Gi oss en stol!

Filmfondets seminar om regissørene rørte ikke ved der skoen trykker. Jens Liens krav på en registol bar i seg mer av hva seminaret burde handlet om, skriver Trygve Allister Diesen i Rushprints faste kommentarspalte Directors Cut.

Filmfondets seminar om regissørene rørte ikke ved der skoen trykker. Jens Liens krav på en registol bar i seg mer av hva seminaret burde handlet om, skriver Trygve Allister Diesen i Rushprints faste kommentarspalte Directors Cut.

Det burde være ren hallelujastemning i bransjen. Norske filmer går så det griner, kritikerne er i godlune og helt siden tidenes norske Cannes-suksess har det vel knapt gått en uke uten at minst én akseptabel filmpris kan settes på en regissør- eller produsenthylle et sted i kongeriket.

Med alt dette i mente hadde jeg virkelig gledet meg til den 14. september, og bransjeseminaret ”Yrke: regissør”. ”Fondet har skjønt tegninga”, tenkte jeg da invitasjonen kom. Fjorårets seminar om ”kvalitet” ble altså ikke bare etterfulgt av et strålende filmår, men også et nytt fokus på regissøren, etter årevis med produsentvinkling, eller ”profesjonalisering av filmbransjen”, som det vanligvis kalles.

Her blir det temperatur, tenkte jeg, og så for meg en oppløftende og opphetet filmdebatt etterfulgt av fingermat og vin. Men det hele ble dessverre en ganske slapp affære. Det var som om maten var fortært før seminaret – stemningen var mett helt fra morgenen av. Det meste som ble sagt hadde vi hørt før, og de som vi skulle diskutere yrket til, var jo ikke der. Det var flere aktive spillefilmregissører blant de inviterte på scenen enn blant de som satt i salen.

For alle dere som ikke var der – her i alle fall tre utsagn jeg syntes det var verdt å bite seg merke i:

1) – Den viktigste begrensningen sitter mellom våre egne ører, mente Erik Poppe. Vi regissører må våge mer, utfordre oss selv. Det synes jeg var ganske klokt sagt.

2) – Det første jeg ser på er hvem som er produsenten din, svarte langfilmkonsulent Ivar Køhn da han ble spurt om hva han først så på når han vurderte regissører. Det ble sagt med et smil, og var et av få utsagn med litt brodd i. Likevel forteller det mye om hvordan systemet fungerer, og det kan jo være greit å vite for oss regissører. Fondet vurderer først og fremst prosjekter, og forholder seg til produsenter, regissør-seminar eller ei.

3) – Fondet burde gi hver regissør som får produksjonsstøtte en registol, sa Jens Lien, og satte med det fingeren på noe av det seminaret kanskje burde handlet mer om. Hva betyr det rent praktisk at produsenten sitter med all økonomisk makt, i hvert fall i forhold til fondet? Det fører i alle fall ikke nødvendigvis til at regissører får eget kontor, egen assistent, eller annet som rent praktisk gjør regijobben enklere, påpekte Jens.

Jeg synes registol-ideen var det smarteste som kom opp under hele seminaret. Det ville være en symbolsk tillitserklæring fra fondet, og en positiv markering av revir for regiyrket.

Vil du lese hele saken? Tegn abonnement og få siste nummer med på kjøpet:
ABONNEMENT

Foto: Trygve Allister Diesen uten registol på opptakene av Tyven, tyven.

Gi oss en stol!

Filmfondets seminar om regissørene rørte ikke ved der skoen trykker. Jens Liens krav på en registol bar i seg mer av hva seminaret burde handlet om, skriver Trygve Allister Diesen i Rushprints faste kommentarspalte Directors Cut.

Filmfondets seminar om regissørene rørte ikke ved der skoen trykker. Jens Liens krav på en registol bar i seg mer av hva seminaret burde handlet om, skriver Trygve Allister Diesen i Rushprints faste kommentarspalte Directors Cut.

Det burde være ren hallelujastemning i bransjen. Norske filmer går så det griner, kritikerne er i godlune og helt siden tidenes norske Cannes-suksess har det vel knapt gått en uke uten at minst én akseptabel filmpris kan settes på en regissør- eller produsenthylle et sted i kongeriket.

Med alt dette i mente hadde jeg virkelig gledet meg til den 14. september, og bransjeseminaret ”Yrke: regissør”. ”Fondet har skjønt tegninga”, tenkte jeg da invitasjonen kom. Fjorårets seminar om ”kvalitet” ble altså ikke bare etterfulgt av et strålende filmår, men også et nytt fokus på regissøren, etter årevis med produsentvinkling, eller ”profesjonalisering av filmbransjen”, som det vanligvis kalles.

Her blir det temperatur, tenkte jeg, og så for meg en oppløftende og opphetet filmdebatt etterfulgt av fingermat og vin. Men det hele ble dessverre en ganske slapp affære. Det var som om maten var fortært før seminaret – stemningen var mett helt fra morgenen av. Det meste som ble sagt hadde vi hørt før, og de som vi skulle diskutere yrket til, var jo ikke der. Det var flere aktive spillefilmregissører blant de inviterte på scenen enn blant de som satt i salen.

For alle dere som ikke var der – her i alle fall tre utsagn jeg syntes det var verdt å bite seg merke i:

1) – Den viktigste begrensningen sitter mellom våre egne ører, mente Erik Poppe. Vi regissører må våge mer, utfordre oss selv. Det synes jeg var ganske klokt sagt.

2) – Det første jeg ser på er hvem som er produsenten din, svarte langfilmkonsulent Ivar Køhn da han ble spurt om hva han først så på når han vurderte regissører. Det ble sagt med et smil, og var et av få utsagn med litt brodd i. Likevel forteller det mye om hvordan systemet fungerer, og det kan jo være greit å vite for oss regissører. Fondet vurderer først og fremst prosjekter, og forholder seg til produsenter, regissør-seminar eller ei.

3) – Fondet burde gi hver regissør som får produksjonsstøtte en registol, sa Jens Lien, og satte med det fingeren på noe av det seminaret kanskje burde handlet mer om. Hva betyr det rent praktisk at produsenten sitter med all økonomisk makt, i hvert fall i forhold til fondet? Det fører i alle fall ikke nødvendigvis til at regissører får eget kontor, egen assistent, eller annet som rent praktisk gjør regijobben enklere, påpekte Jens.

Jeg synes registol-ideen var det smarteste som kom opp under hele seminaret. Det ville være en symbolsk tillitserklæring fra fondet, og en positiv markering av revir for regiyrket.

Vil du lese hele saken? Tegn abonnement og få siste nummer med på kjøpet:
ABONNEMENT

Foto: Trygve Allister Diesen uten registol på opptakene av Tyven, tyven.

MENY