felles første år hvor studentene får en bred oversikt over kultursektoren og en innføring i økonomi og organisasjonsteori spesialiserer studentene seg innen et utvalgt kulturområde.

Ganske mange velger fjernsynsfordypning ikke minst på grunn av de mange muligheter til å være med på praktiske prosjekter innen film- og fjernsynsproduksjon ved Høgskolen i Lillehammer.

I løpet av andre studieåret er studentene ute i et halvt semester praksisopphold. Mange velger å være i profesjonelle produksjonsmiljøer som NRK, Dynamo, Fabelaktiv, osv. mens andre velger en kombinasjon av studentproduksjoner og et kortere opphold i et profesjonelt miljø.

Også bacheloroppgaven som avslutter studiet inneholder en praksisperiode – enten i et profesjonelt miljø, sammen med studentene ved fjernsynsregi og fjernsynsteknikk på avdelingen, eller gjennom egne prosjekter. I disse prosjektene har kulturprosjektledelsesstudentene vanligvis prosjekt-, og produksjonslederfunksjoner.

I løpet av studiet har studentene med fjernsynsspesialisering mange muligheter til å få praktisk erfaring ved siden av nødvendig teoretisk innsikt i film- og fjernsynsvitenskap, prosjektledelse, budsjettering og markedsføring, osv.

Det største prosjektet disse studentene i fellesskap gjennomfører er prisutdelingsshowet til Amandus-festivalen. Dette er et rimelig stort flerkameraprosjekt med over hundre personer i staben. Amandusshowet har vært sendt i NRK i en rekke år. De siste årene har studentene på kulturprosjektledelse hatt denne produksjonen som del av sitt bachelorprosjekt – to som prosjektledere og en som produksjonsleder. Andre studenter har tatt ansvar for begge funksjonene innen mindre, men ikke mindre krevende, prosjekter.

Kulturprosjektledelse har ikke ambisjon om å konkurrere med produsentutdanningen på Filmskolen og holder seg slik sett unna film. Men vi har gode relasjoner med filmmiljøet og ikke sjelden har studentene med fjernsynsspesialisering også vært prod. ass. på prosjektene på Filmskolen og noen har også være produksjonsledere på Filmskolens filmer.

I 2006 var de første kulturprosjektlederne ferdig med sin utdanning. De synes ikke ha hatt store problemer med å finne seg relevant arbeid – flere jobber i NRK, noen i andre produksjonsselskap, en har opprettet eget produksjonsselskap. De første studentene følte nok at de var litt prøvekaniner – men de vokste på det og studiet utviklet seg gjennom erfaringen vi fikk de første årene. Fra i høst har vi skilt ut fjernsynsspesialiseringen som en egen bachelor for å kunne integrere utdanningen i større grad med fjernsynsregi og fjernsynsteknikkstudiene: bachelor i prosjektledelse for fjernsyn. Samarbeidsprosjektene med Filmskolen, som studentene nå ofte gjør på ”fritiden” vil da også lettere kunne realiseres gjennom studieplanen.

Etter ett kull er studiet nok ikke så kjent i bransjen enda, men flere kull kommer etter hvert. Dette er studenter som har sin teoretiske bakgrunn i orden, som har praktisk erfaring fra planlegging, opptak og etterarbeid og som har et stort nettverk på tvers av kultursektoren. Etter endt utdanning blir de neppe prosjektledere – slik som NRK betegner sine redaktører – men de er ikke redde for å ta et tak og er godt kvalifisert som mellomledere.

Roel Puijk
Studieleder kulturprosjektledelse
Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap
Høgskolen i Lillehammer

Utdanning av produksjonsledere

I forrige uke etterspurte filmbransjen flere produksjonsledere og bedre utdanning av disse. Ved Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer finnes et alternativ å bygge videre på, mener studieleder Roel Puijk i dette innlegget.

I forrige uke etterspurte filmbransjen flere produksjonsledere og bedre utdanning av disse. Ved Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer finnes et alternativ å bygge videre på, mener studieleder Roel Puijk i dette innlegget.

Under overskriften ”Akutt mangel på fagfolk” påpekes det i Rushprint at det er en stor mangel på mellomledere – spesielt produksjonsledere og line producere – i Norge. Det etterlyses utdanning av flere mellomledere innen filmproduksjon.

