Smaken av hund ble nektet vist på TV2. Nå kritiseres kanalen for å ha vist den omdiskuterte Naive Norge. Hva ligger bak TV2s ulike vurderinger av de to dokumentarfilmene?
TV2s omstridte valg
Smaken av hund ble nektet vist på TV2. Nå kritiseres kanalen for å ha vist den omdiskuterte Naive Norge. Hva ligger bak TV2s ulike vurderinger av de to dokumentarfilmene?
TV2 fikk skarp kritikk for ikke å vise dokumentarfilmen Smaken av hund, noe som i etterkant skapte debatt om sensur versus ytringsfrihet. Nå blåser vinden den andre veien. Reaksjonene er sterke på at TV2 under vignetten ”Reflektor” mandag kveld viste dokumentaren Naive Norge, hvor filmskaper Christofer Owe (bildet) viser sine inntrykk fra livet på Holmlia. I en svært subjektiv form tegner filmen et skremmende bilde av norsk integreringspolitikk.
Odd Isungset, redaksjonssjef i Dokument2 i TV2, mener at Smaken av hund skiller seg fra Naive Norge på flere punkter.
–Smaken av hund hadde et annet utgangspunkt. Den la opp til å være en mer klassisk, avslørende film. Dermed hadde den andre utfordringer. Premissene for intervjuene var problematiske; de er klipt på en spesiell måte, hvor ingen får fullføre resonnementet sitt. I tillegg har filmen skjulte opptak som måtte klareres. I Naive Norge byr regissøren derimot på sine egne fordommer, det er en personlig reise. Filmen har også en langt mer åpen tilnærming til de som er med i den; som for eksempel i den scenen med guttene på festen. Men begge filmene bidrar til å problematisere sjangere, og begge tar opp diskusjonen om ytringsfrihetens grenser.
Han mener at det har en verdi i seg selv når subjektive politiske dokumentarfilmer utfordrer det politisk korrekte. Dette har vært styrende når redaksjonen tok sin avgjørelse om å vise Naive Norge.
– Vi mener at denne personlige politiske dokumentaren fra Christofer Owes år på Holmlia gir oss et innblikk i en del av Norge som er interessant. Det er nettopp det subjektive ved filmen som skaper debatt, og det ser vi som verdifullt, sier han.
Han forteller at redaksjonen så flere klipp fra filmen underveis i prosessen og diskuterte fram og tilbake om de skulle vise den eller ikke.
– Den subjektive politiske dokumentarfilmen er en problematisk sjanger, særlig på dette saksområdet. Når det er en klart anti-rasistisk holdning som ligger i bunnen, da er alt greit, men det er tydelig ikke legitimt når en velger å problematisere andre veien. Andre filmskapere med en subjektiv tilnærming til virkeligheten, som Margreth Olin og Michael Moore – uten sammenlikning kvalitetsmessig – har ikke fått de samme reaksjonene. Det er tydelig at folk har blitt veldig provosert over innholdet. Owe byr mye på seg selv i filmen, enkelte mener at han avslører seg selv like mye som saksfeltet. Gjennom den subjektive formen skaper filmen et annet rom for å diskutere innvandrere og rasisme enn en klassisk objektiv dokumentar kunne gjort. Det skaper et annet engasjement, mener han.
I avisspaltene har enkelte spurt seg om filmen er ment som en parodi.
– Det er klart at formmessig utfordrer den oss av og til. En del seere er ikke alltid sikre på om Owe fleiper eller ikke, og det synes jeg er interessant. Den inneholder også en del scener som kan oppfattes som kritikk av norsk ensomhetskultur, og er dermed mer nyansert enn det som går fram i kritikken mot den. Jeg er opptatt av hva dette har skapt av faglig diskusjon, og som det subjektive uttrykket den er, synes jeg filmen er av god kvalitet. Det kan godt hende vi vil vise flere filmer av denne typen, og vi oppfordrer folk til å lage subjektive dokumentarer som utfordrer det politisk korrekte, avslutter Isungset.
Les mer om debatten rundt TV2 og dokumentarfilmen Smaken av hund i følgende artikler:
TV2s omstridte valg
Smaken av hund ble nektet vist på TV2. Nå kritiseres kanalen for å ha vist den omdiskuterte Naive Norge. Hva ligger bak TV2s ulike vurderinger av de to dokumentarfilmene?
