– Historieløst fra Rosenlund

–Vi har ikke lykkes som produsenter av drama hvis innholdsdebatten drukner i en formdebatt, skriver Petter Wallace i NRK Drama i dette svaret til kritikken fra John Christian Rosenlund.

–Vi har ikke lykkes som produsenter av drama hvis innholdsdebatten drukner i en formdebatt, skriver Petter Wallace i NRK Drama i dette svaret til kritikken fra John Christian Rosenlund.

Nærmere 700 000 nordmenn valgte torsdag kveld å se første episode av NRK Drama-serien ”Størst av alt”. Serien er regissert av Erik Skjoldbjærg og Eva Isaksen og glitrende fotografert av frilanser John Christian Rosenlund og NRK-fotograf Helge Semb. Vi i NRK Drama er rørte, glade og ikke minst stolte over den mottakelsen serien har fått, både blant publikum og i store deler av pressen, og vi håper seerne velger å følge denne sjeldne historien så gripende fortalt av Ivar Køhn, Siv Rajendram Eliassen og Ståle Stein Berg.

I lys av dette var det mange i NRK som ble overrasket over angrepene fra frilansfotograf Rosenlund i Rushprint på seriens premieredag. Han mener NRK har en lang vei å gå for å hevde seg ute. ”Hvis man skal få en Emmy, kan man ikke stille med bedriftslaget og treski,” sier han om sine kolleger. Han maner til en oppvask i NRK-strukturen, og sier at å få NRK til å lage visuelt spennende dramaserier krever en stor snuoperasjon.

Rosenlunds påstander er rimelig historieløse. NRK har vært det ledende produksjonshus i Norge ikke bare for nyheter og sport, men også for drama for film og tv. Det gjelder også på teknikk, NRK har produsert på film helt frem til 1997, er blant Europas første mediehus til å produsere all drama på HD, og blir neste år den første produsenten som leverer en hel serie filbasert (uten tape eller film).

Selv kom jeg til NRK for litt over et år siden, og – det skal sies – med ymse oppfatninger om hva og hvem som ville møte meg der. Den største overraskelsen var å møte en forbausende spisskompetanse stort sett på hvert eneste fagfelt. Det var langt mellom treskia i gangene på Marienlyst. Jeg møtte fotografer på et internasjonalt høyt nivå med tiår av erfaring og kompetanse (som faktisk ikke gjør annet enn drama), jeg møtte noen av de beste dramaklipperne jeg har møtt noe sted i Norge eller i utlandet, jeg møtte en kompetanse på teknikk og teknologiutvikling som langt overgikk min egen, jeg møtte en logistikk-kompetanse som filmbransjen og dramaprodusenter i andre tv-kanaler bare kan drømme om, og jeg møtte en vilje fra de fleste til å eksperimentere og til å dele kunnskap.

Som Rosenlund ser jeg også parallelt et mediehus som har behov for kontinuerlig å justere sin struktur, bestrebe en større fleksibilitet i forhold til bemanning og organisering av innspillingsperioder, og som i større grad bør åpne dørene sine for eksterne krefter – og oppfordre sine kompetente medarbeidere til å la resten av bransjen ta del i deres kunnskap. Det betyr ikke at det går an å presentere medarbeiderne som et ”bedriftslag”, en påstand som i lys av kvaliteten på de dramaproduksjonene NRK leverer, faller på sin egen urimelighet, og som bare er med på å øke avstanden mellom frilansere og fast ansatte i en tid der vi trenger å komme nærmere hverandre.

Men det jeg likevel henger meg mest opp i i Rushprints artikkel, er at Rosenlunds uttalelser kjennetegner den siste tids ensidige fokusering på form.
Det banebrytende som Rosenlund og vi alle higer etter ligger ikke i valg av form – vi har faktisk ikke lykkes som produsenter av drama hvis innholdsdebatten drukner i en formdebatt.

For om vi produserer på film eller HD, tapeløst eller ikke, er underordnet. Publikum vi faktisk alle tjener og som vi lager tv for, er opptatt av én ting, godt fortalte historier. Det er også dommerne i internasjonale konkurranser, inkludert i Emmy. Et nærmere blikk på noen av vinnerne de siste årene (som for eksempel «Nikolaj og Julie») underbygger det. Det er historiefortellingen som vinner prisene. Formen er innpakningen, verktøyet, the icing on the cake, og er slett ikke uviktig, så lenge den er tilpasset og integrert i historien. Men kunsten, den ligger primært i fortellingen.

Petter Wallace er prosjektsjef for TV-drama i NRK Drama.