Ved Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer startet vi utdanningen i kulturprosjektledelse i 2003 hvor det bl.a. utdannes folk som kan fylle organisatoriske mellomstillinger som produksjonsleder.

Kulturprosjektledelse er nok et litt langt og tungvint navn, men det antyder nokså presist hva som forventes av ferdige studenter – de skal kunne lede og organisere kulturprosjekter innenfor sitt spesialiseringsområde. Det er en 3-årig utdanning som kombinerer kulturfag og økonomisk/administrative fag. Både teorifag, praktiske prosjekter og praksis i profesjonelle miljøer inngår i studiet. Etter et felles første år hvor studentene får en bred oversikt over kultursektoren og en innføring i økonomi og organisasjonsteori spesialiserer studentene seg innen et utvalgt kulturområde.

Ganske mange velger fjernsynsfordypning ikke minst på grunn av de mange muligheter til å være med på praktiske prosjekter innen film- og fjernsynsproduksjon ved Høgskolen i Lillehammer.

I løpet av andre studieåret er studentene ute i et halvt semester praksisopphold. Mange velger å være i profesjonelle produksjonsmiljøer som NRK, Dynamo, Fabelaktiv, osv. mens andre velger en kombinasjon av studentproduksjoner og et kortere opphold i et profesjonelt miljø.

Også bacheloroppgaven som avslutter studiet inneholder en praksisperiode – enten i et profesjonelt miljø, sammen med studentene ved fjernsynsregi og fjernsynsteknikk på avdelingen, eller gjennom egne prosjekter. I disse prosjektene har kulturprosjektledelsesstudentene vanligvis prosjekt-, og produksjonslederfunksjoner.

I løpet av studiet har studentene med fjernsynsspesialisering mange muligheter til å få praktisk erfaring ved siden av nødvendig teoretisk innsikt i film- og fjernsynsvitenskap, prosjektledelse, budsjettering og markedsføring, osv.

Det største prosjektet disse studentene i fellesskap gjennomfører er prisutdelingsshowet til Amandus-festivalen. Dette er et rimelig stort flerkameraprosjekt med over hundre personer i staben. Amandusshowet har vært sendt i NRK i en rekke år. De siste årene har studentene på kulturprosjektledelse hatt denne produksjonen som del av sitt bachelorprosjekt – to som prosjektledere og en som produksjonsleder. Andre studenter har tatt ansvar for begge funksjonene innen mindre, men ikke mindre krevende, prosjekter.

Kulturprosjektledelse har ikke ambisjon om å konkurrere med produsentutdanningen på Filmskolen og holder seg slik sett unna film. Men vi har gode relasjoner med filmmiljøet og ikke sjelden har studentene med fjernsynsspesialisering også vært prod. ass. på prosjektene på Filmskolen og noen har også være produksjonsledere på Filmskolens filmer.

I 2006 var de første kulturprosjektlederne ferdig med sin utdanning. De synes ikke ha hatt store problemer med å finne seg relevant arbeid – flere jobber i NRK, noen i andre produksjonsselskap, en har opprettet eget produksjonsselskap. De første studentene følte nok at de var litt prøvekaniner – men de vokste på det og studiet utviklet seg gjennom erfaringen vi fikk de første årene. Fra i høst har vi skilt ut fjernsynsspesialiseringen som en egen bachelor for å kunne integrere utdanningen i større grad med fjernsynsregi og fjernsynsteknikkstudiene: bachelor i prosjektledelse for fjernsyn. Samarbeidsprosjektene med Filmskolen, som studentene nå ofte gjør på ”fritiden” vil da også lettere kunne realiseres gjennom studieplanen.

Etter ett kull er studiet nok ikke så kjent i bransjen enda, men flere kull kommer etter hvert. Dette er studenter som har sin teoretiske bakgrunn i orden, som har praktisk erfaring fra planlegging, opptak og etterarbeid og som har et stort nettverk på tvers av kultursektoren. Etter endt utdanning blir de neppe prosjektledere – slik som NRK betegner sine redaktører – men de er ikke redde for å ta et tak og er godt kvalifisert som mellomledere.

Roel Puijk
Studieleder kulturprosjektledelse
Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap
Høgskolen i Lillehammer

MENY