Etter mye fram og tilbake er det klart for europeisk premiere på Petter Næss’ amerikanske film Mozart and the Whale. Næss og fotograf Svein Krøvel forteller her om den spesielle erfaringen det var å skyte filmen i USA og om enkelte samarbeidsproblemer med produsentene.
Etter mye fram og tilbake er det klart for europeisk premiere på Petter Næss’ amerikanske film Mozart and the Whale. Næss og fotograf Svein Krøvel forteller her om den spesielle erfaringen det var å skyte filmen i USA og om enkelte samarbeidsproblemer med produsentene.
Mozart and the Whale, som ble innspilt for snart tre år siden, fikk gode kritikker i USA, men ble, som rapportert her i Rushprint, hemmet av produsentenes overkjøring av regissørens ønsker. Blant annet ble det lagt på en annen og ”lysere” type musikk enn hva Næss hadde ønsket, kunne Næss fortelle da han og fotograf Svein Krøvel deltok på Blått Lerret. Det var også en av årsakene til at stjernen Josh Hartnett en periode vegret seg for å promotere filmen som han har hovedrollen i og høstet mange lovord for.
Næss er likevel tilfreds med filmen, og kunne fortelle at manuset, som er skrevet av Oscarvinner Ron Bass, var dramatisk og emosjonelt på en måte han likte.
– Vi møter et par som lider av det såkalte Aspergers syndrom. De forsøker å få forholdet til å funke, men autismen gjør det til en enda større utfordring enn det ville vært for et ”normalt” par. De har problemer med fysisk kontakt, øyekontakt og sosiale konvensjoner, men er samtidig klar over sitt problem.
Selv om han ikke har hatt final cut, er Næss likevel fornøyd med filmen. Og han synes erfaringen fra amerikansk film har vært verdifull, selv om den også var frustrerende. Amerikansk og norsk film kan være to forskjellige verdener.
– Vi fikk lov til å klippe filmen her hjemme, men når man sender siste klipp over til USA, så tar de over. På rulleteksten står det oppført 11 produsenter – mange av dem er finansiører som gjerne vil ha et ord med i laget. Når de i tillegg får en to-tre testvisninger å lene seg på, der publikum slipper til med sine meninger om filmen, blir det helt sinnssykt. Da tar de testpublikummets oppfatninger til inntekt for sine meninger, og man kommer ikke videre på noen konstruktiv måte. Det kan forringe et produkt når man er livredd for ikke å tekkes en bestemt del av kinopublikummet. Man snakker med andre ord ikke om den filmen man har lyst til å lage, men derimot om den filmen publikum vil ha. Det er selvsagt viktig at filmen når et publikum, men det blir frustrerende når man skal gjette seg til hva publikum måtte mene til enhver tid.
Opplev Petter Næss og Svein Krøvel fortelle om innspillingen av Mozart and the whale: BLÅTT LERRET WEB-TV
Foto: Svein Krøvel og Petter Næss
Etter mye fram og tilbake er det klart for europeisk premiere på Petter Næss’ amerikanske film Mozart and the Whale. Næss og fotograf Svein Krøvel forteller her om den spesielle erfaringen det var å skyte filmen i USA og om enkelte samarbeidsproblemer med produsentene.
Etter mye fram og tilbake er det klart for europeisk premiere på Petter Næss’ amerikanske film Mozart and the Whale. Næss og fotograf Svein Krøvel forteller her om den spesielle erfaringen det var å skyte filmen i USA og om enkelte samarbeidsproblemer med produsentene.
Mozart and the Whale, som ble innspilt for snart tre år siden, fikk gode kritikker i USA, men ble, som rapportert her i Rushprint, hemmet av produsentenes overkjøring av regissørens ønsker. Blant annet ble det lagt på en annen og ”lysere” type musikk enn hva Næss hadde ønsket, kunne Næss fortelle da han og fotograf Svein Krøvel deltok på Blått Lerret. Det var også en av årsakene til at stjernen Josh Hartnett en periode vegret seg for å promotere filmen som han har hovedrollen i og høstet mange lovord for.
Næss er likevel tilfreds med filmen, og kunne fortelle at manuset, som er skrevet av Oscarvinner Ron Bass, var dramatisk og emosjonelt på en måte han likte.
– Vi møter et par som lider av det såkalte Aspergers syndrom. De forsøker å få forholdet til å funke, men autismen gjør det til en enda større utfordring enn det ville vært for et ”normalt” par. De har problemer med fysisk kontakt, øyekontakt og sosiale konvensjoner, men er samtidig klar over sitt problem.
Selv om han ikke har hatt final cut, er Næss likevel fornøyd med filmen. Og han synes erfaringen fra amerikansk film har vært verdifull, selv om den også var frustrerende. Amerikansk og norsk film kan være to forskjellige verdener.
– Vi fikk lov til å klippe filmen her hjemme, men når man sender siste klipp over til USA, så tar de over. På rulleteksten står det oppført 11 produsenter – mange av dem er finansiører som gjerne vil ha et ord med i laget. Når de i tillegg får en to-tre testvisninger å lene seg på, der publikum slipper til med sine meninger om filmen, blir det helt sinnssykt. Da tar de testpublikummets oppfatninger til inntekt for sine meninger, og man kommer ikke videre på noen konstruktiv måte. Det kan forringe et produkt når man er livredd for ikke å tekkes en bestemt del av kinopublikummet. Man snakker med andre ord ikke om den filmen man har lyst til å lage, men derimot om den filmen publikum vil ha. Det er selvsagt viktig at filmen når et publikum, men det blir frustrerende når man skal gjette seg til hva publikum måtte mene til enhver tid.
Opplev Petter Næss og Svein Krøvel fortelle om innspillingen av Mozart and the whale: BLÅTT LERRET WEB-TV
Foto: Svein Krøvel og Petter Næss