Foto fra Størst av alt

Les også:

NRK slipper inn lyset

– Et tungvint system

– Historieløst fra Rosenlund

–Vi har ikke lykkes som produsenter av drama hvis innholdsdebatten drukner i en formdebatt, skriver Petter Wallace i NRK Drama i dette svaret til kritikken fra John Christian Rosenlund.

–Vi har ikke lykkes som produsenter av drama hvis innholdsdebatten drukner i en formdebatt, skriver Petter Wallace i NRK Drama i dette svaret til kritikken fra John Christian Rosenlund.

Nærmere 700 000 nordmenn valgte torsdag kveld å se første episode av NRK Drama-serien ”Størst av alt”. Serien er regissert av Erik Skjoldbjærg og Eva Isaksen og glitrende fotografert av frilanser John Christian Rosenlund og NRK-fotograf Helge Semb. Vi i NRK Drama er rørte, glade og ikke minst stolte over den mottakelsen serien har fått, både blant publikum og i store deler av pressen, og vi håper seerne velger å følge denne sjeldne historien så gripende fortalt av Ivar Køhn, Siv Rajendram Eliassen og Ståle Stein Berg.

I lys av dette var det mange i NRK som ble overrasket over angrepene fra frilansfotograf Rosenlund i Rushprint på seriens premieredag. Han mener NRK har en lang vei å gå for å hevde seg ute. ”Hvis man skal få en Emmy, kan man ikke stille med bedriftslaget og treski,” sier han om sine kolleger. Han maner til en oppvask i NRK-strukturen, og sier at å få NRK til å lage visuelt spennende dramaserier krever en stor snuoperasjon.

Rosenlunds påstander er rimelig historieløse. NRK har vært det ledende produksjonshus i Norge ikke bare for nyheter og sport, men også for drama for film og tv. Det gjelder også på teknikk, NRK har produsert på film helt frem til 1997, er blant Europas første mediehus til å produsere all drama på HD, og blir neste år den første produsenten som leverer en hel serie filbasert (uten tape eller film).

Selv kom jeg til NRK for litt over et år siden, og – det skal sies – med ymse oppfatninger om hva og hvem som ville møte meg der. Den største overraskelsen var å møte en forbausende spisskompetanse stort sett på hvert eneste fagfelt. Det var langt mellom treskia i gangene på Marienlyst. Jeg møtte fotografer på et internasjonalt høyt nivå med tiår av erfaring og kompetanse (som faktisk ikke gjør annet enn drama), jeg møtte noen av de beste dramaklipperne jeg har møtt noe sted i Norge eller i utlandet, jeg møtte en kompetanse på teknikk og teknologiutvikling som langt overgikk min egen, jeg møtte en logistikk-kompetanse som filmbransjen og dramaprodusenter i andre tv-kanaler bare kan drømme om, og jeg møtte en vilje fra de fleste til å eksperimentere og til å dele kunnskap.

Som Rosenlund ser jeg også parallelt et mediehus som har behov for kontinuerlig å justere sin struktur, bestrebe en større fleksibilitet i forhold til bemanning og organisering av innspillingsperioder, og som i større grad bør åpne dørene sine for eksterne krefter – og oppfordre sine kompetente medarbeidere til å la resten av bransjen ta del i deres kunnskap. Det betyr ikke at det går an å presentere medarbeiderne som et ”bedriftslag”, en påstand som i lys av kvaliteten på de dramaproduksjonene NRK leverer, faller på sin egen urimelighet, og som bare er med på å øke avstanden mellom frilansere og fast ansatte i en tid der vi trenger å komme nærmere hverandre.

Men det jeg likevel henger meg mest opp i i Rushprints artikkel, er at Rosenlunds uttalelser kjennetegner den siste tids ensidige fokusering på form.
Det banebrytende som Rosenlund og vi alle higer etter ligger ikke i valg av form – vi har faktisk ikke lykkes som produsenter av drama hvis innholdsdebatten drukner i en formdebatt.

For om vi produserer på film eller HD, tapeløst eller ikke, er underordnet. Publikum vi faktisk alle tjener og som vi lager tv for, er opptatt av én ting, godt fortalte historier. Det er også dommerne i internasjonale konkurranser, inkludert i Emmy. Et nærmere blikk på noen av vinnerne de siste årene (som for eksempel «Nikolaj og Julie») underbygger det. Det er historiefortellingen som vinner prisene. Formen er innpakningen, verktøyet, the icing on the cake, og er slett ikke uviktig, så lenge den er tilpasset og integrert i historien. Men kunsten, den ligger primært i fortellingen.

Petter Wallace er prosjektsjef for TV-drama i NRK Drama.

Foto fra Størst av alt

Les også:

NRK slipper inn lyset

– Et tungvint system

MENY