Hva gleder vi oss mest til? Hva gleder vi oss ikke til i det hele tatt? Eirik Smidesang Slåen kjenner på sin frykt og forventninger for hva kinosommeren har å by på.
Hva gleder vi oss mest til? Hva gleder vi oss ikke til i det hele tatt? Eirik Smidesang Slåen kjenner på sin frykt og forventninger for hva kinosommeren har å by på.
Neste fredag har en av årets store filmer premiere, nemlig David Finchers Zodiac. Traileren lover en både ekkel og dramatisk produksjon, frontet av eminent skuespill og det som ser ut til ta HD-fotoet enda et steg videre. Filmen kan lett markedsføres med referanse til regissørens tidligere film Se7en, men Finchers filmer har sjelden stor suksess på kino og Zodiac blir nok ikke noe unntak.
Uansett later dette til å bli gourmetfilm i Michelin-klassen!
Uka etter kommer en film som burde hatt den samme hypen. Milos Formans Goyas Gjenferd (25.05) mistet pusten nesten før den fikk premiere. Egentlig litt merkelig; historien er så absolutt interessant, og Forman har jo gang på gang vist at han er en av de store mesterne på nettopp biografiske filmer. Men pr-materialet har vært kjedelig, og filmen har heller ikke fått særlig gode anmeldelser. Lave forventninger her, må jeg innrømme (men les vårt eminente intervju med manusforfatteren Jean-Claude Carrière. Red.anm)
Det samme kan forøvrig sies om den kanskje mest omtalte av årets sommerfilmer; Pirates of the Carribean – At World’s End. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble kjempeskuffet over den forrige, og at jeg ikke ser konturene av noen videre forbedring i denne. Sjørøverfilmer skal være spennende, eksotiske og morsomme. 2ern ble både tam og langtrekkelig, og ikke en gang Johnny Depp greide å hindre Dead Man’s Chest fra å synke til bunns som en overprodusert og kynisk Hollywoodproduksjon. Denne gangen ser det enda mer påkostet, men dessverre ser fortsatt Orlando Bloom ut som en Caprino-dukke. Jeg skal se den av én enkelt årsak; Rich Heinrichs scenografi.
Les mer om alle sommerfilmene på bloggen: SOMMERFILMEN
Hva gleder vi oss mest til? Hva gleder vi oss ikke til i det hele tatt? Eirik Smidesang Slåen kjenner på sin frykt og forventninger for hva kinosommeren har å by på.
Neste fredag har en av årets store filmer premiere, nemlig David Finchers Zodiac. Traileren lover en både ekkel og dramatisk produksjon, frontet av eminent skuespill og det som ser ut til ta HD-fotoet enda et steg videre. Filmen kan lett markedsføres med referanse til regissørens tidligere film Se7en, men Finchers filmer har sjelden stor suksess på kino og Zodiac blir nok ikke noe unntak.
Uansett later dette til å bli gourmetfilm i Michelin-klassen!
Uka etter kommer en film som burde hatt den samme hypen. Milos Formans Goyas Gjenferd (25.05) mistet pusten nesten før den fikk premiere. Egentlig litt merkelig; historien er så absolutt interessant, og Forman har jo gang på gang vist at han er en av de store mesterne på nettopp biografiske filmer. Men pr-materialet har vært kjedelig, og filmen har heller ikke fått særlig gode anmeldelser. Lave forventninger her, må jeg innrømme (men les vårt eminente intervju med manusforfatteren Jean-Claude Carrière. Red.anm)
Det samme kan forøvrig sies om den kanskje mest omtalte av årets sommerfilmer; Pirates of the Carribean – At World’s End. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble kjempeskuffet over den forrige, og at jeg ikke ser konturene av noen videre forbedring i denne. Sjørøverfilmer skal være spennende, eksotiske og morsomme. 2ern ble både tam og langtrekkelig, og ikke en gang Johnny Depp greide å hindre Dead Man’s Chest fra å synke til bunns som en overprodusert og kynisk Hollywoodproduksjon. Denne gangen ser det enda mer påkostet, men dessverre ser fortsatt Orlando Bloom ut som en Caprino-dukke. Jeg skal se den av én enkelt årsak; Rich Heinrichs scenografi.
Les mer om alle sommerfilmene på bloggen: SOMMERFILMEN