Slår best an lokalt

Norske filmer slår aller best an der de har lokal tilknytning, viser en stor undersøkelse om hvordan norske filmer på norske kinoer har gått de siste fire årene.
– Den eksisterende kinostrukturen gir ikke alltid norske filmer den plassen de har fortjent, mener Vigdis Lian.

Norske filmer slår aller best an der de har lokal tilknytning, viser en stor undersøkelse om hvordan norske filmer på norske kinoer har gått de siste fire årene.
– Den eksisterende kinostrukturen gir ikke alltid norske filmer den plassen de har fortjent, mener Vigdis Lian.

Det er Norsk filminstitutt som melder om dette i en pressemelding.

NFI har i samarbeid med bransjeorganisasjonen Film & Kino gjennomført en omfattende undersøkelse om norsk film på norske kinoer. De siste fire årene har vært rekordår for norske filmer, men stikk i strid med det man skulle tro er det lokal tilknytning som avgjør skjebnen til filmene.

– Ikke helt uventet men likevel overraskende er det at undersøkelsen viser så vidt store lokale forskjeller i kinonorge. Skal en film nå ut stort nasjonalt, som for eksempel Heftig og Begeistret og Elling, må den ikke bare bli en snakkis. Kinoen må være i stand til å tilby filmen som ferskvare, mener Vigdis Lian, direktør ved Norsk filminstitutt.

– Dette er en utvikling som vi ser blir fulgt opp blant annet i Filmmeldingen, som styrker de regionale filmmiljøene, mener Lene Løken i Film & Kino. Dette gir nye perspektiver knyttet til digitaliseringen av kinoene. Blant annet gir det spennende muligheter til å vise regionale filmer som ikke sendes landsdekkende. Det er også knyttet store forventninger til fremtiden for kulturhusene rundt om i landet når den digitale kinoutviklingen gjør sitt inntog for alvor.

Norske filmer har gjort sine største suksesser de siste fire årene, og slått alle rekorder siden 1975. Likevel nøler enkelte norske kinoer med å sette opp norske filmer.

– Kinonorge endrer seg og blir tøffere økonomisk. I dag viser ikke alle kinoene alle filmer, de har ikke kapasitet og der blir norske filmer offer om de ikke holder mål kommersielt eller kolliderer med «bedre» norske filmer, mener utreder Arild Kalkvik.

– Da 2003 ble det beste kinoåret siden 80-tallet, hvor man hadde langt færre konkurrenter til kinoene som formidler av film, viser dette at det er en bedre filmstruktur i Norge nå, og innholdet man leverer er svært bra. 2003 var et fantastisk år for Hollywood og samtidig et eventyrlig norsk filmår. Basert på dette bør de kinosjefene som ikke skjønner potensialet i norsk film tenke seg litt om. Problemet er at om en film ikke gjør det bra nok premierehelgen, da kastes den ut til fordel for en annen film, sier Arild Kalkvik.

– Den eksisterende kinostrukturen gir ikke alltid norske filmer den plassen de har fortjent. Mange kinoer har for liten salkapasitet og kan i mindre grad være fleksible ifht til å bygge en film opp mot ulike nisjer . Her er det større potensial for norske filmer. Utfordringen blir uansett å nå ut til det norske folk med de kunstnerisk ambisiøse filmene, mener Vigdis Lian.

Les undersøkelsen I sin helhet: NORSK FILM

Foto: Lange flate ballær

Slår best an lokalt

Norske filmer slår aller best an der de har lokal tilknytning, viser en stor undersøkelse om hvordan norske filmer på norske kinoer har gått de siste fire årene.
– Den eksisterende kinostrukturen gir ikke alltid norske filmer den plassen de har fortjent, mener Vigdis Lian.

Norske filmer slår aller best an der de har lokal tilknytning, viser en stor undersøkelse om hvordan norske filmer på norske kinoer har gått de siste fire årene.
– Den eksisterende kinostrukturen gir ikke alltid norske filmer den plassen de har fortjent, mener Vigdis Lian.

Det er Norsk filminstitutt som melder om dette i en pressemelding.

NFI har i samarbeid med bransjeorganisasjonen Film & Kino gjennomført en omfattende undersøkelse om norsk film på norske kinoer. De siste fire årene har vært rekordår for norske filmer, men stikk i strid med det man skulle tro er det lokal tilknytning som avgjør skjebnen til filmene.

– Ikke helt uventet men likevel overraskende er det at undersøkelsen viser så vidt store lokale forskjeller i kinonorge. Skal en film nå ut stort nasjonalt, som for eksempel Heftig og Begeistret og Elling, må den ikke bare bli en snakkis. Kinoen må være i stand til å tilby filmen som ferskvare, mener Vigdis Lian, direktør ved Norsk filminstitutt.

– Dette er en utvikling som vi ser blir fulgt opp blant annet i Filmmeldingen, som styrker de regionale filmmiljøene, mener Lene Løken i Film & Kino. Dette gir nye perspektiver knyttet til digitaliseringen av kinoene. Blant annet gir det spennende muligheter til å vise regionale filmer som ikke sendes landsdekkende. Det er også knyttet store forventninger til fremtiden for kulturhusene rundt om i landet når den digitale kinoutviklingen gjør sitt inntog for alvor.

Norske filmer har gjort sine største suksesser de siste fire årene, og slått alle rekorder siden 1975. Likevel nøler enkelte norske kinoer med å sette opp norske filmer.

– Kinonorge endrer seg og blir tøffere økonomisk. I dag viser ikke alle kinoene alle filmer, de har ikke kapasitet og der blir norske filmer offer om de ikke holder mål kommersielt eller kolliderer med «bedre» norske filmer, mener utreder Arild Kalkvik.

– Da 2003 ble det beste kinoåret siden 80-tallet, hvor man hadde langt færre konkurrenter til kinoene som formidler av film, viser dette at det er en bedre filmstruktur i Norge nå, og innholdet man leverer er svært bra. 2003 var et fantastisk år for Hollywood og samtidig et eventyrlig norsk filmår. Basert på dette bør de kinosjefene som ikke skjønner potensialet i norsk film tenke seg litt om. Problemet er at om en film ikke gjør det bra nok premierehelgen, da kastes den ut til fordel for en annen film, sier Arild Kalkvik.

– Den eksisterende kinostrukturen gir ikke alltid norske filmer den plassen de har fortjent. Mange kinoer har for liten salkapasitet og kan i mindre grad være fleksible ifht til å bygge en film opp mot ulike nisjer . Her er det større potensial for norske filmer. Utfordringen blir uansett å nå ut til det norske folk med de kunstnerisk ambisiøse filmene, mener Vigdis Lian.

Les undersøkelsen I sin helhet: NORSK FILM

Foto: Lange flate ballær

MENY