– Jeg tror det å lage utfordrende dramaer tar tid, og at 2007 derfor kommer for tidlig, sier Audun Engelstad i sitt svar til Petter Wallace og Hans Rossiné. Han står fast ved at norsk tv-drama har et stykke igjen til Emmy.

Petter Wallace og Hans Rossiné har et stort engasjement på vegne av norsk tv-drama. Nå bruker de noen uttalelser fra meg som brekkstang for å fortelle om hvor vellykket satsningen på Emmy 2007 er. Det kan jeg fint leve med. Men når de leser det jeg har sagt med åpenbar vrangvilje, og i tillegg antyder at jeg slumser med den vitenskapelige metode, så vil jeg gjerne komme med noen klargjøringer.

Bakgrunnen for at jeg denne gangen ble kontaktet av Rushprint, var at jeg i et tidligere intervju (”Drømmen om Emmy”, Rushprint 05/2005) mente at målsettingen om en Emmypris allerede i 2007 ikke virket realistisk, men at det likevel sikkert ville stimulere produksjonsmiljøet på en positiv måte (Petter Wallace ble for øvrig intervjuet i samme oppslag). Da jeg etter årets Emmy-utdeling ble spurt om de norske nominasjonene for beste barne- og ungdomsproduksjon hadde noe å si for målet om en Emmypris til neste år, svarte jeg nei, jeg trodde ikke det, men det kom sikkert til å fungere som en boost.

Jeg har ganske riktig ikke noe annet grunnlag å uttale meg på om mulighetene til de utvalgte norske tv-seriene (som ennå ikke er vist på tv) enn et generelt inntrykk fra å ha fulgt med på norske og internasjonale serier over noen år. Det beste innen tv-drama kjennetegnes ofte ved etableringen av karakterer som fremtrer som helstøpte i all sin særegenhet, med en setting som er gjennomtenkt og virker levende, og der den igangsettende konflikten utløser dynamikker mellom karakter og setting, i tillegg til å virke engasjerende i seg selv. Her har norsk tv-drama et stykke igjen. I mine øyne er ”Sejer”-seriene ganske traust tv-krim, der man i liten grad opplever at noe står på spill for særlig mange, aller minst politiet – så får heller juryen i Prix Europa mene noe annet.

Hvor viktig det er å gå utover det vante illustreres nettopp av ”Gutta boys”, som jeg for øvrig syns var en serie med mye bra ved seg. ”Gutta boys” ble av mange ansett for å være ganske dristig, men så viste det seg at dette var ganske beskjedent sammenliknet med den britiske vinneren, etter hva rapportene sier. Poenget mitt er ikke å kritisere ”Gutta boys”, men å vise at man er mer forsiktig enn man trenger å være.

Jeg tror det å lage utfordrende dramaer tar tid, og at 2007 derfor kommer for tidlig. Men hva vet jeg, jeg kan ikke lese i krystallkulen. Det inngår for øvrig ikke i den vitenskapelige metode.

Audun Engelstad er førsteamanuensis i film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer.

Foto fra ”Gutta boys”

Tidligere artikler:

– Ukvalifisert synsing

Etter Emmy