Smaken av hund ble nektet vist på TV2. Nå kritiseres kanalen for å ha vist den omdiskuterte Naive Norge. Hva ligger bak TV2s ulike vurderinger av de to dokumentarfilmene?
TV2 fikk skarp kritikk for ikke å vise dokumentarfilmen Smaken av hund, noe som i etterkant skapte debatt om sensur versus ytringsfrihet. Nå blåser vinden den andre veien. Reaksjonene er sterke på at TV2 under vignetten ”Reflektor” mandag kveld viste dokumentaren Naive Norge, hvor filmskaper Christofer Owe (bildet) viser sine inntrykk fra livet på Holmlia. I en svært subjektiv form tegner filmen et skremmende bilde av norsk integreringspolitikk.
Odd Isungset, redaksjonssjef i Dokument2 i TV2, mener at Smaken av hund skiller seg fra Naive Norge på flere punkter.
–Smaken av hund hadde et annet utgangspunkt. Den la opp til å være en mer klassisk, avslørende film. Dermed hadde den andre utfordringer. Premissene for intervjuene var problematiske; de er klipt på en spesiell måte, hvor ingen får fullføre resonnementet sitt. I tillegg har filmen skjulte opptak som måtte klareres. I Naive Norge byr regissøren derimot på sine egne fordommer, det er en personlig reise. Filmen har også en langt mer åpen tilnærming til de som er med i den; som for eksempel i den scenen med guttene på festen. Men begge filmene bidrar til å problematisere sjangere, og begge tar opp diskusjonen om ytringsfrihetens grenser.
Han mener at det har en verdi i seg selv når subjektive politiske dokumentarfilmer utfordrer det politisk korrekte. Dette har vært styrende når redaksjonen tok sin avgjørelse om å vise Naive Norge.
– Vi mener at denne personlige politiske dokumentaren fra Christofer Owes år på Holmlia gir oss et innblikk i en del av Norge som er interessant. Det er nettopp det subjektive ved filmen som skaper debatt, og det ser vi som verdifullt, sier han.
Han forteller at redaksjonen så flere klipp fra filmen underveis i prosessen og diskuterte fram og tilbake om de skulle vise den eller ikke.
– Den subjektive politiske dokumentarfilmen er en problematisk sjanger, særlig på dette saksområdet. Når det er en klart anti-rasistisk holdning som ligger i bunnen, da er alt greit, men det er tydelig ikke legitimt når en velger å problematisere andre veien. Andre filmskapere med en subjektiv tilnærming til virkeligheten, som Margreth Olin og Michael Moore – uten sammenlikning kvalitetsmessig – har ikke fått de samme reaksjonene. Det er tydelig at folk har blitt veldig provosert over innholdet. Owe byr mye på seg selv i filmen, enkelte mener at han avslører seg selv like mye som saksfeltet. Gjennom den subjektive formen skaper filmen et annet rom for å diskutere innvandrere og rasisme enn en klassisk objektiv dokumentar kunne gjort. Det skaper et annet engasjement, mener han.
I avisspaltene har enkelte spurt seg om filmen er ment som en parodi.
– Det er klart at formmessig utfordrer den oss av og til. En del seere er ikke alltid sikre på om Owe fleiper eller ikke, og det synes jeg er interessant. Den inneholder også en del scener som kan oppfattes som kritikk av norsk ensomhetskultur, og er dermed mer nyansert enn det som går fram i kritikken mot den. Jeg er opptatt av hva dette har skapt av faglig diskusjon, og som det subjektive uttrykket den er, synes jeg filmen er av god kvalitet. Det kan godt hende vi vil vise flere filmer av denne typen, og vi oppfordrer folk til å lage subjektive dokumentarer som utfordrer det politisk korrekte, avslutter Isungset.
Les mer om debatten rundt TV2 og dokumentarfilmen Smaken av hund i følgende artikler:
Les også
- Venezia: Gulløven til Pedro Almodóvar.
- NRK snur og avpubliserer «Team Ingebrigtsen».
- «Jeg vil absolutt si at det er en skeiv film.» (+)
- Ingvild Dahlgren vant pitcheprisen under Nordic Talents.
- Filmen om «tyskerjentene» åpner Checkpoints på BIFF.
- Mellom omsorg og straff.
- Ingvil Giske nominert til Nordisk Panoramas produsentpris.
- Nesbø-filmbølgen er over oss.
- – Jeg ble inspirert av å se hvor nådeløs Bergman er.
- Abbasi søker drahjelp fra Kickstarter til Trump-film.