Den såkalte karakterskuespilleren er helt avgjørende for en films troverdighet, forteller norske regissører. Men hva er en karakterskuespiller? Og hva skjer når en utpreget karakterskuespiller inntar hovedrollen?
Den såkalte karakterskuespilleren er helt avgjørende for en films troverdighet, forteller norske regissører. Men hva er en karakterskuespiller? Og hva skjer når en utpreget karakterskuespiller inntar hovedrollen?
De senere årene har vi så vidt begynt å kunne snakke om norske filmstjerner, som inngår i et nordisk stjernesystem. Skuespillere med navn man kan selge en film med, som kommer på forsiden av dameblader og får mye medieoppmerksomhet generelt. Men la oss ikke glemme grunnfjellet av norske skuespillere som befolker norsk film med karakterroller. Men hva er så en karakterskuespiller? Ved en ringerunde kom det frem like mange definisjoner som forespurte. Slår man opp i leksika, blir det ikke lettere av at både karakteristiske birolleinnehavere som Harry Dean Stanton og de store navnene som Dustin Hoffman kan defineres som karakterskuespillere. Den beste måten er å definere det negativt, som noe annet enn stjerner. Wikipedia definerer karakterskuespilleren som en skuespiller som spiller i roller som ligner hverandre gjennom karrieren.
Stefan Faldbakken, som har castet både stjerner og karakterroller i sin debut Uro, synes det er et rart begrep.
– Om du tar det engelske begrepet, character acting, kommer det fra filmstjerneverden. Der har du på den ene siden skuespillere som er ikoner, som Marilyn Monroe, Clint Eastwood og Sylvester Stallone. Riktignok spiller de også roller, men det er likevel dem du ser på lerretet. Så har du de andre skuespillerne du ikke legger merke til på samme måten. Skuespillere som Benicio del Toro, Billy Bob Thornton og Philip Seymour Hofmann begynte alle som slike karakterskuespillere, men de er på vei til å ta steget over i stjernesjiktet. Philip Seymour Hoffman er kanskje på vei til at man kan snakke om ”the latest Hoffman movie”. I Norge derimot har vi en sterk tradisjon på karakterskuespillere.
Filmrelatert begrep
Henriette Steenstrup har siden filmdebuten i Budbringeren innehatt en rekke biroller i filmer som Mors elling og Lille frøken Norge, samt hovedrollen i den lange novellefilmen Thomas Hylland Eriksen og historien om Origamijenta. I Eva Dahrs Tempo! spilte hun hovedrollen mot Thorbjørn Harr, mens hun i Dahrs langfilm Mars og Venus spiller venninnen til Pia Tjelta, et mer ”stjerneaktig” navn, som da spiller den kvinnelige hovedrollen. Steenstrup opplever også at ordet karakterskuespiller er noe som brukes litt i hytt og vær:
– Det handler om å bruke det du har sjøl og forstørre det. Denne problemstillingen er nok filmrelatert. De fleste skuespillere jobber mest i teateret, og der har du anledning til å spille alle typer roller.
Skal vi likevel snakke om mer tydelig karakterskuespillere i film, nevner Steenstrup umiddelbart to tv-komikere:
– Espen Eckbo og Robert Stoltenberg har skapt flere karakterroller. De figurene deres er ekstreme karakterer, men helt troverdige i sitt univers. Jo tydeligere karakteren er, jo tydeligere er teknikken, gjennom ytre ting som dialekt og leamus i øyet. Det blir et spørsmål om hvor legger du spenningen, inni karaktereren eller utenpå. Espen Eckbo har jo demonstrert hvordan han skaper Asbjørn-figuren med utgangspunkt i måten å sette brillene på.
Vil du lese hele saken? Tegn abonnement og få siste nummer med på kjøpet:
ABONNEMENT
Foto: Fritdjov Såheim
Den såkalte karakterskuespilleren er helt avgjørende for en films troverdighet, forteller norske regissører. Men hva er en karakterskuespiller? Og hva skjer når en utpreget karakterskuespiller inntar hovedrollen?
De senere årene har vi så vidt begynt å kunne snakke om norske filmstjerner, som inngår i et nordisk stjernesystem. Skuespillere med navn man kan selge en film med, som kommer på forsiden av dameblader og får mye medieoppmerksomhet generelt. Men la oss ikke glemme grunnfjellet av norske skuespillere som befolker norsk film med karakterroller. Men hva er så en karakterskuespiller? Ved en ringerunde kom det frem like mange definisjoner som forespurte. Slår man opp i leksika, blir det ikke lettere av at både karakteristiske birolleinnehavere som Harry Dean Stanton og de store navnene som Dustin Hoffman kan defineres som karakterskuespillere. Den beste måten er å definere det negativt, som noe annet enn stjerner. Wikipedia definerer karakterskuespilleren som en skuespiller som spiller i roller som ligner hverandre gjennom karrieren.
Stefan Faldbakken, som har castet både stjerner og karakterroller i sin debut Uro, synes det er et rart begrep.
– Om du tar det engelske begrepet, character acting, kommer det fra filmstjerneverden. Der har du på den ene siden skuespillere som er ikoner, som Marilyn Monroe, Clint Eastwood og Sylvester Stallone. Riktignok spiller de også roller, men det er likevel dem du ser på lerretet. Så har du de andre skuespillerne du ikke legger merke til på samme måten. Skuespillere som Benicio del Toro, Billy Bob Thornton og Philip Seymour Hofmann begynte alle som slike karakterskuespillere, men de er på vei til å ta steget over i stjernesjiktet. Philip Seymour Hoffman er kanskje på vei til at man kan snakke om ”the latest Hoffman movie”. I Norge derimot har vi en sterk tradisjon på karakterskuespillere.
Filmrelatert begrep
Henriette Steenstrup har siden filmdebuten i Budbringeren innehatt en rekke biroller i filmer som Mors elling og Lille frøken Norge, samt hovedrollen i den lange novellefilmen Thomas Hylland Eriksen og historien om Origamijenta. I Eva Dahrs Tempo! spilte hun hovedrollen mot Thorbjørn Harr, mens hun i Dahrs langfilm Mars og Venus spiller venninnen til Pia Tjelta, et mer ”stjerneaktig” navn, som da spiller den kvinnelige hovedrollen. Steenstrup opplever også at ordet karakterskuespiller er noe som brukes litt i hytt og vær:
– Det handler om å bruke det du har sjøl og forstørre det. Denne problemstillingen er nok filmrelatert. De fleste skuespillere jobber mest i teateret, og der har du anledning til å spille alle typer roller.
Skal vi likevel snakke om mer tydelig karakterskuespillere i film, nevner Steenstrup umiddelbart to tv-komikere:
– Espen Eckbo og Robert Stoltenberg har skapt flere karakterroller. De figurene deres er ekstreme karakterer, men helt troverdige i sitt univers. Jo tydeligere karakteren er, jo tydeligere er teknikken, gjennom ytre ting som dialekt og leamus i øyet. Det blir et spørsmål om hvor legger du spenningen, inni karaktereren eller utenpå. Espen Eckbo har jo demonstrert hvordan han skaper Asbjørn-figuren med utgangspunkt i måten å sette brillene på.
Vil du lese hele saken? Tegn abonnement og få siste nummer med på kjøpet:
ABONNEMENT
Foto: Fritdjov Såheim