Den brysomme mannen høster lovord

Britiske kritikere gir Den brysomme mannen mange lovord etter premieren på den norske filmen i Storbritannia,.

Britiske kritikere gir Den brysomme mannen mange lovord etter premieren på den norske filmen i Storbritannia,.

Det er særlig de to faste kritikerne i kvalitetsavisen The Independent som gir Den brysomme mannen – eller The Bothersome man – svært gode kritikker. Anthony Quinn skriver at “this unsettling black comedy from Norway takes the perfect consumer society as the model for an existential nightmare”.

“Sometimes Jens Lien’s film seems to inhale the helium of surreal comedy, as in his break-up scene with a woman whose only concern is that he might miss an upcoming dinner party. At others it seems an absurdist vision of social engineering, with violence and ostracism lurking at the margins. Whatever interpretation you might choose, it exerts a weirdly compelling hold”

Kritikerkollega Jonathan Romney, som er en av Storbritannias mest respekterte kritikere, går enda lenger i å rose filmen. Han mener at Jens Liens distanserte mareritt kryper effektivt under huden. Han tror riktignok at filmen vil bekrefte mange fordommer mot Skandinavia som et hyggelig, men kjedelig sted å leve, og skandinaviske filmskapere som brysomme dvelere ved undergang og desperasjon. Men filmen har nok av høydepunkter, mener han:

Som når Andreas faller for Ingeborg, “who proves, in a magnificently deadpan romantic-dinner scene, to be something of a letdown. In the grip of despair, Andreas takes drastic action: cue a surreal, outrageously macabre centrepiece sequence that’ll have you squirming right up to its sardonically bathetic payoff”.

Det spiller ingen rolle om Liens film er sterkt influert av Lynch og reklameestetikk, mener Romney:

”…because his vision is perfectly coherent and consistently enigmatic. You can see The Bothersome Man as a metaphysical nightmare with a dash of Kafka, or as a satirical vision of work, social existence, the need to belong: it’s a film that, in its quiet way, rails against the pressures of adulthood”.

Den brysomme mannen høster lovord

Britiske kritikere gir Den brysomme mannen mange lovord etter premieren på den norske filmen i Storbritannia,.

Britiske kritikere gir Den brysomme mannen mange lovord etter premieren på den norske filmen i Storbritannia,.

Det er særlig de to faste kritikerne i kvalitetsavisen The Independent som gir Den brysomme mannen – eller The Bothersome man – svært gode kritikker. Anthony Quinn skriver at “this unsettling black comedy from Norway takes the perfect consumer society as the model for an existential nightmare”.

“Sometimes Jens Lien’s film seems to inhale the helium of surreal comedy, as in his break-up scene with a woman whose only concern is that he might miss an upcoming dinner party. At others it seems an absurdist vision of social engineering, with violence and ostracism lurking at the margins. Whatever interpretation you might choose, it exerts a weirdly compelling hold”

Kritikerkollega Jonathan Romney, som er en av Storbritannias mest respekterte kritikere, går enda lenger i å rose filmen. Han mener at Jens Liens distanserte mareritt kryper effektivt under huden. Han tror riktignok at filmen vil bekrefte mange fordommer mot Skandinavia som et hyggelig, men kjedelig sted å leve, og skandinaviske filmskapere som brysomme dvelere ved undergang og desperasjon. Men filmen har nok av høydepunkter, mener han:

Som når Andreas faller for Ingeborg, “who proves, in a magnificently deadpan romantic-dinner scene, to be something of a letdown. In the grip of despair, Andreas takes drastic action: cue a surreal, outrageously macabre centrepiece sequence that’ll have you squirming right up to its sardonically bathetic payoff”.

Det spiller ingen rolle om Liens film er sterkt influert av Lynch og reklameestetikk, mener Romney:

”…because his vision is perfectly coherent and consistently enigmatic. You can see The Bothersome Man as a metaphysical nightmare with a dash of Kafka, or as a satirical vision of work, social existence, the need to belong: it’s a film that, in its quiet way, rails against the pressures of adulthood”.

MENY