Når den danske storinstitutt-tanken har fått gjennomslag hos filmutvalget, er det ikke første gang danskene øver sterk innflytelse på norsk film. Aktører i bransjen advarer mot ukritisk kopiering av danske modeller.

I Filmutvalgets innstilling, som har høringsfrist 26. januar, er hovedtanken en sammenslåing av filmens støtteinstitusjoner under et storinstitutt etter dansk modell. Det er ikke første gang vi har sett til Danmark for å hente inspirasjon i organiseringer på filmfeltet. Filmfondets regisatsing for nye talenter er en kopi av den danske talentordningen, Fondets nylig opprettede dokumentarfilmkonsulentstilling bekles av en danske, og Norsk filmutvikling hadde inntil for ikke lenge siden to danske manuskonsulenter. Også i den daglige filmproduksjonen har danskene stor innflytelse, gjennom tilstedeværelse både i filmstaben og utdanningssystemet. Er det fare for at vi blindt og ukritisk kopierer danske modeller, uten å tilpasse dem til vår egen virkelighet?

– Det kan absolutt være en fare. Jeg håper at de plukker opp de tingene som funker, og ikke bare kopierer danskene i en form for nytt dansk herredømme, mener langfilmkonsulent Nikolaj Frobenius i Norsk filmfond.

– Den danske ordningen er ikke en drømmemodell, og det er kritiske røster i Danmark også. Det danske systemet er kjent for å være byråkratisk, kontrollerende og arrogant. Og er det noe vi ønsker oss? I Norge har vi en større tradisjon for skepsis til stort byråkrati enn i andre land.
Jeg personlig er skeptisk til et nytt storinstitutt, og mener at det har vært for lite debatt om de mulige negative konsekvenser av en slik omlegging. Man snakker om de positive synergieffektene, men det er tatt lite høyde for de mange mulige fallgrubene. Det er viktig å huske at instituttet først og fremst skal tjene filmbransjen, mener han.

Frobenius frykter at de positive kvalitetene ved den eksisterende tilskuddsordningen vil forsvinne.

– Mye av Filmfondets evne til å være en viktig bidragsyter til norsk film er knyttet til at det er en liten organisasjon. Tilskuddsordningen kan bli enda mer byråkratisk og ugjennomtrengelig. Det er mange interessante ting i rapporten, men dette er det lagt for liten vekt på. Det blir litt enøyd. Den historiske årsaken til at vi har latt oss påvirke av Danmark i så stor grad, er at danskene har hatt framgang på filmfeltet. Og det er ikke noe poeng i å se til Sverige. Der har tilskuddssiden fungert dårlig, slik at de nå faktisk er i ferd med å legge om til et system som ligner mer på det norske.

Regissør Nina Grünfeld har gått manuslinjen ved Den Danske Filmskolen, og er en av medlemmene i filmutvalget. Hun er naturlig nok positiv til den danske modellen, men også hun presiserer at den ikke blindt kan overføres til norske forhold.

– Vi må gjøre det på vår egen måte. Jeg tror ikke vi skal fotfølge den danske modellen ukritisk. Det er mye bra å hente fra den danske modellen, men det er viktig å ha i bakhodet at den politiske bakgrunnen er annerledes, mener hun og utdyper:

– Danmark har hatt filmskole i mange år, og har lang kultur for å satse på film. Den store forskjellen er at deres system er basert på tverrpolitisk enighet med fireårige avtaler. Vi jobber ut fra årlige statsbudsjetter. Den dagen vi måtte oppnå tverrpolitisk enighet rundt film som strekker seg over mer enn ett år av gangen, for ikke å snakke om en overslagsbevilgning i utbetalingen av billettstøtten, da vil vi få den nødvendige forutsigbarhet i bransjen og mulighet for å få til ting. Danmark er dessuten mye mer sentralisert. Vi er et langt smalt land med lange tradisjoner for distriktspolitikk, også for kultursektoren. Danmark er som et fylke i Norge å regne. Der minner Sverige mer om Norge. De har valgt å satse på sterke distrikter, så som filmpool i nord og vest. Men på den annen side har det utarmet Stockholm. Vi er en sårbar bransje, som trenger den kompetansen og synergien som oppstår ved å være et sted. Det er ingen enkle løsninger, men når det er noe som fungerer, er det all grunn til å se på det som er gjort. Film er en uttrykksform som krever mye penger, og danskene har vært flinke til å kunne dokumentere sin suksess. De har en tallmessig etterrettelighet og setter seg overordnete mål som gjør det enkelt å forstå for omverdenen, mener Grünfeld.

Foto: Regissør Anders Thomas Jensen under innspillingen av «Adams epler», omgitt av Mads Mikkelsen, Nicolas Bro og Ulrich Thomsen

Les mer om innstillingen her:
Filmutvalgets innstilling