Den klassiske naturfilmen har få muligheter for produksjonsstøtte fra norske og nordiske støtteordninger. Dette betyr at den dokumentarfilmsjangeren som har absolutt flest seere her i landet har minst støttemuligheter. Nå har nettverket Norsk Naturfilmforum formulert et protestbrev til filmutvalget. Vi gjengir det her i noe forkortet utgave.
Den klassiske naturfilmen har få muligheter for produksjonsstøtte fra norske og nordiske støtteordninger. Dette betyr at den dokumentarfilmsjangeren som har absolutt flest seere her i landet har minst støttemuligheter. Nå har nettverket Norsk Naturfilmforum formulert et protestbrev til filmutvalget. Vi gjengir det her i noe forkortet utgave.
Om dokumentarfilmen generelt er et stebarn i norsk filmpolitikk, må naturfilmen være stebarnets stebarn. Den klassiske naturfilmen, der naturen selv og bare ville dyr er aktører , har omtrent ingen muligheter for produksjonsstøtte i norske og nordiske støtteordninger. Vi kjenner ikke til at noen produksjoner av dette slaget har fått midler gjennom Filmfondet de siste 6-7 år. Det samme gjelder nordiske kilder.
Norsk Filmfond spiller en nøkkelrolle i støtte til norsk filmproduksjon. Selv om vi ikke kan se at det er lagt noen føringer for det i mandatet, har naturfilmprosjekter konsekvent blitt avslått støtte når de er blitt behandlet av konsulentene. Natur og dyreliv kan aldri spille hovedrollen, dersom prosjektet skal ha noen muligheter. Konsulentene leter alltid etter menneskehistorier og fiksjonselementer i manus.
Litt lettere har det kanskje vært gjennom støttemulighetene i landsdelene, men også her er det ytterst få såkalte klassiske naturfilmer (uten menneske) som har fått støtte.
En film produsert av en de undertegnede produsenter har alltid hatt mellom 400 000 og 900 000 seere om den er vist på NRK. Dette betyr at den dokumentarfilmsjangeren som har absolutt flest seere her i landet har minst støttemuligheter (les: ingen).
Naturfilmproduksjon er svært tidkrevende. Det kreves utallige opptaksdager for å skildre historiene i naturen. Som regel settes av to opptaksår på en tung naturdokumentar, som en Natural World-film på BBC. Deres budsjetter ligger gjerne på rundt 5 mill. (ofte 8-12 mill) for en 50-minutter, mens vi er glade for en tidel. Kilden vår er nesten utelukkende et norsk TV-selskap, og de er ikke i stand til å gå høyere.
Stort potensial
Norsk natur byr på utallige historier for naturfilmer. Den lange kystlinjen og fjellene med tilhørende fauna er unik i europeisk sammenheng. Dette har også ført til at større utenlandske selskaper, som BBC, National Geographic osv, ofte kommer hit for å gjøre opptak til egne produksjoner. Vi har ikke så mange personer som er i stand til å gjøre tilsvarende, internasjonale produksjoner, men vi har noen. De har også blitt innleid av de nevnte, store selskapene til å bidra med delfunksjoner. Men både rekruttering, kunstnerisk utvikling og selve muligheten for å produsere ambisiøse naturfilmer i Norge, avhenger av brukbare støtteordninger over tid.
Det som har forundret oss, er at ingen i turistnæringen, politikere eller de med ansvar for markedsføringen av Norge har sett potensialet i å presentere norsk natur på TV-skjermene (eller lerretet) hjemme og ute, og de nye, digitale markedsmulighetene som kombinasjonen bredbåndnettsteder og naturfilm gir. Et godt produsert naturprogram kan nå millioner av seere verden over. Hva en slik markedsføring av norsk natur i prime time er verdt i kroner er vanskelig å beregne, men vi kan bare ane hva en TV-reklamekampanje ville koste. Dessuten er virkningen av implisitte, ikke markedsførte inntrykk og budskaper mer troverdig og dermed sterkere enn de betalte, markedsførte.
Hva bør gjøres?
For det første må konsulentene i Filmfondet gjennom mandat instrueres om ikke å utelukke naturfilmen i sine vurderinger. Vi ber ikke om øremerkede midler av noe slag, bare en endring i retning av større respekt for naturfilmen som sjanger og at disse prosjektene vurderes like seriøst som kortfilmer, samfunnsdokumentarer eller dokumentarer med fiksjonære trekk. Dette må uttrykkes skriftlig gjennom en kort oppramsing av hvilke sjangere som er støtteberettiget under konsulenten for TV-dokumentarer der naturfilmen mest naturlig hører hjemme.
