– De er ikke særlig bundet av hemninger, og er frie på en misunnelsesverdig måte, forteller Gunhild Asting om intervjuobjektene i sin kinodokumentar It’s Hard to be a Rock’n Roller.
– De er ikke særlig bundet av hemninger, og er frie på en misunnelsesverdig måte, forteller Gunhild Asting om intervjuobjektene i sin kinodokumentar It’s Hard to be a Rock’n Roller.
Gunhild Asting (foto) hadde ikke på forhånd bestemt seg for å lage film om et band med psykisk utviklingshemmede. Hun ble kjent med bandet Merkesteinane mens hun studerte ved høyskolen og jobbet som leder av dokumentarfilmfestivalen i Volda.
– Jeg har selv mye glede av musikk, og har tidligere jobbet i en musikkgruppe med barn med Downs syndrom. Da jeg møtte menneskene i Merkesteinane følte jeg intuitivt at jeg måtte lage film om dem.
Bandet består av ti veldig forskjellige personligheter, med ulike drømmer og ulik musikksmak – alt fra salmer til hardrock.
– De gleder seg over veldig mye forskjellig musikk, og det er spennende at det er rom for så stort mangfold i ett og samme band.
Asting valgte å lage eksamensfilmen sin om bandet, og denne erfaringen ble i realiteten et grundig forarbeid til langfilmen. Tor Heine skilte seg fort ut som en suveren hovedkarakter for filmen, med sine ambisiøse planer om å få i gang en solokarriere.
– Han fascinerte meg. Det er så mye driv i ham, han har en enorm trang til å fortelle og spille sin egen musikk.
Filmen belyser hvordan Tor Heines mål ble en utfordring for bandets samhørighet. De andre bandmedlemmene ville ikke at han skulle slutte, og lederne var bekymret for at ambisjonene hans var så store at han lett kunne bli skuffet.
– Jeg synes det er åpenbart at Tor Heine har musikalsk talent, og det var en viktig forutsetning for filmen. Det handler om å bli akseptert som den man er, og å våge å sette ord på drømmene sine. Jeg skulle ønske flere kunne gjøre det. Tor Heine er for meg et inspirerende eksempel.
Vil du lese hele saken? Tegn abonnement her:
ABONNEMENT
Foto av Guro Rugstad Jenssen
– De er ikke særlig bundet av hemninger, og er frie på en misunnelsesverdig måte, forteller Gunhild Asting om intervjuobjektene i sin kinodokumentar It’s Hard to be a Rock’n Roller.
Gunhild Asting (foto) hadde ikke på forhånd bestemt seg for å lage film om et band med psykisk utviklingshemmede. Hun ble kjent med bandet Merkesteinane mens hun studerte ved høyskolen og jobbet som leder av dokumentarfilmfestivalen i Volda.
– Jeg har selv mye glede av musikk, og har tidligere jobbet i en musikkgruppe med barn med Downs syndrom. Da jeg møtte menneskene i Merkesteinane følte jeg intuitivt at jeg måtte lage film om dem.
Bandet består av ti veldig forskjellige personligheter, med ulike drømmer og ulik musikksmak – alt fra salmer til hardrock.
– De gleder seg over veldig mye forskjellig musikk, og det er spennende at det er rom for så stort mangfold i ett og samme band.
Asting valgte å lage eksamensfilmen sin om bandet, og denne erfaringen ble i realiteten et grundig forarbeid til langfilmen. Tor Heine skilte seg fort ut som en suveren hovedkarakter for filmen, med sine ambisiøse planer om å få i gang en solokarriere.
– Han fascinerte meg. Det er så mye driv i ham, han har en enorm trang til å fortelle og spille sin egen musikk.
Filmen belyser hvordan Tor Heines mål ble en utfordring for bandets samhørighet. De andre bandmedlemmene ville ikke at han skulle slutte, og lederne var bekymret for at ambisjonene hans var så store at han lett kunne bli skuffet.
– Jeg synes det er åpenbart at Tor Heine har musikalsk talent, og det var en viktig forutsetning for filmen. Det handler om å bli akseptert som den man er, og å våge å sette ord på drømmene sine. Jeg skulle ønske flere kunne gjøre det. Tor Heine er for meg et inspirerende eksempel.
Vil du lese hele saken? Tegn abonnement her:
ABONNEMENT
Foto av Guro Rugstad Jenssen