De eksterne holdes utenfor

NRK sikter mot 30 % egenproduksjon i den nye TV-kanalen for barn. Det eksterne produksjonsmiljøet krever sin del av kaka, men programsjef Kalle Fürst legger foreløpig en demper på forventningene.

NRK sikter mot 30 % egenproduksjon i den nye TV-kanalen for barn. Det eksterne produksjonsmiljøet krever sin del av kaka, men programsjef Kalle Fürst legger foreløpig en demper på forventningene.

Den nye kanalen har NRK3 som arbeidstittel og skal være en ren barne-TV-kanal. Det tas sikte på å sende barneprogrammer i digitalt bakkenett fra kl. seks om morgenen til kl. sju om kvelden, med oppstart tidligst november neste år. Kanalen skal representere et kvalitetskontrollert alternativ til de utenlandske kanalene som retter seg mot barn, og vil, foruten egenproduksjonen, basere seg på innkjøpte serier og repriser. Men hva det eksterne produksjonsmiljøet skal bidra med er uklart.

–Vi forventer at det eksterne produksjonsmiljøet inviteres med, sier Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen.

– Vi støtter etableringen av en egen barnekanal, ikke minst fordi vi forventer at det vil smitte av på produksjonsmiljøet utenfor. Minst samme andel som nå må legges ut. NRK har stor egenproduksjon og bør generelt legge ut mer til ekstern produksjon. Rent kulturpolitisk er det viktig at innhold for barn produseres i Norge. Vi har et barnesyn her som er annerledes her enn i andre land. Barn i norsk fjernsyn er mer aktive hovedfigurer, og vi har en god tradisjon innen både barnefilm og -TV som det er viktig å utvikle og forsterke.

Men programsjef Kalle Fürst legger foreløpig en demper på forventningene i produksjonsmiljøet.

– Fordelingen kommer an på hva vi får av penger, sier Fürst, som har anslått at 30 % av kanalens totale innhold skal egenproduseres, inkludert det som settes ut.

– Vi har et håp om at 10 % vil gå til det eksterne miljøet, og det kan vi få til hvis vi får 60 millioner i budsjett. Men hvis vi får bare 50 millioner, går mesteparten til strukturen dessverre. I dag har vi en egenproduksjon på 40-45 %, inkludert det som er produsert eksternt. Når vi øker sendeflaten blir det uansett begrenset. Inkludert påslag i lisens snakker vi altså 50-60 millioner. Se på BBC som har to kanaler (CBeebies og BBCKids, journ.anm.), de har for eksempel et budsjett på 3,2 milliarder, altså like mye som vi har totalt i NRK. Store, nye dramaserier er dyrt å produsere, en julekalender koster for eksempel halvparten av hele budsjettet. Så økningen blir dessverre ikke i den type produksjoner, heller i rammeproduksjoner som ”Kykelikokos” og ”Sommermorgen”. Vi diskuterer med Danmark og Sverige om å lage magasinprogram for barn med samme manus og location hvor programlederne varierer mellom de ulike landene. Det vil også lette presset på programlederne.

De eksterne holdes utenfor

NRK sikter mot 30 % egenproduksjon i den nye TV-kanalen for barn. Det eksterne produksjonsmiljøet krever sin del av kaka, men programsjef Kalle Fürst legger foreløpig en demper på forventningene.

NRK sikter mot 30 % egenproduksjon i den nye TV-kanalen for barn. Det eksterne produksjonsmiljøet krever sin del av kaka, men programsjef Kalle Fürst legger foreløpig en demper på forventningene.

Den nye kanalen har NRK3 som arbeidstittel og skal være en ren barne-TV-kanal. Det tas sikte på å sende barneprogrammer i digitalt bakkenett fra kl. seks om morgenen til kl. sju om kvelden, med oppstart tidligst november neste år. Kanalen skal representere et kvalitetskontrollert alternativ til de utenlandske kanalene som retter seg mot barn, og vil, foruten egenproduksjonen, basere seg på innkjøpte serier og repriser. Men hva det eksterne produksjonsmiljøet skal bidra med er uklart.

–Vi forventer at det eksterne produksjonsmiljøet inviteres med, sier Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen.

– Vi støtter etableringen av en egen barnekanal, ikke minst fordi vi forventer at det vil smitte av på produksjonsmiljøet utenfor. Minst samme andel som nå må legges ut. NRK har stor egenproduksjon og bør generelt legge ut mer til ekstern produksjon. Rent kulturpolitisk er det viktig at innhold for barn produseres i Norge. Vi har et barnesyn her som er annerledes her enn i andre land. Barn i norsk fjernsyn er mer aktive hovedfigurer, og vi har en god tradisjon innen både barnefilm og -TV som det er viktig å utvikle og forsterke.

Men programsjef Kalle Fürst legger foreløpig en demper på forventningene i produksjonsmiljøet.

– Fordelingen kommer an på hva vi får av penger, sier Fürst, som har anslått at 30 % av kanalens totale innhold skal egenproduseres, inkludert det som settes ut.

– Vi har et håp om at 10 % vil gå til det eksterne miljøet, og det kan vi få til hvis vi får 60 millioner i budsjett. Men hvis vi får bare 50 millioner, går mesteparten til strukturen dessverre. I dag har vi en egenproduksjon på 40-45 %, inkludert det som er produsert eksternt. Når vi øker sendeflaten blir det uansett begrenset. Inkludert påslag i lisens snakker vi altså 50-60 millioner. Se på BBC som har to kanaler (CBeebies og BBCKids, journ.anm.), de har for eksempel et budsjett på 3,2 milliarder, altså like mye som vi har totalt i NRK. Store, nye dramaserier er dyrt å produsere, en julekalender koster for eksempel halvparten av hele budsjettet. Så økningen blir dessverre ikke i den type produksjoner, heller i rammeproduksjoner som ”Kykelikokos” og ”Sommermorgen”. Vi diskuterer med Danmark og Sverige om å lage magasinprogram for barn med samme manus og location hvor programlederne varierer mellom de ulike landene. Det vil også lette presset på programlederne.

MENY