For det andre foreslår vi at Kulturdepartementet tar initiativ til et samarbeid over departementgrensene – med tanke på å opprette en fast rutine der filmprosjekter innsendt som søknad til Filmfondet også blir vurdert med henblikk på markedsverdi for eksponering av Norge. Om den vurderes høy, oversendes prosjektet også til Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge må samtidig gjøres budsjettmessig og administrativt forberedt på et samarbeid med Filmfondet. Nøyaktig hvordan en slik rutine kan innarbeides og hvilke administrative grep som bør tas, overlates til utvalget og departementet å vurdere.
Noen vil kanskje raskt tenke på en uheldig kopling mellom kunstneriske og næringsmessige interesser, og at en finansiell kopling kan rokke ved en fri, kunstnerisk vurdering av prosjektet.
Vi tror ikke dette er en større fare enn at sponsorer ofte er inne i enkeltproduksjoner i dag. Innovasjon Norge blir også kontaktet jevnlig av produsenter med tanke på støtte. En langt større dreining av opprinnelig idé skjer i dag ved at manus endres i retning av hvilken sjanger som kan få støtte i Filmfondet. Dermed blir mennesker og fiksjonære trekk skrevet inn i den opprinnelig naturfilmen. Kanskje hadde Innovasjon Norge heller sett den opprinnelige, klassiske naturfilmen realisert. Den hadde trolig også hatt større salgsmuligheter i utlandet (der de helst ikke vil ha for mye norsk synk-prat på lerret eller i ruta!).
Med håp om lysere oppvekst for stebarnets stebarn, hilser vi
CORAX FILM AS v/Magne H. Sleire
SEEWOODFILM AS v/Gunnar O. Nilsen
SKUGGSJÅ AS v/Kjell M. Derås
HUBRO AS v/Hans Petter Sundal
NATURFAKTA v/Egil Lund
NATURBILDER v/Arne Nævra
Norsk Naturfilmforum
ved NaturBilder
www.naturbilder.no
Den klassiske naturfilmen har få muligheter for produksjonsstøtte fra norske og nordiske støtteordninger. Dette betyr at den dokumentarfilmsjangeren som har absolutt flest seere her i landet har minst støttemuligheter. Nå har nettverket Norsk Naturfilmforum formulert et protestbrev til filmutvalget. Vi gjengir det her i noe forkortet utgave.
Den klassiske naturfilmen har få muligheter for produksjonsstøtte fra norske og nordiske støtteordninger. Dette betyr at den dokumentarfilmsjangeren som har absolutt flest seere her i landet har minst støttemuligheter. Nå har nettverket Norsk Naturfilmforum formulert et protestbrev til filmutvalget. Vi gjengir det her i noe forkortet utgave.
Om dokumentarfilmen generelt er et stebarn i norsk filmpolitikk, må naturfilmen være stebarnets stebarn. Den klassiske naturfilmen, der naturen selv og bare ville dyr er aktører , har omtrent ingen muligheter for produksjonsstøtte i norske og nordiske støtteordninger. Vi kjenner ikke til at noen produksjoner av dette slaget har fått midler gjennom Filmfondet de siste 6-7 år. Det samme gjelder nordiske kilder.
Norsk Filmfond spiller en nøkkelrolle i støtte til norsk filmproduksjon. Selv om vi ikke kan se at det er lagt noen føringer for det i mandatet, har naturfilmprosjekter konsekvent blitt avslått støtte når de er blitt behandlet av konsulentene. Natur og dyreliv kan aldri spille hovedrollen, dersom prosjektet skal ha noen muligheter. Konsulentene leter alltid etter menneskehistorier og fiksjonselementer i manus.
Litt lettere har det kanskje vært gjennom støttemulighetene i landsdelene, men også her er det ytterst få såkalte klassiske naturfilmer (uten menneske) som har fått støtte.
En film produsert av en de undertegnede produsenter har alltid hatt mellom 400 000 og 900 000 seere om den er vist på NRK. Dette betyr at den dokumentarfilmsjangeren som har absolutt flest seere her i landet har minst støttemuligheter (les: ingen).
