Oslo Filmfestival er bygd opp praktisk talt uten markedsføring. – Vi står fast ved å ha filmene i fokus, sier festivalsjef Tommy Lørdahl, som har utviklet festivalen til kanskje Nordens fremste arena for ny amerikansk independentfilm.

– Vi får veldig mye ut av lite. Entusiastiske, frivillige folk bidrar hele veien. Mediedekningen øker på, fra radio, aviser, tv og magasiner. Jeg er optimistisk på festivalens vegne, sier festivalsjef Tommy Lørdahl.

– Konkurransen blant festivalene er tøff. En del nye festivaler har dukket opp, og festivaler som Trondheim og BIFF kopierer for eksempel store deler av vår profil. Men vi klarer oss bra fordi vi står fast ved å ha filmene i fokus. Vi firer ikke på krava til programmet, det skal være det beste, og vi får veldig mange tilbakemeldinger på at folk synes at det er det også. Vi har øynene opp for nye talenter, er sterke på amerikansk independentfilm og asiatisk film, og har et stort dokumentarprogram -19 dokumentarer i år.

Han forteller at det går sport i å finne de beste filmene.

– Vi vil ha de beste innen alle kategoriene. Vi er spesielt nysgjerrige på de nye spennende debutantene i Sundance, som Old Joy med Will Oldham i hovedrollen, og Wild Tigers I Have Known, som var med i en ny seksjon i Sundance i år som heter ”Frontier”. Det er gøy med de independentfilmene hvor nye filmskapere bruker filmmediet på nye måter, ikke bare forteller en historie fra A til Å, mener Lørdahl.

For å finne gull blant gråstein, leter festivalen gjerne etter filmer på utradisjonelle steder.

– Vi bruker en del obskure kanaler for å finne godbiter, independentting osv. Idet jeg skulle kjøpe vintersko på vei til Sundance, ble jeg for eksempel tipset av en ukjent om en film noen venner av ham hadde lagd. Han ba meg sjekke den ut, og da jeg fikk den sendt i posten, var det den beste filmen om graffiti jeg noensinne har sett. Piece by piece – om graffitiscenen i San Francisco, som nå er med på festivalprogrammet. Det er en skikkelig profesjonell film, men jeg har aldri sett noe skrevet om den, og den har ikke blitt vist på festivaler utenfor USA. Men noen kommer til å plukke den opp.

Lørdahl forteller at det er mange filmer på programmet man kun får sett her.

– Som Matthew Barney:No Restraint med Björk, og Old Joy. Vi viser også en god del filmer som har ordinær kinopremiere i januar/februar, som den nye filmen til Nicole Kidman: Fur: An Imaginary Portrait of Diane Arbus, og Little Children med Kate Winslet i hovedrollen. Lukas Moodyssons nye film Container, og en ny komedie fra Lars von Trier, Direktøren for det hele.

– Jeg vil også trekke fram animasjonsfilmene, som vi er svært begeistret for. Et høydepunkt er A Skanner Darkly. Paprika er det beste innen japansk anime akkurat nå.
Og vi viser et Jonas Odell-program, som er satt sammen av hans egne favoritter.

– Når det gjelder dokumentar, var det svenskene som gjorde det best på Nordisk Panorama i år. Vi viser vinnerfilmen, Bortglömda av Agnieszka Lukasiak, og prøver å få henne på besøk. Det ble en del diskusjon rundt den, fordi den virker iscenesatt. Det blir interessant å høre hva de sier om den debatten når de kommer. Vi viser også dokumentaren Vikarien, også den vist på Nordisk Panorama, som er en film jeg har blitt utrolig glad i. Den handler om en ung lærervikar ved en skole i en Stockholm-forstad, hvor elevene har sammensatt bakgrunn, litt som i enkelte bydeler i Oslo, hvor ofte utdanningssystemet ikke takler å finne løsninger. Vikaren får en kreativ idé: han inviterer gamlelæreren sin på 73 år til skolen. Han reiser til Stockholm, og begge to prøver med ulik pedagogisk bakgrunn overfor samme klasse. Begge får imponerende gode resultater på hver sin måte. Det er en veldig bra og spennende film, som er nesten umulig å se uten å begynne å grine, den tar deg så sterkt. Filmen burde være obligatorisk for lærere, elever, dokumentarfilmskapere, ja, alle som er interessert i god dokumentarfilm, sier Lørdahl.

Åpningsfilmen (se bilde) er nesten utsolgt.

– Pans labyrint er den mest fantastiske filmen i år. Guillermo del Toro blander fantasi og virkelighet i mye samme genre som Peter Jackson – med en utrolig glede og evne til å se og gi liv til de fantastiske bildene man kan ha når man bruker fantasien, avslutter Lørdahl.

Oslo Internasjonale Filmfestival: 16.-26. november 2006
Eldorado, Filmens Hus og Rockefeller
Les mer om festivalen på festivalens hjemmesider