Naturfilmproduksjon er svært tidkrevende. Det kreves utallige opptaksdager for å skildre historiene i naturen. Som regel settes av to opptaksår på en tung naturdokumentar, som en Natural World-film på BBC. Deres budsjetter ligger gjerne på rundt 5 mill. (ofte 8-12 mill) for en 50-minutter, mens vi er glade for en tidel. Kilden vår er nesten utelukkende et norsk TV-selskap, og de er ikke i stand til å gå høyere.
Stort potensial
Norsk natur byr på utallige historier for naturfilmer. Den lange kystlinjen og fjellene med tilhørende fauna er unik i europeisk sammenheng. Dette har også ført til at større utenlandske selskaper, som BBC, National Geographic osv, ofte kommer hit for å gjøre opptak til egne produksjoner. Vi har ikke så mange personer som er i stand til å gjøre tilsvarende, internasjonale produksjoner, men vi har noen. De har også blitt innleid av de nevnte, store selskapene til å bidra med delfunksjoner. Men både rekruttering, kunstnerisk utvikling og selve muligheten for å produsere ambisiøse naturfilmer i Norge, avhenger av brukbare støtteordninger over tid.
Det som har forundret oss, er at ingen i turistnæringen, politikere eller de med ansvar for markedsføringen av Norge har sett potensialet i å presentere norsk natur på TV-skjermene (eller lerretet) hjemme og ute, og de nye, digitale markedsmulighetene som kombinasjonen bredbåndnettsteder og naturfilm gir. Et godt produsert naturprogram kan nå millioner av seere verden over. Hva en slik markedsføring av norsk natur i prime time er verdt i kroner er vanskelig å beregne, men vi kan bare ane hva en TV-reklamekampanje ville koste. Dessuten er virkningen av implisitte, ikke markedsførte inntrykk og budskaper mer troverdig og dermed sterkere enn de betalte, markedsførte.
Hva bør gjøres?
For det første må konsulentene i Filmfondet gjennom mandat instrueres om ikke å utelukke naturfilmen i sine vurderinger. Vi ber ikke om øremerkede midler av noe slag, bare en endring i retning av større respekt for naturfilmen som sjanger og at disse prosjektene vurderes like seriøst som kortfilmer, samfunnsdokumentarer eller dokumentarer med fiksjonære trekk. Dette må uttrykkes skriftlig gjennom en kort oppramsing av hvilke sjangere som er støtteberettiget under konsulenten for TV-dokumentarer der naturfilmen mest naturlig hører hjemme.
For det andre foreslår vi at Kulturdepartementet tar initiativ til et samarbeid over departementgrensene – med tanke på å opprette en fast rutine der filmprosjekter innsendt som søknad til Filmfondet også blir vurdert med henblikk på markedsverdi for eksponering av Norge. Om den vurderes høy, oversendes prosjektet også til Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge må samtidig gjøres budsjettmessig og administrativt forberedt på et samarbeid med Filmfondet. Nøyaktig hvordan en slik rutine kan innarbeides og hvilke administrative grep som bør tas, overlates til utvalget og departementet å vurdere.
Noen vil kanskje raskt tenke på en uheldig kopling mellom kunstneriske og næringsmessige interesser, og at en finansiell kopling kan rokke ved en fri, kunstnerisk vurdering av prosjektet.
Vi tror ikke dette er en større fare enn at sponsorer ofte er inne i enkeltproduksjoner i dag. Innovasjon Norge blir også kontaktet jevnlig av produsenter med tanke på støtte. En langt større dreining av opprinnelig idé skjer i dag ved at manus endres i retning av hvilken sjanger som kan få støtte i Filmfondet. Dermed blir mennesker og fiksjonære trekk skrevet inn i den opprinnelig naturfilmen. Kanskje hadde Innovasjon Norge heller sett den opprinnelige, klassiske naturfilmen realisert. Den hadde trolig også hatt større salgsmuligheter i utlandet (der de helst ikke vil ha for mye norsk synk-prat på lerret eller i ruta!).
Med håp om lysere oppvekst for stebarnets stebarn, hilser vi
CORAX FILM AS v/Magne H. Sleire
SEEWOODFILM AS v/Gunnar O. Nilsen
SKUGGSJÅ AS v/Kjell M. Derås
HUBRO AS v/Hans Petter Sundal
NATURFAKTA v/Egil Lund
NATURBILDER v/Arne Nævra
Norsk Naturfilmforum
ved NaturBilder
www.naturbilder.no
